Da Applausen publiserte artikkelen «Investeringsplikt i strømmetjenester til støtte av norsk film» 06.02.2026, tok MDG på Stortinget kontakt med redaksjonen. Partiet peker på at regjeringen foreslår at investeringsplikten først skal gjelde fra 1. januar 2027, og mener «overgangsperioden» fram til da må fylles med konkrete tiltak dersom norsk film- og serieproduksjon ikke skal miste kompetanse og oppdrag i 2026. Kontakten kommer samtidig som Kultur- og likestillingsdepartementet har sendt på høring et forslag til endringer i kringkastingsforskriften som skal konkretisere investeringsplikten for audiovisuelle bestillingstjenester.
.jpg)
Siren Julianne Jensen (MDG) Foto: Stortinget
Da Applausen publiserte artikkelen «Investeringsplikt i strømmetjenester til støtte av norsk film» 06.02.2026, tok MDG på Stortinget kontakt med redaksjonen. Partiet peker på at regjeringen foreslår at investeringsplikten først skal gjelde fra 1. januar 2027, og mener «overgangsperioden» fram til da må fylles med konkrete tiltak dersom norsk film- og serieproduksjon ikke skal miste kompetanse og oppdrag i 2026.
Kontakten kommer samtidig som Kultur- og likestillingsdepartementet har sendt på høring et forslag til endringer i kringkastingsforskriften som skal konkretisere investeringsplikten for audiovisuelle bestillingstjenester.
I departementets pressemelding beskrives investeringsplikten slik: Norske og internasjonale strømmetjenester som TV 2, Netflix og HBO foreslås forpliktet til å bidra til finansieringen av norske filmer og serier. Målet omtales som mer stabil og forutsigbar finansiering av norske produksjoner, og forslaget kobles til lovendringer Stortinget vedtok i februar 2025.
Departementet oppsummerer at forskriftsforslaget blant annet legger opp til registrering, årlig rapportering til Medietilsynet, regler for etterslep ved manglende oppfyllelse og for overoppfyllelse som kan trekkes fra i etterfølgende år. Departementet foreslår at reglene skal gjelde fra 1. januar 2027, og at høringen er åpen til 4. mai 2026.
I Applausens egen gjennomgang av høringsmaterialet vektlegges det at høringsbrevet viser til at forskriften skal utfylle kringkastingsloven §§ 2–22 og 2–23, men at det ikke gis nærmere presisering av hvilke konkrete aktører eller typer bestillingstjenester som omfattes utover lovens virkeområde. Applausen peker også på at høringsbrevet ikke redegjør for hvordan beregningsgrunnlaget skal omsettes til et konkret investeringskrav i praksis.
I henvendelsen til Applausen beskriver MDG departementets initiativ som et skritt i riktig retning, men etterlyser samtidig tiltak som virker før investeringsplikten trer i kraft.
– Vi i MDG er glade for at ministeren har kommet på banen. Men vi er redd det er for lite, for sent og etterspør flere tiltak for å redde en filmbransje i krise. Vi har i dag stilt skriftlig spørsmål til kulturministeren om hvilke konkrete strakstiltak regjeringen vil iverksette i 2026 for å hindre at norsk film- og serieproduksjon, og tusenvis av arbeidsplasser, forsvinner ut av landet før investeringsplikten for strømmetjenester trer i kraft i 2027. Hva gjør regjeringen nå for å hindre at norsk filmindustri forvitrer i løpet av året?
MDG begrunner behovet for «strakstiltak» med henvisning til bransjetall og internasjonal konkurranse om produksjoner.
– Bakgrunnen er alvorlig: Ifølge Filmforbundet har rundt 30 prosent allerede forlatt bransjen, og 40–60 prosent vurderer å gjøre det. Samtidig rapporteres det om internasjonale produksjoner som velger bort Norge på grunn av en uforutsigbar og lite konkurransedyktig incentivordning.
Partiet presiserer også at spørsmålet til regjeringen er formulert som en bestilling om konkrete avklaringer:
– Spørsmålet til statsråden ber om: hvilke konkrete tiltak som kan komme på kort sikt, hvilke av disse som krever Stortingsvedtak og når Stortinget eventuelt kan forvente en sak.
