Julen går mot slutten og i dag skriver vi 2026. Julen er og har vært tiden for gode måltider, dette bringer også med følelser knyttet til mat. En ny undersøkelse utført av Norstat for Opplysningskontoret for Meieriprodukter (MELK) belyser matskam i jula. Resultatene viser at over halvparten av nordmenn opplever dårlig samvittighet for hva de spiser i desember.

Mange føler på matskam. Foto: MELK
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementUndersøkelsen avdekket at 62 % av kvinnene føler på matskam i løpet av julefeiringen, sammenlignet med 41 % av mennene. Det er en tydelig kjønnsforskjell i hvordan matopplevelsen påvirker oss.
Unge føler skam
Blant de unge, spesielt i alderen 18–29 år, rapporterer 60 % at de opplever dårlig samvittighet for julemat. Også blant dem som er 30–44 år, er nivået høyt, med 55 % som kjenner på skam. Ser man på de over 60 år sammenligning er det bare 37% som melder om lignende følelser. Dette kan tyde på at unge voksne er mer utsatt for presset om å opprettholde et perfekt kosthold.

Er julen tiden for å være streng mot seg selv?
Terese Glemminge Arnesen, ernæringsrådgiver i MELK, uttrykker bekymring over situasjonen. Hun sier: – Det er synd at så mange kjenner på skam rundt mat i en høytid som egentlig handler om fellesskap, tradisjoner og glede.
Hun påpeker at julen bør være en tid for å senke skuldrene. – Det er lett å føle at man burde spise «riktig» hele tiden. Men jula er nettopp en periode der det skal være rom for å senke skuldrene. Det er helheten i kostholdet gjennom året som betyr noe, ikke noen dager med litt ekstra kos.
Det er lov å nyte
Arnesen understreker viktigheten av et balansert perspektiv på mat. – Vanlige måltider, bevegelse i hverdagen og et variert kosthold er mer enn godt nok. Og i jula må det være lov å nyte maten – uten dårlig samvittighet.
Statistikk om matskam i Jula
Ifølge undersøkelsen fra Norstat har følgende grupper rapportert om dårlig samvittighet for mat i jula:
Undersøkelsen avdekket at 62 % av kvinnene føler på matskam i løpet av julefeiringen, sammenlignet med 41 % av mennene. Det er en tydelig kjønnsforskjell i hvordan matopplevelsen påvirker oss.
Unge føler skam
Blant de unge, spesielt i alderen 18–29 år, rapporterer 60 % at de opplever dårlig samvittighet for julemat. Også blant dem som er 30–44 år, er nivået høyt, med 55 % som kjenner på skam. Ser man på de over 60 år sammenligning er det bare 37% som melder om lignende følelser. Dette kan tyde på at unge voksne er mer utsatt for presset om å opprettholde et perfekt kosthold.

Er julen tiden for å være streng mot seg selv?
Terese Glemminge Arnesen, ernæringsrådgiver i MELK, uttrykker bekymring over situasjonen. Hun sier: – Det er synd at så mange kjenner på skam rundt mat i en høytid som egentlig handler om fellesskap, tradisjoner og glede.
Hun påpeker at julen bør være en tid for å senke skuldrene. – Det er lett å føle at man burde spise «riktig» hele tiden. Men jula er nettopp en periode der det skal være rom for å senke skuldrene. Det er helheten i kostholdet gjennom året som betyr noe, ikke noen dager med litt ekstra kos.
Det er lov å nyte
Arnesen understreker viktigheten av et balansert perspektiv på mat. – Vanlige måltider, bevegelse i hverdagen og et variert kosthold er mer enn godt nok. Og i jula må det være lov å nyte maten – uten dårlig samvittighet.
Statistikk om matskam i Jula
Ifølge undersøkelsen fra Norstat har følgende grupper rapportert om dårlig samvittighet for mat i jula:

Under feiringen av Anetts Danceterias 40-årsjubileum i Festiviteten forteller ordfører Kjell Neergaard om det politiske vedtaket som gir kulturen en mer synlig plass i kommunens arbeid. Før hvert bystyremøte skal det nå presenteres et kulturelt innslag. For Neergaard handler det om mer enn underholdning. Han mener kultur er avgjørende for fellesskap, identitet og samfunnets beredskap. Neergaard avslører også et ukjent talent for dans.

De varmet opp for Pil og Bue på Kulturfabrikken, lørdag 06. juni. Dette er rå ur metal med influenser godt inne i det skjedde i Storbritania på slutten av 1970 og begynnelsen av 1980 tallet. New Wave of British Heavy Metal, ga oss direkte Iron Maiden, Def Leppard, Raven, Venom, Diamond Head og videre som en videreføring. Band som Metallica, Megadeth og mye av det vi i dag tar for gitt. Eyes of Disaster tar opp arven, og er langt fra noen Disaster

Henrik A. Stordalen i Strawberry-konsernet, delte i sitt foredrag på Nordmørskonferansen i Kristiansund sine ambisiøse planer for et nytt hotellprosjekt. Stordalen er Business Development Manager og involvert i eiendomsforvaltningen og leieavtalene i konsernet. Han understreket viktigheten av å videreføre arven fra sin far, Petter Stordalen, gjennom et friskt perspektiv.