Nasjonalmuseet inviterer kunstinteresserte til en ny og spennende utstilling med tittelen Kopiens verdi som åpner 14. januar 2026. Utstillingen tar for seg gjengivelsens kunst og hvordan kopiering gjennom historien har vært mer enn en teknikk, det har også vært en kreativ kraft.

Ludvig Karsten, «Kristi gravleggelse», 1906. Kopi etter maleri av Ribera. Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementUtstillingen viser frem et variert utvalg av verk og arkivmateriale fra 1800-tallet, inkludert sjeldne miniatyrer, presise grafikk arbeider, malerier og marmor skulpturer. Ingrid Røynesdal, direktør ved Nasjonalmuseet, bemerker at museet har en rik samling av kopier fra ulike tider, og at disse verkene gir et viktig innblikk i hvordan kopiering har bidratt til å skape ny kunst.
%20min.jpg)
Kopien som kunstnerisk uttrykk
Mai Britt Guleng, seniorkurator ved Nasjonalmuseet, fremhever at kopien har spilt en viktig rolle i kunst historien. Mange kunstnere har skapt selvstendige verk ved å overføre motiv fra ett medium til et annet, for eksempel fra maleri til grafikk. Dette har ikke bare vært en praktisk ferdighet, men også et uttrykk for faglig dyktighet og tolkning.

Læring gjennom kopiering
Kopiering har også vært sentral i kunst utdannelsen. Før kunststudenter kunne tegne etter levende modeller, måtte de først bevise sin tekniske beherskelse gjennom kopiering av mesteverk. Guleng påpeker at Nasjonalgalleriets besøks protokoll viser at både amatører og etablerte kunstnere søkte om tillatelse til å kopiere foran originalene, noe som understreker praksisens betydning.
Kjente motiver i samtidskunst
I tillegg til selve utstillingen vil det også være en pop-up med den norske kunstneren Munan Øvrelid, som vil revitalisere motiver fra renessansen gjennom maleri og tegning. Øvrelids arbeid gir et moderne perspektiv på kopiens rolle og knytter dagens kunst praksiser til historiske tradisjoner.
Kunstinteresserte i hele Norge oppfordres til å besøke Nasjonalmuseet for å oppleve denne unike utstillingen og se med egne øyne på kopiering som kunstnerisk praksis.
Utstillingen viser frem et variert utvalg av verk og arkivmateriale fra 1800-tallet, inkludert sjeldne miniatyrer, presise grafikk arbeider, malerier og marmor skulpturer. Ingrid Røynesdal, direktør ved Nasjonalmuseet, bemerker at museet har en rik samling av kopier fra ulike tider, og at disse verkene gir et viktig innblikk i hvordan kopiering har bidratt til å skape ny kunst.
%20min.jpg)
Kopien som kunstnerisk uttrykk
Mai Britt Guleng, seniorkurator ved Nasjonalmuseet, fremhever at kopien har spilt en viktig rolle i kunst historien. Mange kunstnere har skapt selvstendige verk ved å overføre motiv fra ett medium til et annet, for eksempel fra maleri til grafikk. Dette har ikke bare vært en praktisk ferdighet, men også et uttrykk for faglig dyktighet og tolkning.

Læring gjennom kopiering
Kopiering har også vært sentral i kunst utdannelsen. Før kunststudenter kunne tegne etter levende modeller, måtte de først bevise sin tekniske beherskelse gjennom kopiering av mesteverk. Guleng påpeker at Nasjonalgalleriets besøks protokoll viser at både amatører og etablerte kunstnere søkte om tillatelse til å kopiere foran originalene, noe som understreker praksisens betydning.
Kjente motiver i samtidskunst
I tillegg til selve utstillingen vil det også være en pop-up med den norske kunstneren Munan Øvrelid, som vil revitalisere motiver fra renessansen gjennom maleri og tegning. Øvrelids arbeid gir et moderne perspektiv på kopiens rolle og knytter dagens kunst praksiser til historiske tradisjoner.
Kunstinteresserte i hele Norge oppfordres til å besøke Nasjonalmuseet for å oppleve denne unike utstillingen og se med egne øyne på kopiering som kunstnerisk praksis.

Et stykke kystkultur. Torsdag 3. september markeres et historisk jubileum i Kristiansund når den ikoniske Sundbåten fyller 150 år. Markeringen skal gjennomføres med en omfattende direktesendt TV-produksjon som følger den tradisjonsrike båtruten gjennom hele dagen, fra første avgang om morgenen til siste anløp om kvelden.

Nordmøres kulturliv står overfor en styrket satsing, gjennom et nytt og langsiktig initiativ. Regionens tre mest etablerte og historisk forankrede kulturproduksjoner, populært kalt «De tre fruene», går nå sammen og forener krefter. Samarbeidet involverer de kjente produksjonene Fru Guri av Edøy, Donna Bacalao og Lady Arbuthnott. Fruene har sitt utspring på Smøla, i Kristiansund og Sunndal og er gode tradisjonsbærere for regionen Nordmøre.