Det skriftlige spørsmålet er registrert på Stortinget som Dokument nr. 15:1543 (2025–2026), innlevert og sendt 10.02.2026, med status «til behandling».
I selve spørsmålsformuleringen ber Siren Julianne Jensen (MDG) kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery redegjøre for kortsiktige tiltak i perioden før 2027, og ber samtidig om å få skilt mellom tiltak som regjeringen kan gjennomføre selv og tiltak som krever Stortingets behandling.
I begrunnelsen viser Jensen til en strukturkrise, og skriver at undersøkelser fra Filmforbundet anslår at om lag 30 prosent har forlatt bransjen og at 40–60 prosent vurderer å gjøre det, med konsekvenser for kompetanse og varig kapasitet i produksjonsleddet.
I kontakten med Applausen understrekes det fra MDGs stortingsrepresentant og medlem i Familie- og kulturkomiteen, Siren Julianne Jensen, at investeringsplikten må ses sammen med tiltak som virker før 2027.
Jensen beskriver investeringsplikten som et viktig grep, men peker på tidsforskyvningen mellom regelverk og bransjesituasjon:
– Investeringsplikten for strømmetjenester er et viktig og riktig grep, men vi er redd det for lite for sent. Den alene redder ikke produksjonsleddet her og nå. Vi trenger konkrete tiltak på kort sikt som gjør Norge konkurransedyktig og forutsigbar i en internasjonal kamp om produksjoner, sier Siren Julianne Jensen (MDG).
Hun knytter dette til kompetanseflukt, og peker på at et slikt tap ikke raskt kan reverseres:
– Norsk filmbransje og de som jobber i den står i en akutt krise. Når 30 prosent allerede har forlatt bransjen og enda flere vurderer å gjøre det samme, snakker vi om dramatisk tap av kompetanse som det har tatt tiår å bygge opp. Vi kan ikke vente til 2027 før vi handler, sier Siren Julianne Jensen (MDG).
Jensen løfter fram ringvirkninger i hele verdikjeden, ikke bare for produksjonsselskapene:
– Dette handler også om folk sine arbeidsplasser og næringsutvikling i hele landet. Når produksjoner flagges ut, forsvinner også ringvirkningene for tekniske miljøer, etterarbeid, VFX og lokale leverandører. Det svekker en hel verdikjede, sier Siren Julianne Jensen (MDG).
Hun viser til internasjonal sammenligning som argument for å endre hvordan Norge konkurrerer:
– Over 50 land har regelstyrte og automatiske incentivordninger. Når Norge fortsatt opererer med en uforutsigbar modell, taper vi produksjoner. Ikke fordi vi mangler talent, men fordi rammevilkårene er dårligere, sier Siren Julianne Jensen (MDG).
Og Jensen peker på et misforhold mellom kunstnerisk gjennomslag og produksjonsevne:
– Norsk film opplever historisk høy internasjonal anerkjennelse, men produksjonsgrunnmuren er i ferd med å rakne. Det er et paradoks vi ikke kan leve med. Skal vi holde på suksessen, må vi sikre fundamentet, sier Siren Julianne Jensen (MDG).
I en post på Filmforbundets Facebook-side beskrives situasjonen som en mobilisering på tvers i bransjen, med opprop, møter med politikere, kronikker og presseoppslag, formulert som et press for «bedre filmpolitikk».
I debattartikkelen «Film eller forsvinn» skriver forbundsleder i Norske Filmregissører, Leiv Igor Devold, at bransjen står i en krise «vi ikke har sett på mange år», og viser til at 30 prosent av filmarbeidere har byttet jobb og at 60 prosent vurderer å gjøre det. Devold knytter dette til at strømmetjenestene etter hans framstilling investerer langt mindre i norsk innhold enn før, og bruker et politisk ladet bilde når han spør om kulturministeren vil la norsk filmkultur «kolonialiseres».
Devold peker samtidig på at bransjen håpet endringer knyttet til AMT-direktivet skulle være på plass fra 1. januar 2026, men viser til at departementet har oppgitt andre prioriteringer.
