Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) lanserte i samarbeid med flere statlige aktører en omfattende rapport om utnyttelsen av såkalte grå arealer. Det nye nasjonale kartet over såkalte grå arealer skal gjøre det lettere å gjenbruke områder til boliger, næring eller energiproduksjon.
-min.JPG)
Infrastruktur og parkeringsplasser representerer også grå arealer. Foto: Roger Hagen / Applausen
Målet med verktøyet er å redusere den omfattende nedbyggingen av sårbar natur og verdifull jordbruksjord i Norge. Tjenesten gjør det nå mulig for kommuner og utbyggere å visualisere nøyaktig hvor disse menneskeskapte og allerede påvirkede arealene befinner seg.
For å bistå landets kommuner og kommersielle utbyggere med å identifisere potensielle transformasjonsområder, har Miljødirektoratet, Statens kartverk, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) i fellesskap utviklet det nye nasjonale kartet. Den aller første versjonen av dette digitale kartverktøyet ble lansert i desember 2025. Kartet er i dag tilgjengelig for offentligheten og planleggere blant annet gjennom NIBIOs egen kartportal, Kilden.
Forsker Svein Olav Krøgli ved NIBIO understreker den strategiske betydningen av at planleggere får denne oversikten tilgjengelig i sine prosesser:
– Dette er et viktig skritt mot en mer kunnskapsbasert arealpolitikk. Nå kan planleggere se hvor det finnes arealer som kan egne seg for transformasjon, enten til boliger, næringsliv, eller kanskje andre formål som grøntarealer eller solenergiproduksjon.
Bakgrunnen for prosjektet er den vedvarende og utfordrende nedbyggingen av norske naturressurser. Norge har internasjonalt forpliktet seg til å stanse alt tap av natur innen år 2030. Likevel viser dagens utviklingstrender at den fysiske nedbyggingen av uberørte naturarealer fortsetter i høyt tempo, noe som påfører det biologiske mangfoldet varig skade.
Rapporten slår fast at det å flytte utbyggingsprosjekter over på jordbruksarealer heller ikke er en holdbar eller akseptabel løsning for samfunnet. Dyrket mark som går tapt til fordel for bolig- eller næringsformål, svekker landets samlede evne til egen matproduksjon, noe som i neste instans utgjør en direkte trussel mot den nasjonale totalberedskapen.
Nye tallmaterialer fra Statistisk sentralbyrå viser samtidig at de arealene som defineres som grå arealer i Norge, øker med hele 40 kvadratkilometer hvert eneste år.
Svein Olav Krøgli mener disse områdene rommer uutnyttede muligheter:
– Mange av disse arealene representerer en lite brukt ressurs i norsk arealpolitikk. Ved å utnytte dem bedre, kan vi redusere behovet for å bygge ned natur og dyrket mark.
Industriområder, solparker og komplekse begrensninger
Grå arealer omfatter en lang rekke ulike landskapstyper. Dette inkluderer blant annet eksisterende infrastruktur og store parkeringsplasser. Disse arealene kan enten restaureres tilbake til opprinnelige natur- og landbruksområder, eller de kan transformeres til helt nye formål.
Den ferske rapporten peker på at inngående kunnskap om arealenes historiske og tidligere bruk er helt avgjørende for å kunne vurdere hvilke transformasjoner som faktisk er gjennomførbare på de spesifikke stedene.
Avdelingsleder Wenche Dramstad i NIBIO forklarer at tidligere industriarealer kan gjenbrukes på kreative måter for å spare urørt natur:
– Ikke alle grå arealer egner seg for boliger eller næringsliv, men det er mange eksempler på at for eksempel tidligere industriarealer kan brukes til grøntområder, parker eller energiproduksjon. Nedlagte industriområder kan omdannes til solparker, noe som allerede skjer i land som Tyskland og Nederland. Vi ser også at gjenbruk av grå arealer kan redusere behovet for ny infrastruktur og dermed klimagassutslipp.
Gjenbruken av arealer er imidlertid ikke uten administrative, praktiske eller økonomiske hindringer. Det påpekes at det langt fra alltid er en enkel oppgave å ta i bruk slike modifiserte områder.
Visse arealer kan være sterkt forurenset etter tidligere tiders industriell aktivitet, mens andre områder er lokalisert geografisk i regioner med generelt lav økonomisk aktivitet og lite utbyggingspress. En annen faktor er at enkelte grå arealer som har ligget brakk i lengre perioder, over tid kan ha utviklet helt unike, lokale naturtyper som har blitt viktige levesteder for sjeldne og truede arter.
