I de intime og personlige lokalene på loftet i Wirum brygga hadde Innlandet kultur- og samfunnshus åpnet sine lokaler for en behagelig konsert. Det var Johanna Reine-Nilsen med band som sto for musikken de rundt 70 minuttene konserten varte.
Johanna Reine-Nilsen. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementJohanna reiser i disse dager rundt for å promotere sin nye utgivelse «Another Joan». Konserten gav oss samtlige ti låter fra dette albumet, og to låter fra et tidligere album. Musikken oppleves som rolig og jordnær uten alt for viltre rytmer. De som har skrevet kritikk av albumet har gitt gode tilbakemeldinger, og roset det for sin modne vokal, og sine poetiske gitar-drevne melodier. Tematikken i tekstene handler om identitet, kjærlighet, tvil og angst.
Johanna Reine-Nilsen hadde en nydelig og ren stemme, og det var bra diksjon på sangene. Det ble et spesielt lydbilde ved at melodien ble laget med at de tre musikerne spilte på kassegitar, bass og elgitar. Lydene fra elgitaren gav meg flere assosiasjoner, som jazz, country, blues, Hawaii gitar. Sangene synges på engelsk, og det er de to gutta som korer på sangene. Musikken har mye sjel i seg og oppleves harmonisk og rolig, med unntak av noen låter med økt rytme. Stemningen ble skapt ved at det vekslet mellom dempet til høy styrke i musikken. Det var Ola Erlien på gitar og Eskil Foyn på bass som Johanna hadde med seg som band under konserten.
Johanna Reine-Nilsen er en sanger og låtskriver fra Oslo, med base i Trondheim. Hun har markert seg som en spennende nye artiststemmer innen singer-songwriter-, folk-pop/rock-, americana- og jazz-landskapet. Musikken hennes kjennetegnes av en nær, inderlig og melankolsk, men samtidig håpefull atmosfære.
Ola Erlien er en prisvinnende norsk jazzgitarist og pianist fra Oslo, som regnes som et av de største unge talentene innen norsk stringswing og gypsy-jazz. Erlien har turnert og spilt inn musikk med en rekke av Norges fremste musikere.
Eskil Elias Foyn Bruntvedt er en bassist og musiker fra Steinkjer. Han er utdannet ved den anerkjente jazzlinja i Trondheim. Bruntvedt gjør seg bemerket på den norske jazz- og popscenen, både som livemusiker og på plateinnspillinger.
Etter at de hadde fått plugget på sine instrumenter, startet de rett på sin første låt.
Den starter rolig og harmonisk, med en stemningsfull melodi og sang som er tittelsporet på det nye albumet «Another Joan». Låten er selve kjernen i albumet hvor det settes ord på utforskningen, hvem er man. Låten startet og avsluttet med et lengre instrumentalt parti. Før de setter i gang å spille «Closed» reklamerer hun for platen sin som det så klart var mulig å få kjøpt bak i lokalet etter konserten. Låten «Closed» hadde en sakte og rolig sang med en melodi som tar seg opp i styrke og volum ut i låten, før den blir nedstemt i styrke og dør ut. Teksten utforsker den motstanden og tyngden man må gjennom for å åpne seg eller komme tettere på egne følelser. Melodien er i sjangeren lavmælt country i americana landskapet.
«Amulet sky» er en ballade preget låt med myk stemningsfull sang, for litt følelsen at det brukes steel gitar på et parti av låten. en del nynning der også låten tar litt av i styrke og volum og låten avsluttes. Sangen reflekterer rundt hverdagens nære observasjoner.
Johanna kan fortelle at de normalt pleier å ha med seg en trommeslager, men at dette er de første konsertene som spilles med et mer nedstrippet band. Personlig synes jeg at dette passer utmerket i så intime lokaler som 2.etasje i Wirumbrygga.
«Someone else» har en litt raskere rytme enn låter med mer ballade preg som vi har hørt frem til nå, litt preg av Rock i tone bildet, er en fengende og litt mer direkte poplåt, men beholder likevel hennes lune og varme singer-songwriter-uttrykk. Den handler om erkjennelsen av at et forhold ikke fungerer og sårheten ved å innse at partneren ønsker seg bort. Den tar for seg kontrasten mellom å være villig til å gi alt for den andre, mens den andre personen egentlig bare har ventet på at noen andre skal dukke opp.