I innlegget «Grunnmuren går i oppløsning» skriver Foreningen norske filmfotografer at de står i den verste krisen siden finanskollapsen i 2008, og at foreningen representerer nærmere 200 filmfotografer, fagsjefer og andre filmarbeidere i kamera-, lys- og gripavdelinger som opplever å stå uten arbeid.
Innlegget trekker også fram konkrete eksempler på flytting og nedskalering hos leverandører og utleiemiljøer, og peker på at utstyr og spesialistkompetanse kan forsvinne ut av landet dersom produksjoner uteblir.
Foreningen retter dessuten kritikk mot det de beskriver som en praksis der produksjoner presses økonomisk, og hevder at dette kan tvinge fram «sosial dumping» og utnyttelse av filmarbeideres og produsenters engasjement for å få produksjoner i mål.
Parallelt med høringen om investeringsplikt pågår fordelingen av midler i den eksisterende insentivordningen. Norsk filminstitutt (NFI) opplyser at det i 2026-runden tilbys totalt 84,7 millioner kroner i refusjonsramme til fem film- og serieproduksjoner, og at produksjonene samlet forventes å legge igjen opptil 339 millioner kroner i Norge gjennom innspilling og etterarbeid. NFI opplyser også at produksjonene kan få utbetalt refusjon på inntil 25 prosent av produksjonskostnadene etter avsluttet produksjon i Norge, og at 18 produksjoner søkte om til sammen 288 millioner kroner i refusjonsramme.
Disse tallene er relevante for MDGs hovedpoeng: At investeringsplikten kan bli et strukturelt bidrag når den trer i kraft, men at bransjen etterspør politiske avklaringer for perioden før 2027 – særlig knyttet til forutsigbarhet og konkurranseevne i insentivsystemet.
I omtale av høringsforslaget skriver VG at investeringsplikten etter estimater kan gi rundt 150 millioner kroner årlig til norske produksjoner, og gjengir departementets hovedtrekk om fire prosent av omsetning i Norge og rapportering/oppfølging i ordningen.
I en annen del av offentligheten har Aftenposten omtalt at norsk film hylles internasjonalt, men at situasjonen hjemme beskrives som krisepreget, blant annet gjennom et opprop og uttalelser fra skuespiller Renate Reinsve.
Per 11.02.2026 står høringen om forskriftsendringene åpen til 4. mai 2026, mens departementet foreslår ikrafttredelse 1. januar 2027.
Det skriftlige spørsmålet fra Siren Julianne Jensen (MDG) er registrert som Dokument nr. 15:1543 (2025–2026) og står fortsatt «til behandling» på Stortinget.
Da Applausen publiserte artikkelen «Investeringsplikt i strømmetjenester til støtte av norsk film» 06.02.2026, tok MDG på Stortinget kontakt med redaksjonen. Partiet peker på at regjeringen foreslår at investeringsplikten først skal gjelde fra 1. januar 2027, og mener «overgangsperioden» fram til da må fylles med konkrete tiltak dersom norsk film- og serieproduksjon ikke skal miste kompetanse og oppdrag i 2026.
Kontakten kommer samtidig som Kultur- og likestillingsdepartementet har sendt på høring et forslag til endringer i kringkastingsforskriften som skal konkretisere investeringsplikten for audiovisuelle bestillingstjenester.
I departementets pressemelding beskrives investeringsplikten slik: Norske og internasjonale strømmetjenester som TV 2, Netflix og HBO foreslås forpliktet til å bidra til finansieringen av norske filmer og serier. Målet omtales som mer stabil og forutsigbar finansiering av norske produksjoner, og forslaget kobles til lovendringer Stortinget vedtok i februar 2025.
Departementet oppsummerer at forskriftsforslaget blant annet legger opp til registrering, årlig rapportering til Medietilsynet, regler for etterslep ved manglende oppfyllelse og for overoppfyllelse som kan trekkes fra i etterfølgende år. Departementet foreslår at reglene skal gjelde fra 1. januar 2027, og at høringen er åpen til 4. mai 2026.
I Applausens egen gjennomgang av høringsmaterialet vektlegges det at høringsbrevet viser til at forskriften skal utfylle kringkastingsloven §§ 2–22 og 2–23, men at det ikke gis nærmere presisering av hvilke konkrete aktører eller typer bestillingstjenester som omfattes utover lovens virkeområde. Applausen peker også på at høringsbrevet ikke redegjør for hvordan beregningsgrunnlaget skal omsettes til et konkret investeringskrav i praksis.
