Julaften i Nordlandet kirke samlet flere generasjoner til høytidsgudstjeneste. I sin preken la sokneprest Lars Ove Skaret vekt på omstendighetene rundt Jesu fødsel, og på kjærligheten som Guds valgte kraft. Musikalsk bidro Nordmøre Ungdomskor med sanger som "When You Wish Upon a Star", som ga gudstjenesten et samtidsnært og åpent uttrykk.
Sokneprest Lars Ove Skaret. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementNordlandet kirke var godt fylt julaften. Benkeradene rommet både faste kirkegjengere og familier som først og fremst finner veien hit til høytidene.
Den musikalske delen fikk en sentral plass da Nordmøre Ungdomskor blant annet fremførte When You Wish Upon a Star. Sangen er nok mest kjent fra Disneyklassikeren de fleste har et forhold til på julaften, og skapte en tydelig kontrast til de bibelske tekstene, men fungerte samtidig godt som en bro mellom juleevangeliets fortelling og samtidens språk og referanser.
I sin preken tok sokneprest Lars Ove Skaret utgangspunkt i Maria og hennes situasjon før Jesu fødsel. Innledningen la vekt på de konkrete og menneskelige sidene ved fortellingen, og på at rammen rundt Jesu komme til verden var langt fra ærefull i samtidens øyne.
– «Maria, hun var en tenåringsjente, som hadde blitt gravid før hun var gift. Og selv med den kunnskapen om hva som skulle skje om ni måneder, hadde hun foretatt seg mot», sa Skaret, og viste til at julefortellingen ofte romantiseres i ettertid.
Videre ble det understreket at englebesøket og løftet om noe stort ikke nødvendigvis gjorde situasjonen lettere i praksis.
– «Selv om Maria hadde fått et fantastisk besøk av en engel, og det hele startet der, så hadde det heller sikkert ikke vært lett å være Maria», sa Skaret, og viste til hvordan Maria måtte leve med andres reaksjoner og blikk.
Prekenen vendte flere ganger tilbake til at Jesu liv, både i begynnelsen og slutten, var preget av det som ble beskrevet som mangel på ytre verdighet.
– «Det er ikke så mye ærefullt rundt omstendighetene rundt den som var der da Jesus ble født», sa Skaret, og knyttet dette direkte til kirkens forståelse av hvem Gud velger å være nær. I Stedet for praktfulle palass i en stor og viktig by med en mektig konge, valgte han et lite sted som en stall i Betlehem.
Denne linjen ble trukket videre gjennom hele Jesu livsløp.
– «Han som kom til oss under omstendigheter så langt fra ærefulle, og som gikk ut av menneskelivet sitt også uten ære», sa Skaret, og pekte på sammenhengen mellom krybben og korset, hvor krybben representerte en ydmyk ankomst, og korset var en brutal og ydmykende måte å dø på.
Et sentralt poeng i forkynnelsen var at Jesus ikke bare er et forbilde, men også et speil for hvem Gud er og hva Gud vil med menneskene.
– «Når vi ser på Jesus, så ser vi Gud, og så ser vi hva Gud vil oss», sa Skaret, før han knyttet dette til et tydelig teologisk hovedpoeng.
– «Gud har valgt å bruke den sterkeste av alle krefter i kampen for mennesket sitt. Han bruker kjærligheten. Gud er kjærlighet», sa Skaret, og la til at dette ikke er en abstrakt idé, men noe som har åpenbart seg konkret i Jesu liv og død.
Mot slutten av prekenen ble perspektivet samlet i et helhetlig bilde av Jeresu vei.
– «Guds vei var veien fra krybba til korset», sa Skaret, og at denne veiearn ikke var preget av makt eller triumf, men av kjærlighet.
Avslutningen knyttet dette direkte til menighetens liv og etterfølgelse.
– «Den veien gikk han i kjærlighet, for at vi skal gå på hans vei», sa Skaret.
Julegudstjenesten i Nordlandet kirke fremsto som nøktern i formen, men tydelig i innholdet. Skaret tok utgangspunkt i det sårbare og lite glansfulle ved julefortellinge og knyttet det sammen med et av de sterkeste kreftene i menneskene, kjærligheten. De musikalske innslagene fra Nordmøre Ungdomskor åpnet rommet mot samtiden og fikk velfortjent heder etter fremføringen. Julaften i Nordlandet Kirke ble markert uten store ord, men med klare teologiske linjer og et sterkt budskap: En Gud som velger kjærlighetens vei, også når den går gjennom det uanselige og det krevende og lite ærefulle i enkelte menneskers øyne.