I tillegg kommer hensynet til verne interesser og etiske begrensninger. Wenche Dramstad presiserer hvilke typer områder som må holdes helt utenom slike transformasjons planer:
– Noen av de grå arealene vil være uegnet for restaurering eller transformasjon, for eksempel gravlunder, minnesmerker eller kulturminner.
Fremtidig videreutvikling av kartgrunnlaget
Det nye kartdatasettet gir i dag planleggere og myndigheter et bedre utgangspunkt for å kunne føre en betydelig smartere og mer arealgjerrig politikk i årene som kommer. Den nåværende førstegangsversjonen av det nasjonale kartet gir konkret informasjon om utbredelsen av de grå arealene basert på gjeldende definisjoner, i tillegg til å spesifisere hvor stor andel av arealene som er fysisk bebygd og hvor mye som utgjøres av eksisterende grønnstruktur.
Forskerne ser likevel klare behov for å utvikle verktøyet videre slik at det blir enda mer presist. Svein Olav Krøgli forklarer hva som gjenstår for å optimalisere kartet som et praktisk verktøy:
– Vi ser at det kan være nyttig med en større grad av differensiering mellom de grå arealene. Ytterligere informasjon kan legges til de grå kartfigurene, som bygningsmassen eller arealenes grunnforhold der de er kjent. Data om terreng eller naturrisiko kan være viktig. Kart over grå arealer kan berikes med tilleggsinformasjon som gjør det lettere å vurdere arealenes egnethet for ulike former for framtidig arealbruk. Dette kan gjøres ved å legge til sentrale egenskaper ved de enkelte grå arealene i datasettet.
Arbeidet med å styrke kartet over de grå arealene vil ikke foregå i et vakuum. Det må ses i direkte sammenheng med flere andre databaser og kunnskapsverktøy som enten er under utvikling eller som nylig har blitt lansert.
Dette gjelder blant annet det nasjonale grunnkartet for arealregnskap, detaljerte kart over grønnstruktur, kart over eksisterende arealreserver for fremtidig utbygging, samt spesialkart som identifiserer forringet natur med et dokumentert restaureringspotensial. Målet er at disse verktøyene samlet skal gi norske beslutningstakere og kommuner det nødvendige grunnlaget for å stanse tapet av uerstattelig natur.
Målet med verktøyet er å redusere den omfattende nedbyggingen av sårbar natur og verdifull jordbruksjord i Norge. Tjenesten gjør det nå mulig for kommuner og utbyggere å visualisere nøyaktig hvor disse menneskeskapte og allerede påvirkede arealene befinner seg.
For å bistå landets kommuner og kommersielle utbyggere med å identifisere potensielle transformasjonsområder, har Miljødirektoratet, Statens kartverk, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) i fellesskap utviklet det nye nasjonale kartet. Den aller første versjonen av dette digitale kartverktøyet ble lansert i desember 2025. Kartet er i dag tilgjengelig for offentligheten og planleggere blant annet gjennom NIBIOs egen kartportal, Kilden.
Forsker Svein Olav Krøgli ved NIBIO understreker den strategiske betydningen av at planleggere får denne oversikten tilgjengelig i sine prosesser:
– Dette er et viktig skritt mot en mer kunnskapsbasert arealpolitikk. Nå kan planleggere se hvor det finnes arealer som kan egne seg for transformasjon, enten til boliger, næringsliv, eller kanskje andre formål som grøntarealer eller solenergiproduksjon.
Bakgrunnen for prosjektet er den vedvarende og utfordrende nedbyggingen av norske naturressurser. Norge har internasjonalt forpliktet seg til å stanse alt tap av natur innen år 2030. Likevel viser dagens utviklingstrender at den fysiske nedbyggingen av uberørte naturarealer fortsetter i høyt tempo, noe som påfører det biologiske mangfoldet varig skade.
Rapporten slår fast at det å flytte utbyggingsprosjekter over på jordbruksarealer heller ikke er en holdbar eller akseptabel løsning for samfunnet. Dyrket mark som går tapt til fordel for bolig- eller næringsformål, svekker landets samlede evne til egen matproduksjon, noe som i neste instans utgjør en direkte trussel mot den nasjonale totalberedskapen.
Nye tallmaterialer fra Statistisk sentralbyrå viser samtidig at de arealene som defineres som grå arealer i Norge, øker med hele 40 kvadratkilometer hvert eneste år.
