(Åpen artikkel) Mens deltakere på årets NOKU-konferanse beveget seg mellom ulike kulturarenaer i Kristiansund tirsdag 9. juni, var Kirkelandet kirke ett av stoppestedene som skilte seg ut. Sammen med et besøk i Kristiansund Kunsthall i det gamle bibliotekbygget fikk konferansedeltakerne oppleve hvordan samtidskunst og kultur kan ta i bruk eksisterende rom på nye måter.

lydkunstner Arne Borgan spilte på lys, lyd og arkitektur. Foto: Erik Aukan / Applausen. Bildets dynamiske rekkevidde er justert i etterkant.
Mens deltakere på årets NOKU-konferanse beveget seg mellom ulike kulturarenaer i Kristiansund tirsdag 9. juni, var Kirkelandet kirke ett av stoppestedene som skilte seg ut. Sammen med et besøk i Kristiansund Kunsthall i det gamle bibliotekbygget fikk konferansedeltakerne oppleve hvordan samtidskunst og kultur kan ta i bruk eksisterende rom på nye måter.
I Kirkelandet kirke inviterte lydkunstner Arne Borgan publikum inn til en konsertopplevelse som utfordret forestillingen om hva en kirkekonsert kan være. I stedet for tradisjonelle musikalske framføringer sto improvisert elektroakustisk musikk, spesialbygde lydlandskap og romlig lydopplevelse i sentrum.
Konserten var gratis og fant sted mellom klokken 15.45 og 16.40. Publikum kunne velge mellom å sitte stille og lytte eller bevege seg rundt i kirkerommet for å utforske hvordan lydbildet endret karakter fra sted til sted.

Utgangspunktet for konserten var ikke bare musikken i seg selv, men også samspillet mellom lyd og rom. Kirkelandet kirkes særegne arkitektur og akustikk ble en aktiv del av verket.
Gjennom improvisert elektroakustisk musikk og spesialkonstruerte lydlandskap ble kirkerommet tatt i bruk som et instrument i seg selv. Lydene beveget seg gjennom rommet og skapte ulike opplevelser avhengig av hvor publikum befant seg.
Konserten la dermed til rette for en individuell opplevelse, der hver tilhører kunne erfare lydverket på sin egen måte gjennom bevegelse og utforskning.

Kirkelandet kirke dannet en særpreget ramme rundt arrangementet, kjent for det moderne uttrykket sitt som av de første i sitt slag. Ikke minst er den kjent for Gunnar S. Gundersens monumentale glassvegg, som preger interiøret gjennom sterke farger og et særegent lysinnfall.
I møtet mellom lydkunsten og kirkens arkitektur oppsto en opplevelse som skilte seg tydelig fra en tradisjonell konsert. Lys, rom, materialer og akustikk ble integrerte deler av det kunstneriske uttrykket.

For Arne Borgan var målet å skape en helhetlig opplevelse der publikum kunne møte kirkerommet på nye måter.
Borgan beskriver selv intensjonen bak prosjektet slik:
– Jeg håper å skape en lydverden som omslutter de som kommer, og at de får en fin og spennende opplevelse av lyd i en veldig spesiell kirke, sier Borgan.
Konserten ble dermed både en lydopplevelse og en utforskning av hvordan kunst kan aktivere et velkjent rom. For deltakerne på NOKU-konferansen ble besøket i Kirkelandet kirke et eksempel på hvordan kulturarenaer kan brukes på nye måter, og hvordan møtet mellom kunstformer kan åpne for andre erfaringer enn de tradisjonelle konsertscenene tilbyr. Reaksjonene var positive, men også individuelt forskjellige.

Konserten inngikk som ett av flere kulturelle innslag under NOKU-konferansen i Kristiansund. Sammen med besøket i Kristiansund Kunsthall i det tidligere bibliotekbygget ga programmet deltakerne anledning til å oppleve ulike kunstuttrykk og kulturarenaer i byen.
Mens kunsthallen presenterte billedkunst i historiske omgivelser, tok konserten i Kirkelandet kirke utgangspunkt i lyd, arkitektur og rom. Til sammen viste de to stoppestedene bredden i Kristiansunds kulturliv og hvordan eksisterende bygg kan fungere som arenaer for samtidskunst og nye publikumsopplevelser.
.jpg)
Mens deltakere på årets NOKU-konferanse beveget seg mellom ulike kulturarenaer i Kristiansund tirsdag 9. juni, var Kirkelandet kirke ett av stoppestedene som skilte seg ut. Sammen med et besøk i Kristiansund Kunsthall i det gamle bibliotekbygget fikk konferansedeltakerne oppleve hvordan samtidskunst og kultur kan ta i bruk eksisterende rom på nye måter.
I Kirkelandet kirke inviterte lydkunstner Arne Borgan publikum inn til en konsertopplevelse som utfordret forestillingen om hva en kirkekonsert kan være. I stedet for tradisjonelle musikalske framføringer sto improvisert elektroakustisk musikk, spesialbygde lydlandskap og romlig lydopplevelse i sentrum.
Konserten var gratis og fant sted mellom klokken 15.45 og 16.40. Publikum kunne velge mellom å sitte stille og lytte eller bevege seg rundt i kirkerommet for å utforske hvordan lydbildet endret karakter fra sted til sted.

