Den Norske Opera & Ballett presenterer en ny tolkning av Mozarts klassiker «Figaros bryllup», med premiere i dag 15. mai. Regissør Matthew Wild trekker paralleller til komponistens egne erfaringer med tap av barn, og dette preger den kunstneriske visjonen for produksjonen.

Nardus Williams og Aleksander Nohr som grevinne og grev Almaviva Foto: Erik Berg
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementI Wilds versjon arbeider Figaro og Susanna for greven og grevinnen i et hjem hvor livets realiteter står i kontrast. Susanna, som har livet foran seg, møter grevinnen, som sørger over det tapte.
Grevinnen som en gang var ettertraktet, lengter etter det hun aldri fikk oppleve som mor. Som Wild forklarer:
– I sentrum av vår forestilling står drømmen om å stifte familie. Wolfgang Amadeus Mozart og hans kone Constanze mistet fire spedbarn i løpet av ekteskapet, og tapet av deres første barn kom kort tid før Mozart bestemte seg for å bruke «Figaros bryllup» som grunnlag for sin neste opera.

Scenograf og kostymedesigner Katrin Lea Tag har hentet inspirasjon fra den norske fotokunstneren Anja Niemis visuelle univers. Niemi har skapt en ny bildeserie som gjenspeiler den intense og klaustrofobiske atmosfæren i stykket, hvor humor, uro og melankoli eksisterer side om side.

Produksjonen har et ungt og energisk ensemble. I hovedrollene finner vi Tommaso Barea som Figaro og Frøy Hovland Holtbakk som Susanna. Grev og grevinne Almaviva spilles av Aleksander Nohr og Nardus Williams. I orkestergraven leder den italienske barokkspesialisten Ottavio Dantone Operaorkestret gjennom Mozarts tidløse musikk, med støtte fra Operakoret.

Lysdesignen er skapt av Ellen Ruge, mens video design er av Clemens Walter, som sammen bidrar til å skape en unik opplevelse for publikum.
I Wilds versjon arbeider Figaro og Susanna for greven og grevinnen i et hjem hvor livets realiteter står i kontrast. Susanna, som har livet foran seg, møter grevinnen, som sørger over det tapte.
Grevinnen som en gang var ettertraktet, lengter etter det hun aldri fikk oppleve som mor. Som Wild forklarer:
– I sentrum av vår forestilling står drømmen om å stifte familie. Wolfgang Amadeus Mozart og hans kone Constanze mistet fire spedbarn i løpet av ekteskapet, og tapet av deres første barn kom kort tid før Mozart bestemte seg for å bruke «Figaros bryllup» som grunnlag for sin neste opera.

Scenograf og kostymedesigner Katrin Lea Tag har hentet inspirasjon fra den norske fotokunstneren Anja Niemis visuelle univers. Niemi har skapt en ny bildeserie som gjenspeiler den intense og klaustrofobiske atmosfæren i stykket, hvor humor, uro og melankoli eksisterer side om side.

Produksjonen har et ungt og energisk ensemble. I hovedrollene finner vi Tommaso Barea som Figaro og Frøy Hovland Holtbakk som Susanna. Grev og grevinne Almaviva spilles av Aleksander Nohr og Nardus Williams. I orkestergraven leder den italienske barokkspesialisten Ottavio Dantone Operaorkestret gjennom Mozarts tidløse musikk, med støtte fra Operakoret.

Lysdesignen er skapt av Ellen Ruge, mens video design er av Clemens Walter, som sammen bidrar til å skape en unik opplevelse for publikum.
Festspillene i Kristiansund 2026 åpnet i Kirkelandet kirke onsdag 9. september klokken 19:00, med et program med den betegnende tittelen «Melodien vi bærer». Rammene for kvelden var uomtvistelig preget av den nasjonale konteksten; samme dag ble kong Harald V hyllet og bisatt. Åpningen viste at musikk, kunst og kultur har en helt unik evne til å samle oss når verden rundt oss er trist og utfordrende
Musiker og komponist Kjetil Bjerkestrand ble nylig hedret i Kristiansund som den aller første som får sin egen stein på byens nye Walk of Fame. Avdukingen fant sted på Ove Borøchsteins plass ved Kulturfabrikken, der Bjerkestrand også markerte seg som den første mottakeren av Ramsalts hederspris. Tilstede var også forfatteren Vegard Vandvik, som har sine familiære røtter i Kristiansund, er aktuell med ny utgivelse. Han inviterer til offisiell boklansering på Klubbscenen i dag klokken 14.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.