Nordlandet kirke var godt fylt julaften. Benkeradene rommet både faste kirkegjengere og familier som først og fremst finner veien hit til høytidene.
Den musikalske delen fikk en sentral plass da Nordmøre Ungdomskor blant annet fremførte When You Wish Upon a Star. Sangen er nok mest kjent fra Disneyklassikeren de fleste har et forhold til på julaften, og skapte en tydelig kontrast til de bibelske tekstene, men fungerte samtidig godt som en bro mellom juleevangeliets fortelling og samtidens språk og referanser.
I sin preken tok sokneprest Lars Ove Skaret utgangspunkt i Maria og hennes situasjon før Jesu fødsel. Innledningen la vekt på de konkrete og menneskelige sidene ved fortellingen, og på at rammen rundt Jesu komme til verden var langt fra ærefull i samtidens øyne.
– «Maria, hun var en tenåringsjente, som hadde blitt gravid før hun var gift. Og selv med den kunnskapen om hva som skulle skje om ni måneder, hadde hun foretatt seg mot», sa Skaret, og viste til at julefortellingen ofte romantiseres i ettertid.
Videre ble det understreket at englebesøket og løftet om noe stort ikke nødvendigvis gjorde situasjonen lettere i praksis.
– «Selv om Maria hadde fått et fantastisk besøk av en engel, og det hele startet der, så hadde det heller sikkert ikke vært lett å være Maria», sa Skaret, og viste til hvordan Maria måtte leve med andres reaksjoner og blikk.
Prekenen vendte flere ganger tilbake til at Jesu liv, både i begynnelsen og slutten, var preget av det som ble beskrevet som mangel på ytre verdighet.
– «Det er ikke så mye ærefullt rundt omstendighetene rundt den som var der da Jesus ble født», sa Skaret, og knyttet dette direkte til kirkens forståelse av hvem Gud velger å være nær. I Stedet for praktfulle palass i en stor og viktig by med en mektig konge, valgte han et lite sted som en stall i Betlehem.
Denne linjen ble trukket videre gjennom hele Jesu livsløp.
– «Han som kom til oss under omstendigheter så langt fra ærefulle, og som gikk ut av menneskelivet sitt også uten ære», sa Skaret, og pekte på sammenhengen mellom krybben og korset, hvor krybben representerte en ydmyk ankomst, og korset var en brutal og ydmykende måte å dø på.
Et sentralt poeng i forkynnelsen var at Jesus ikke bare er et forbilde, men også et speil for hvem Gud er og hva Gud vil med menneskene.
– «Når vi ser på Jesus, så ser vi Gud, og så ser vi hva Gud vil oss», sa Skaret, før han knyttet dette til et tydelig teologisk hovedpoeng.
– «Gud har valgt å bruke den sterkeste av alle krefter i kampen for mennesket sitt. Han bruker kjærligheten. Gud er kjærlighet», sa Skaret, og la til at dette ikke er en abstrakt idé, men noe som har åpenbart seg konkret i Jesu liv og død.
Mot slutten av prekenen ble perspektivet samlet i et helhetlig bilde av Jeresu vei.
– «Guds vei var veien fra krybba til korset», sa Skaret, og at denne veiearn ikke var preget av makt eller triumf, men av kjærlighet.
Avslutningen knyttet dette direkte til menighetens liv og etterfølgelse.
– «Den veien gikk han i kjærlighet, for at vi skal gå på hans vei», sa Skaret.
Julegudstjenesten i Nordlandet kirke fremsto som nøktern i formen, men tydelig i innholdet. Skaret tok utgangspunkt i det sårbare og lite glansfulle ved julefortellinge og knyttet det sammen med et av de sterkeste kreftene i menneskene, kjærligheten. De musikalske innslagene fra Nordmøre Ungdomskor åpnet rommet mot samtiden og fikk velfortjent heder etter fremføringen. Julaften i Nordlandet Kirke ble markert uten store ord, men med klare teologiske linjer og et sterkt budskap: En Gud som velger kjærlighetens vei, også når den går gjennom det uanselige og det krevende og lite ærefulle i enkelte menneskers øyne.
