I en ny undersøkelse fra Norstat for Frende Forsikring kommer det frem at nesten 70 prosent av nordmenn lar julelysene stå på om natta. Dette reiser spørsmål om både tradisjon og sikkerhet i juletiden. Lar du lysene skinne døgnet rundt nå før jul!

Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementTradisjon med risiko?
Fagsjef i Frende Forsikring, Lill Cecilie Bjørndal Klementsen, stiller spørsmål ved denne praksisen: – Hva er poenget? Du slår jo av med god grunn resten av året. Det kan gå helt galt.
Klementsen peker på flere grunner til at folk bør unngå å la julelysene stå på om natta. Ifølge henne kan julepynt med lys ta fyr, og det er en unødvendig risiko, spesielt når det finnes enkle alternativer. – Øyeblikket du våkner og går ut i en stue med tent juletre, er kjempe koselig, men er det virkelig nok til å ta risikoen med å la lyset stå på hele natta? Hvem lyser du for når alle sover? spør hun retorisk.

Klementsen nevner også at åtte prosent av de spurte i Frende-undersøkelsen har kjøpt julepynt fra utenlandske nettbutikker. De har løsere sikkerhetskrav, som ofte er mindre strenge enn i Norge. Hun advarer om at – vi gjenbruker julepynten år etter år. Det er begrenset hvor mange års lagring med kveilede ledninger den tåler.
Alarmerende brannstatistikk
Forsikringsselskapet Frende har registrert flere brannskader i norske hjem, med en økning på 10,5 prosent i antall branner i fjor. Mer enn 30 900 branner kostet over 3,7 milliarder kroner, ifølge tall fra Finans Norge. Klementsen forteller om skrekkhistorier fra virkeligheten: – Vi har sett advents stjerner ta fyr fordi pæra lå for tett på papiret. Vi har også sett adventsstaker som har begynt å brenne på grunn av dårlige koblinger. Det kan være feil på elektronikk som du ikke ser før det er for sent.
Vi pynter tidligere enn før
I tillegg til de risikofylte julelysene, så pynter vi tidligere til jul, enn vi gjorde før. Dette kan være en del av en større endring i norske tradisjoner. Flere velger også kunstige juletrær, noe som var uhørt for bare 50 år siden. Klementsen påpeker at selv om mange nå brukerbranntrygge LED-pærer, er det fortsatt mye gammel julepynt i norske hjem.
Geografiske forskjeller i julelys bruk
Undersøkelsen viser også regionale forskjeller i hvor mange som lar julelysene stå på om natta. I Finnmark er det hele 85prosent, mens det i Oslo er 62 prosent. Hos oss i Møre og Romsdal er midt på treet i landssammenheng. Her ligger vi, fylket samlet på 68 %. Det er altså godt over halvparten av fylkets befolkning har lyset på om natten. I tillegg til brannfaren, er jo heller ikke strøm gratis.
Tradisjon med risiko?
Fagsjef i Frende Forsikring, Lill Cecilie Bjørndal Klementsen, stiller spørsmål ved denne praksisen: – Hva er poenget? Du slår jo av med god grunn resten av året. Det kan gå helt galt.
Klementsen peker på flere grunner til at folk bør unngå å la julelysene stå på om natta. Ifølge henne kan julepynt med lys ta fyr, og det er en unødvendig risiko, spesielt når det finnes enkle alternativer. – Øyeblikket du våkner og går ut i en stue med tent juletre, er kjempe koselig, men er det virkelig nok til å ta risikoen med å la lyset stå på hele natta? Hvem lyser du for når alle sover? spør hun retorisk.

Klementsen nevner også at åtte prosent av de spurte i Frende-undersøkelsen har kjøpt julepynt fra utenlandske nettbutikker. De har løsere sikkerhetskrav, som ofte er mindre strenge enn i Norge. Hun advarer om at – vi gjenbruker julepynten år etter år. Det er begrenset hvor mange års lagring med kveilede ledninger den tåler.
Alarmerende brannstatistikk
Forsikringsselskapet Frende har registrert flere brannskader i norske hjem, med en økning på 10,5 prosent i antall branner i fjor. Mer enn 30 900 branner kostet over 3,7 milliarder kroner, ifølge tall fra Finans Norge. Klementsen forteller om skrekkhistorier fra virkeligheten: – Vi har sett advents stjerner ta fyr fordi pæra lå for tett på papiret. Vi har også sett adventsstaker som har begynt å brenne på grunn av dårlige koblinger. Det kan være feil på elektronikk som du ikke ser før det er for sent.
Vi pynter tidligere enn før
I tillegg til de risikofylte julelysene, så pynter vi tidligere til jul, enn vi gjorde før. Dette kan være en del av en større endring i norske tradisjoner. Flere velger også kunstige juletrær, noe som var uhørt for bare 50 år siden. Klementsen påpeker at selv om mange nå brukerbranntrygge LED-pærer, er det fortsatt mye gammel julepynt i norske hjem.
Geografiske forskjeller i julelys bruk
Undersøkelsen viser også regionale forskjeller i hvor mange som lar julelysene stå på om natta. I Finnmark er det hele 85prosent, mens det i Oslo er 62 prosent. Hos oss i Møre og Romsdal er midt på treet i landssammenheng. Her ligger vi, fylket samlet på 68 %. Det er altså godt over halvparten av fylkets befolkning har lyset på om natten. I tillegg til brannfaren, er jo heller ikke strøm gratis.

Festspillene i Kristiansund 2026 åpnet i Kirkelandet kirke onsdag 9. september klokken 19:00, med et program med den betegnende tittelen «Melodien vi bærer». Rammene for kvelden var uomtvistelig preget av den nasjonale konteksten; samme dag ble kong Harald V hyllet og bisatt. Åpningen viste at musikk, kunst og kultur har en helt unik evne til å samle oss når verden rundt oss er trist og utfordrende

Musiker og komponist Kjetil Bjerkestrand ble nylig hedret i Kristiansund som den aller første som får sin egen stein på byens nye Walk of Fame. Avdukingen fant sted på Ove Borøchsteins plass ved Kulturfabrikken, der Bjerkestrand også markerte seg som den første mottakeren av Ramsalts hederspris. Tilstede var også forfatteren Vegard Vandvik, som har sine familiære røtter i Kristiansund, er aktuell med ny utgivelse. Han inviterer til offisiell boklansering på Klubbscenen i dag klokken 14.

Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.