(Åpen artikkel) Mens deltakere på årets NOKU-konferanse beveget seg mellom ulike kulturarenaer i Kristiansund tirsdag 9. juni, var Kirkelandet kirke ett av stoppestedene som skilte seg ut. Sammen med et besøk i Kristiansund Kunsthall i det gamle bibliotekbygget fikk konferansedeltakerne oppleve hvordan samtidskunst og kultur kan ta i bruk eksisterende rom på nye måter. Se video og bilde.

lydkunstner Arne Borgan spilte på lys, lyd og arkitektur. Foto: Erik Aukan / Applausen. Bildets dynamiske rekkevidde er justert i etterkant.
Mens deltakere på årets NOKU-konferanse beveget seg mellom ulike kulturarenaer i Kristiansund tirsdag 9. juni, var Kirkelandet kirke ett av stoppestedene som skilte seg ut. Sammen med et besøk i Kristiansund Kunsthall i det gamle bibliotekbygget fikk konferansedeltakerne oppleve hvordan samtidskunst og kultur kan ta i bruk eksisterende rom på nye måter.
I Kirkelandet kirke inviterte lydkunstner Arne Borgan publikum inn til en konsertopplevelse som utfordret forestillingen om hva en kirkekonsert kan være. I stedet for tradisjonelle musikalske framføringer sto improvisert elektroakustisk musikk, spesialbygde lydlandskap og romlig lydopplevelse i sentrum.
Konserten var gratis og fant sted mellom klokken 15.45 og 16.40. Publikum kunne velge mellom å sitte stille og lytte eller bevege seg rundt i kirkerommet for å utforske hvordan lydbildet endret karakter fra sted til sted.

Utgangspunktet for konserten var ikke bare musikken i seg selv, men også samspillet mellom lyd og rom. Kirkelandet kirkes særegne arkitektur og akustikk ble en aktiv del av verket.
Gjennom improvisert elektroakustisk musikk og spesialkonstruerte lydlandskap ble kirkerommet tatt i bruk som et instrument i seg selv. Lydene beveget seg gjennom rommet og skapte ulike opplevelser avhengig av hvor publikum befant seg.
Konserten la dermed til rette for en individuell opplevelse, der hver tilhører kunne erfare lydverket på sin egen måte gjennom bevegelse og utforskning.

Kirkelandet kirke dannet en særpreget ramme rundt arrangementet, kjent for det moderne uttrykket sitt som av de første i sitt slag. Ikke minst er den kjent for Gunnar S. Gundersens monumentale glassvegg, som preger interiøret gjennom sterke farger og et særegent lysinnfall.
I møtet mellom lydkunsten og kirkens arkitektur oppsto en opplevelse som skilte seg tydelig fra en tradisjonell konsert. Lys, rom, materialer og akustikk ble integrerte deler av det kunstneriske uttrykket.

For Arne Borgan var målet å skape en helhetlig opplevelse der publikum kunne møte kirkerommet på nye måter.
Borgan beskriver selv intensjonen bak prosjektet slik:
– Jeg håper å skape en lydverden som omslutter de som kommer, og at de får en fin og spennende opplevelse av lyd i en veldig spesiell kirke, sier Borgan.
Konserten ble dermed både en lydopplevelse og en utforskning av hvordan kunst kan aktivere et velkjent rom. For deltakerne på NOKU-konferansen ble besøket i Kirkelandet kirke et eksempel på hvordan kulturarenaer kan brukes på nye måter, og hvordan møtet mellom kunstformer kan åpne for andre erfaringer enn de tradisjonelle konsertscenene tilbyr. Reaksjonene var positive, men også individuelt forskjellige.