Svein Olav Krøgli mener disse områdene rommer uutnyttede muligheter:
– Mange av disse arealene representerer en lite brukt ressurs i norsk arealpolitikk. Ved å utnytte dem bedre, kan vi redusere behovet for å bygge ned natur og dyrket mark.
Industriområder, solparker og komplekse begrensninger
Grå arealer omfatter en lang rekke ulike landskapstyper. Dette inkluderer blant annet eksisterende infrastruktur og store parkeringsplasser. Disse arealene kan enten restaureres tilbake til opprinnelige natur- og landbruksområder, eller de kan transformeres til helt nye formål.
Den ferske rapporten peker på at inngående kunnskap om arealenes historiske og tidligere bruk er helt avgjørende for å kunne vurdere hvilke transformasjoner som faktisk er gjennomførbare på de spesifikke stedene.
Avdelingsleder Wenche Dramstad i NIBIO forklarer at tidligere industriarealer kan gjenbrukes på kreative måter for å spare urørt natur:
– Ikke alle grå arealer egner seg for boliger eller næringsliv, men det er mange eksempler på at for eksempel tidligere industriarealer kan brukes til grøntområder, parker eller energiproduksjon. Nedlagte industriområder kan omdannes til solparker, noe som allerede skjer i land som Tyskland og Nederland. Vi ser også at gjenbruk av grå arealer kan redusere behovet for ny infrastruktur og dermed klimagassutslipp.
Gjenbruken av arealer er imidlertid ikke uten administrative, praktiske eller økonomiske hindringer. Det påpekes at det langt fra alltid er en enkel oppgave å ta i bruk slike modifiserte områder.
Visse arealer kan være sterkt forurenset etter tidligere tiders industriell aktivitet, mens andre områder er lokalisert geografisk i regioner med generelt lav økonomisk aktivitet og lite utbyggingspress. En annen faktor er at enkelte grå arealer som har ligget brakk i lengre perioder, over tid kan ha utviklet helt unike, lokale naturtyper som har blitt viktige levesteder for sjeldne og truede arter.
I tillegg kommer hensynet til verne interesser og etiske begrensninger. Wenche Dramstad presiserer hvilke typer områder som må holdes helt utenom slike transformasjons planer:
– Noen av de grå arealene vil være uegnet for restaurering eller transformasjon, for eksempel gravlunder, minnesmerker eller kulturminner.
Fremtidig videreutvikling av kartgrunnlaget
Det nye kartdatasettet gir i dag planleggere og myndigheter et bedre utgangspunkt for å kunne føre en betydelig smartere og mer arealgjerrig politikk i årene som kommer. Den nåværende førstegangsversjonen av det nasjonale kartet gir konkret informasjon om utbredelsen av de grå arealene basert på gjeldende definisjoner, i tillegg til å spesifisere hvor stor andel av arealene som er fysisk bebygd og hvor mye som utgjøres av eksisterende grønnstruktur.
Forskerne ser likevel klare behov for å utvikle verktøyet videre slik at det blir enda mer presist. Svein Olav Krøgli forklarer hva som gjenstår for å optimalisere kartet som et praktisk verktøy:
– Vi ser at det kan være nyttig med en større grad av differensiering mellom de grå arealene. Ytterligere informasjon kan legges til de grå kartfigurene, som bygningsmassen eller arealenes grunnforhold der de er kjent. Data om terreng eller naturrisiko kan være viktig. Kart over grå arealer kan berikes med tilleggsinformasjon som gjør det lettere å vurdere arealenes egnethet for ulike former for framtidig arealbruk. Dette kan gjøres ved å legge til sentrale egenskaper ved de enkelte grå arealene i datasettet.
Arbeidet med å styrke kartet over de grå arealene vil ikke foregå i et vakuum. Det må ses i direkte sammenheng med flere andre databaser og kunnskapsverktøy som enten er under utvikling eller som nylig har blitt lansert.
Dette gjelder blant annet det nasjonale grunnkartet for arealregnskap, detaljerte kart over grønnstruktur, kart over eksisterende arealreserver for fremtidig utbygging, samt spesialkart som identifiserer forringet natur med et dokumentert restaureringspotensial. Målet er at disse verktøyene samlet skal gi norske beslutningstakere og kommuner det nødvendige grunnlaget for å stanse tapet av uerstattelig natur.
Laget av ScaleFlow.
.jpg)
