Musikk i Øvre foaje er en fin ting. Denne gangen var også skuespiller Sigrid Alnæs med og løftet opplevelsen med ord. Denne fredagen kan vi vel si at det var et impresjonistisk preg over fredagen. Verden utenfor det svære vinduet er blitt grønnere enn tidligere i vår. Dette på tross av et lett tåkeaktig omriss der ute. Så har det grønne tatt over.

Vårlig bakgrunn for Fredagstoner. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementKunstforeningens hvite bygg er knapt synlig fra hvor vi sitter. Der den ligger på andre siden av Kirketomta i Kristiansund. Det neste slik at vi ikke skuer flyalarmen oppe på Festiviteten. Åpnings-refleksjonen ble ledet av skuespiller Sigrid Alnæs, som delte poetiske tanker om kjærlighetens ustoppelige natur, likestilt med tyngdekraften. – Man kan ikke stoppe tyngdekraften, sa hun, før hun introduserte en svensk folketone, «Brudemarsj fra Jemtland».
Vi kan vel si at det var et impresjonistisk preg over fredagen. Verden utenfor det svære vinduet, har blitt grønnere enn tidligere i vår. Dette på tross av et lett tåkeaktig omriss der ute, så har det grønne tatt over. Kunstforeningens hvite bygg er knapt synlig fra hvor vi sitter. Der den ligger på andre siden av Kirketomta i Kristiansund.
Første litterære presentasjon var av Frode Grytten, kjent for sin dyktighet i å skape korte, men dype noveller. Sigrid leste fra hans novellesamling «Venter på fuglen». Den utforsker menneskelige situasjoner fra uventede konsekvenser av en hjertetransplantasjon til drømmer som blir mareritt.
Etter Grytten ble Odd Børresen presentert. Hans dikt, «Hver sommersang», var en hyllest til sommerens gleder og minner. Sigrid leste med innlevelse: – Hver sommerdag er en tone, en sang om alt som er...
Musikken for dagen, inkluderte tre sanger av Debussy, ble fremført med stor eleganse. Den svenske folketonen «Visa från utanmyra» ble også en del av programmet. Dette ga en perfekt balanse mellom litteratur og musikk, og skapte en stemningsfull atmosfære.
Leif Halse, best kjent som tekstforfatteren til tegneserien «Vangsgutane», ble introdusert som den siste litterære stemmen for kvelden. Sigrid leste hans humoristiske «Ordskifte», en skildring av en opphetet diskusjon mellom en husbonde og en dreng. Denne delen av programmet viste hvordan humor kan være en døråpner til dypere refleksjoner om menneskelige relasjoner.
Arrangementet ble avsluttet med svensk filmmusikk fra filmen «Att angöra en brygga», og Sigrid takket publikum: – Takk for oss og god vår. Denne avslutningen, med musikk som bakteppe, oppsummerte den varme og intime stemningen som preget hele konserten.
Fredagstoner i Øvre Foaje er en kulturell begivenhet som denne gangen forente litteratur og musikk.
Kunstforeningens hvite bygg er knapt synlig fra hvor vi sitter. Der den ligger på andre siden av Kirketomta i Kristiansund. Det neste slik at vi ikke skuer flyalarmen oppe på Festiviteten. Åpnings-refleksjonen ble ledet av skuespiller Sigrid Alnæs, som delte poetiske tanker om kjærlighetens ustoppelige natur, likestilt med tyngdekraften. – Man kan ikke stoppe tyngdekraften, sa hun, før hun introduserte en svensk folketone, «Brudemarsj fra Jemtland».
Vi kan vel si at det var et impresjonistisk preg over fredagen. Verden utenfor det svære vinduet, har blitt grønnere enn tidligere i vår. Dette på tross av et lett tåkeaktig omriss der ute, så har det grønne tatt over. Kunstforeningens hvite bygg er knapt synlig fra hvor vi sitter. Der den ligger på andre siden av Kirketomta i Kristiansund.
Første litterære presentasjon var av Frode Grytten, kjent for sin dyktighet i å skape korte, men dype noveller. Sigrid leste fra hans novellesamling «Venter på fuglen». Den utforsker menneskelige situasjoner fra uventede konsekvenser av en hjertetransplantasjon til drømmer som blir mareritt.
Etter Grytten ble Odd Børresen presentert. Hans dikt, «Hver sommersang», var en hyllest til sommerens gleder og minner. Sigrid leste med innlevelse: – Hver sommerdag er en tone, en sang om alt som er...
Musikken for dagen, inkluderte tre sanger av Debussy, ble fremført med stor eleganse. Den svenske folketonen «Visa från utanmyra» ble også en del av programmet. Dette ga en perfekt balanse mellom litteratur og musikk, og skapte en stemningsfull atmosfære.
Leif Halse, best kjent som tekstforfatteren til tegneserien «Vangsgutane», ble introdusert som den siste litterære stemmen for kvelden. Sigrid leste hans humoristiske «Ordskifte», en skildring av en opphetet diskusjon mellom en husbonde og en dreng. Denne delen av programmet viste hvordan humor kan være en døråpner til dypere refleksjoner om menneskelige relasjoner.
Arrangementet ble avsluttet med svensk filmmusikk fra filmen «Att angöra en brygga», og Sigrid takket publikum: – Takk for oss og god vår. Denne avslutningen, med musikk som bakteppe, oppsummerte den varme og intime stemningen som preget hele konserten.
Fredagstoner i Øvre Foaje er en kulturell begivenhet som denne gangen forente litteratur og musikk.
Festspillene i Kristiansund 2026 åpnet i Kirkelandet kirke onsdag 9. september klokken 19:00, med et program med den betegnende tittelen «Melodien vi bærer». Rammene for kvelden var uomtvistelig preget av den nasjonale konteksten; samme dag ble kong Harald V hyllet og bisatt. Åpningen viste at musikk, kunst og kultur har en helt unik evne til å samle oss når verden rundt oss er trist og utfordrende
Musiker og komponist Kjetil Bjerkestrand ble nylig hedret i Kristiansund som den aller første som får sin egen stein på byens nye Walk of Fame. Avdukingen fant sted på Ove Borøchsteins plass ved Kulturfabrikken, der Bjerkestrand også markerte seg som den første mottakeren av Ramsalts hederspris. Tilstede var også forfatteren Vegard Vandvik, som har sine familiære røtter i Kristiansund, er aktuell med ny utgivelse. Han inviterer til offisiell boklansering på Klubbscenen i dag klokken 14.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.