I henvendelsen til Applausen beskriver MDG departementets initiativ som et skritt i riktig retning, men etterlyser samtidig tiltak som virker før investeringsplikten trer i kraft.
– Vi i MDG er glade for at ministeren har kommet på banen. Men vi er redd det er for lite, for sent og etterspør flere tiltak for å redde en filmbransje i krise. Vi har i dag stilt skriftlig spørsmål til kulturministeren om hvilke konkrete strakstiltak regjeringen vil iverksette i 2026 for å hindre at norsk film- og serieproduksjon, og tusenvis av arbeidsplasser, forsvinner ut av landet før investeringsplikten for strømmetjenester trer i kraft i 2027. Hva gjør regjeringen nå for å hindre at norsk filmindustri forvitrer i løpet av året?
MDG begrunner behovet for «strakstiltak» med henvisning til bransjetall og internasjonal konkurranse om produksjoner.
– Bakgrunnen er alvorlig: Ifølge Filmforbundet har rundt 30 prosent allerede forlatt bransjen, og 40–60 prosent vurderer å gjøre det. Samtidig rapporteres det om internasjonale produksjoner som velger bort Norge på grunn av en uforutsigbar og lite konkurransedyktig incentivordning.
Partiet presiserer også at spørsmålet til regjeringen er formulert som en bestilling om konkrete avklaringer:
– Spørsmålet til statsråden ber om: hvilke konkrete tiltak som kan komme på kort sikt, hvilke av disse som krever Stortingsvedtak og når Stortinget eventuelt kan forvente en sak.
Det skriftlige spørsmålet er registrert på Stortinget som Dokument nr. 15:1543 (2025–2026), innlevert og sendt 10.02.2026, med status «til behandling».
I selve spørsmålsformuleringen ber Siren Julianne Jensen (MDG) kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery redegjøre for kortsiktige tiltak i perioden før 2027, og ber samtidig om å få skilt mellom tiltak som regjeringen kan gjennomføre selv og tiltak som krever Stortingets behandling.
I begrunnelsen viser Jensen til en strukturkrise, og skriver at undersøkelser fra Filmforbundet anslår at om lag 30 prosent har forlatt bransjen og at 40–60 prosent vurderer å gjøre det, med konsekvenser for kompetanse og varig kapasitet i produksjonsleddet.
I kontakten med Applausen understrekes det fra MDGs stortingsrepresentant og medlem i Familie- og kulturkomiteen, Siren Julianne Jensen, at investeringsplikten må ses sammen med tiltak som virker før 2027.
Jensen beskriver investeringsplikten som et viktig grep, men peker på tidsforskyvningen mellom regelverk og bransjesituasjon:
– Investeringsplikten for strømmetjenester er et viktig og riktig grep, men vi er redd det for lite for sent. Den alene redder ikke produksjonsleddet her og nå. Vi trenger konkrete tiltak på kort sikt som gjør Norge konkurransedyktig og forutsigbar i en internasjonal kamp om produksjoner, sier Siren Julianne Jensen (MDG).
Hun knytter dette til kompetanseflukt, og peker på at et slikt tap ikke raskt kan reverseres:
– Norsk filmbransje og de som jobber i den står i en akutt krise. Når 30 prosent allerede har forlatt bransjen og enda flere vurderer å gjøre det samme, snakker vi om dramatisk tap av kompetanse som det har tatt tiår å bygge opp. Vi kan ikke vente til 2027 før vi handler, sier Siren Julianne Jensen (MDG).
Jensen løfter fram ringvirkninger i hele verdikjeden, ikke bare for produksjonsselskapene:
– Dette handler også om folk sine arbeidsplasser og næringsutvikling i hele landet. Når produksjoner flagges ut, forsvinner også ringvirkningene for tekniske miljøer, etterarbeid, VFX og lokale leverandører. Det svekker en hel verdikjede, sier Siren Julianne Jensen (MDG).