Konserten inngikk som ett av flere kulturelle innslag under NOKU-konferansen i Kristiansund. Sammen med besøket i Kristiansund Kunsthall i det tidligere bibliotekbygget ga programmet deltakerne anledning til å oppleve ulike kunstuttrykk og kulturarenaer i byen.
Mens kunsthallen presenterte billedkunst i historiske omgivelser, tok konserten i Kirkelandet kirke utgangspunkt i lyd, arkitektur og rom. Til sammen viste de to stoppestedene bredden i Kristiansunds kulturliv og hvordan eksisterende bygg kan fungere som arenaer for samtidskunst og nye publikumsopplevelser.
.jpg)
Mens deltakere på årets NOKU-konferanse beveget seg mellom ulike kulturarenaer i Kristiansund tirsdag 9. juni, var Kirkelandet kirke ett av stoppestedene som skilte seg ut. Sammen med et besøk i Kristiansund Kunsthall i det gamle bibliotekbygget fikk konferansedeltakerne oppleve hvordan samtidskunst og kultur kan ta i bruk eksisterende rom på nye måter.
I Kirkelandet kirke inviterte lydkunstner Arne Borgan publikum inn til en konsertopplevelse som utfordret forestillingen om hva en kirkekonsert kan være. I stedet for tradisjonelle musikalske framføringer sto improvisert elektroakustisk musikk, spesialbygde lydlandskap og romlig lydopplevelse i sentrum.
Konserten var gratis og fant sted mellom klokken 15.45 og 16.40. Publikum kunne velge mellom å sitte stille og lytte eller bevege seg rundt i kirkerommet for å utforske hvordan lydbildet endret karakter fra sted til sted.

Utgangspunktet for konserten var ikke bare musikken i seg selv, men også samspillet mellom lyd og rom. Kirkelandet kirkes særegne arkitektur og akustikk ble en aktiv del av verket.
Gjennom improvisert elektroakustisk musikk og spesialkonstruerte lydlandskap ble kirkerommet tatt i bruk som et instrument i seg selv. Lydene beveget seg gjennom rommet og skapte ulike opplevelser avhengig av hvor publikum befant seg.
Konserten la dermed til rette for en individuell opplevelse, der hver tilhører kunne erfare lydverket på sin egen måte gjennom bevegelse og utforskning.

Kirkelandet kirke dannet en særpreget ramme rundt arrangementet, kjent for det moderne uttrykket sitt som av de første i sitt slag. Ikke minst er den kjent for Gunnar S. Gundersens monumentale glassvegg, som preger interiøret gjennom sterke farger og et særegent lysinnfall.
I møtet mellom lydkunsten og kirkens arkitektur oppsto en opplevelse som skilte seg tydelig fra en tradisjonell konsert. Lys, rom, materialer og akustikk ble integrerte deler av det kunstneriske uttrykket.

For Arne Borgan var målet å skape en helhetlig opplevelse der publikum kunne møte kirkerommet på nye måter.
Borgan beskriver selv intensjonen bak prosjektet slik:
– Jeg håper å skape en lydverden som omslutter de som kommer, og at de får en fin og spennende opplevelse av lyd i en veldig spesiell kirke, sier Borgan.
Konserten ble dermed både en lydopplevelse og en utforskning av hvordan kunst kan aktivere et velkjent rom. For deltakerne på NOKU-konferansen ble besøket i Kirkelandet kirke et eksempel på hvordan kulturarenaer kan brukes på nye måter, og hvordan møtet mellom kunstformer kan åpne for andre erfaringer enn de tradisjonelle konsertscenene tilbyr. Reaksjonene var positive, men også individuelt forskjellige.

Konserten inngikk som ett av flere kulturelle innslag under NOKU-konferansen i Kristiansund. Sammen med besøket i Kristiansund Kunsthall i det tidligere bibliotekbygget ga programmet deltakerne anledning til å oppleve ulike kunstuttrykk og kulturarenaer i byen.
Mens kunsthallen presenterte billedkunst i historiske omgivelser, tok konserten i Kirkelandet kirke utgangspunkt i lyd, arkitektur og rom. Til sammen viste de to stoppestedene bredden i Kristiansunds kulturliv og hvordan eksisterende bygg kan fungere som arenaer for samtidskunst og nye publikumsopplevelser.
.jpg)
Festspillene i Kristiansund 2026 åpnet i Kirkelandet kirke onsdag 9. september klokken 19:00, med et program med den betegnende tittelen «Melodien vi bærer». Rammene for kvelden var uomtvistelig preget av den nasjonale konteksten; samme dag ble kong Harald V hyllet og bisatt. Åpningen viste at musikk, kunst og kultur har en helt unik evne til å samle oss når verden rundt oss er trist og utfordrende
Musiker og komponist Kjetil Bjerkestrand ble nylig hedret i Kristiansund som den aller første som får sin egen stein på byens nye Walk of Fame. Avdukingen fant sted på Ove Borøchsteins plass ved Kulturfabrikken, der Bjerkestrand også markerte seg som den første mottakeren av Ramsalts hederspris. Tilstede var også forfatteren Vegard Vandvik, som har sine familiære røtter i Kristiansund, er aktuell med ny utgivelse. Han inviterer til offisiell boklansering på Klubbscenen i dag klokken 14.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.