Utgangspunktet for konserten var ikke bare musikken i seg selv, men også samspillet mellom lyd og rom. Kirkelandet kirkes særegne arkitektur og akustikk ble en aktiv del av verket.
Gjennom improvisert elektroakustisk musikk og spesialkonstruerte lydlandskap ble kirkerommet tatt i bruk som et instrument i seg selv. Lydene beveget seg gjennom rommet og skapte ulike opplevelser avhengig av hvor publikum befant seg.
Konserten la dermed til rette for en individuell opplevelse, der hver tilhører kunne erfare lydverket på sin egen måte gjennom bevegelse og utforskning.

Kirkelandet kirke dannet en særpreget ramme rundt arrangementet, kjent for det moderne uttrykket sitt som av de første i sitt slag. Ikke minst er den kjent for Gunnar S. Gundersens monumentale glassvegg, som preger interiøret gjennom sterke farger og et særegent lysinnfall.
I møtet mellom lydkunsten og kirkens arkitektur oppsto en opplevelse som skilte seg tydelig fra en tradisjonell konsert. Lys, rom, materialer og akustikk ble integrerte deler av det kunstneriske uttrykket.

For Arne Borgan var målet å skape en helhetlig opplevelse der publikum kunne møte kirkerommet på nye måter.
Borgan beskriver selv intensjonen bak prosjektet slik:
– Jeg håper å skape en lydverden som omslutter de som kommer, og at de får en fin og spennende opplevelse av lyd i en veldig spesiell kirke, sier Borgan.
Konserten ble dermed både en lydopplevelse og en utforskning av hvordan kunst kan aktivere et velkjent rom. For deltakerne på NOKU-konferansen ble besøket i Kirkelandet kirke et eksempel på hvordan kulturarenaer kan brukes på nye måter, og hvordan møtet mellom kunstformer kan åpne for andre erfaringer enn de tradisjonelle konsertscenene tilbyr. Reaksjonene var positive, men også individuelt forskjellige.

Konserten inngikk som ett av flere kulturelle innslag under NOKU-konferansen i Kristiansund. Sammen med besøket i Kristiansund Kunsthall i det tidligere bibliotekbygget ga programmet deltakerne anledning til å oppleve ulike kunstuttrykk og kulturarenaer i byen.
Mens kunsthallen presenterte billedkunst i historiske omgivelser, tok konserten i Kirkelandet kirke utgangspunkt i lyd, arkitektur og rom. Til sammen viste de to stoppestedene bredden i Kristiansunds kulturliv og hvordan eksisterende bygg kan fungere som arenaer for samtidskunst og nye publikumsopplevelser.
.jpg)
.jpg)
KRISTIANSUND: Da Ramsailt delte ut sitt første ungdomsstipend i musikk under Klippfiskdagene, gikk utmerkelsen til klarinettisten Johannes Tylden. For den unge musikeren handler anerkjennelsen om mer enn et stipend på 20.000 kroner. Den handler også om hvilke muligheter unge musikere skal ha til å satse i Norge.

Vi fikk flotte åpningstaler under åpningen av NOKU-konferansen 2026 i Kristiansund. Byen er Norges og i den storslåtte Bræin operasal samlet mange deltakere seg for å høre hvordan kultur kan fungere som en drivkraft for samfunnsutvikling. Konferansen startet med taler fra ordfører Kjell Neergaard, operasjef Line Lønning Andresen. Det vil si etter to kunstneriske innslag fra Sigrid Vetleseter Bøe, stødig akkompagnert av Hedda Hansen Berg på flygel.

Roger Bach, nestleder i kultur- og folkehelseutvalget i Møre og Romsdal, hadde æren av å dele ut stipendene. Tommy Høvik som er kunstner fra Averøy, ble tildelt stipendet for sitt arbeid som undersøker forholdet mellom natur, teknologi og menneskelig erfaring. Bjørn Vatne er forfatter fra Ålesund, og han fikk stipend for sine kommende bokprosjekter som utforsker spenningen mellom individ og samfunn. I alt ble det delt ut ni stipend til kunstnere i Møre og Romsdal, de to største i Normoria.