Hun viser til internasjonal sammenligning som argument for å endre hvordan Norge konkurrerer:
– Over 50 land har regelstyrte og automatiske incentivordninger. Når Norge fortsatt opererer med en uforutsigbar modell, taper vi produksjoner. Ikke fordi vi mangler talent, men fordi rammevilkårene er dårligere, sier Siren Julianne Jensen (MDG).
Og Jensen peker på et misforhold mellom kunstnerisk gjennomslag og produksjonsevne:
– Norsk film opplever historisk høy internasjonal anerkjennelse, men produksjonsgrunnmuren er i ferd med å rakne. Det er et paradoks vi ikke kan leve med. Skal vi holde på suksessen, må vi sikre fundamentet, sier Siren Julianne Jensen (MDG).
I en post på Filmforbundets Facebook-side beskrives situasjonen som en mobilisering på tvers i bransjen, med opprop, møter med politikere, kronikker og presseoppslag, formulert som et press for «bedre filmpolitikk».
I debattartikkelen «Film eller forsvinn» skriver forbundsleder i Norske Filmregissører, Leiv Igor Devold, at bransjen står i en krise «vi ikke har sett på mange år», og viser til at 30 prosent av filmarbeidere har byttet jobb og at 60 prosent vurderer å gjøre det. Devold knytter dette til at strømmetjenestene etter hans framstilling investerer langt mindre i norsk innhold enn før, og bruker et politisk ladet bilde når han spør om kulturministeren vil la norsk filmkultur «kolonialiseres».
Devold peker samtidig på at bransjen håpet endringer knyttet til AMT-direktivet skulle være på plass fra 1. januar 2026, men viser til at departementet har oppgitt andre prioriteringer.
I innlegget «Grunnmuren går i oppløsning» skriver Foreningen norske filmfotografer at de står i den verste krisen siden finanskollapsen i 2008, og at foreningen representerer nærmere 200 filmfotografer, fagsjefer og andre filmarbeidere i kamera-, lys- og gripavdelinger som opplever å stå uten arbeid.
Innlegget trekker også fram konkrete eksempler på flytting og nedskalering hos leverandører og utleiemiljøer, og peker på at utstyr og spesialistkompetanse kan forsvinne ut av landet dersom produksjoner uteblir.
Foreningen retter dessuten kritikk mot det de beskriver som en praksis der produksjoner presses økonomisk, og hevder at dette kan tvinge fram «sosial dumping» og utnyttelse av filmarbeideres og produsenters engasjement for å få produksjoner i mål.
Parallelt med høringen om investeringsplikt pågår fordelingen av midler i den eksisterende insentivordningen. Norsk filminstitutt (NFI) opplyser at det i 2026-runden tilbys totalt 84,7 millioner kroner i refusjonsramme til fem film- og serieproduksjoner, og at produksjonene samlet forventes å legge igjen opptil 339 millioner kroner i Norge gjennom innspilling og etterarbeid. NFI opplyser også at produksjonene kan få utbetalt refusjon på inntil 25 prosent av produksjonskostnadene etter avsluttet produksjon i Norge, og at 18 produksjoner søkte om til sammen 288 millioner kroner i refusjonsramme.
Disse tallene er relevante for MDGs hovedpoeng: At investeringsplikten kan bli et strukturelt bidrag når den trer i kraft, men at bransjen etterspør politiske avklaringer for perioden før 2027 – særlig knyttet til forutsigbarhet og konkurranseevne i insentivsystemet.
I omtale av høringsforslaget skriver VG at investeringsplikten etter estimater kan gi rundt 150 millioner kroner årlig til norske produksjoner, og gjengir departementets hovedtrekk om fire prosent av omsetning i Norge og rapportering/oppfølging i ordningen.
I en annen del av offentligheten har Aftenposten omtalt at norsk film hylles internasjonalt, men at situasjonen hjemme beskrives som krisepreget, blant annet gjennom et opprop og uttalelser fra skuespiller Renate Reinsve.
Per 11.02.2026 står høringen om forskriftsendringene åpen til 4. mai 2026, mens departementet foreslår ikrafttredelse 1. januar 2027.
Det skriftlige spørsmålet fra Siren Julianne Jensen (MDG) er registrert som Dokument nr. 15:1543 (2025–2026) og står fortsatt «til behandling» på Stortinget.