Trist ballade med noe håp i seg, rolig harmonisk ballade melodi sakte rytme. Nynning inne imellom tekst, sang som skaper en varm stemning
Låten er, i likhet med resten av albumet, preget av en lun og akustisk singer-songwriter- og americana-stil. Tematisk kretser sangen om håp, undring og drømmer, og handler om å våge å åpne sansene for verden rundt seg, gjenoppdage de små tingene i hverdagen og finne mening i øyeblikkene. Med «When we’re apart» beveger vi oss også i et rolig landskap, men med innslag av jazz i kompet. Låten handler om å ta avskjed av forskjellige slag. Den er stille og rolig gjennom det meste av låten, så skrus volum opp mot slutten i låten. Ellers blir nok Johanna satt litt i jazz-båsen, basert på sin egen stemme. Hun har en stemme som utmerket godt kunne synget enda mer rendyrket jazz.
«Thoughts» er en Gladlåt med mer rytme i melodi og sang, melodien beveger seg i det mer svingende country sound preg. Teksten tar oss med til de indre refleksjoner, grubling og det emosjonelle spillet som preger hverdagen. Vi får en deilig gitar solo av Erlien som avslutting.
Sangen i låten «Car» minner meg litt om visesang. Det er en lykkelig melodi med tempo i graden over ballade. Her ble det ble gitt oss nydelig sang fra vokalisten. Styrken på instrumenter skrus opp og vi får et heftig lydbilde på slutten, før låten dør ut. Teksten ble skrevet etter at hun hadde skrevet en lang liste med ting hun ønsket seg. Hun innså at alt dette måtte kjøpes med penger, og at det ville bli dyrt. Hun synes at det var litt synd at det skulle være sånn.
Videre med den stemningsfulle låten «Oh, summer» skulle vi gå litt nedpå lydmessig igjen. Vi får høre tanker rundt årstiden som er i sommer, som ofte er emosjonelle og preget av forfengelighet. Sommeren fletter sammen opplevelser av nært samhold, så når vinteren kom veldig raskt kan den skape en følelse av ensomhet. En ensomhet som gir angst som en følge at ting endrer seg.
Rolig melodisk melodi med sang om at det er langt der borte finnes en bedre versjon av deg selv. Stemningen bygges opp og ned ved bruk av styrke i instrumentene. Det blir en virkelig så voldsomt instrumental avslutting at det går hardt ut over strengene på kassegitaren. Teksten handler om lengselen etter frihet, identitetsøkning og at det tanken på om at «Kanskje finnes det en friere og bedre versjon av deg et sted langt borte… eller ikke!». Melodien oppleves som fengende med sin grad av rolige rocka rytmer.
Rett etter låten ble spilt klarte Johanna å slite av en gitarstreng, men det var ikke verdens undergang. Hun hadde jo med seg teknikeren Johannes som kunne fikse den saken. For anledningen var det også tilstede en lydmann bak miksebordet, hans navn er Petter og det er ham Innlandet Kultur- og Samfunnshuset av og til bruker når det kommer musikere som ikke har egne lydmenn.
Når ulykken først var ute fikk vi et lite innskutt ekstranummer i form av «Day and night». Denne blir tatt på sparket og vokalisten synger uten sin kassegitar, mens teknikeren får satt på ny streng. Låten er fra debutalbumet «Blue Circle». Vi er i samme lydbilde som den andre musikken vi har hørt underveis i konserten. Forsternet inntrykk med stemningsfull nynning og det er gitarsolo og fine mellomspill med gitaren og bassen. Låten handler om å være et menneske i endring. Teksten utforsker det eksistensielle og den sårbare, konstante søknaden etter å finne en ny og sunnere måte å være seg selv på. Låten bygger seg opp til et gigantisk instrumentelt klimaks på slutten.
Før de spilte kveldens siste låt takket hun for seg og minnet publikum på at det var mulig å få kjøpt LP-er og t-skjorter bakerst i lokalet. Hun spøkte med at selv om folk ikke ville kjøpe noe så var det likevel hyggelig om folk kom bortom for en prat. Hun takket også for at de fikk lov til å komme å spille i disse lokalene.
Kassegitaren er tilbake med ny streng og vi får «Heavy» som er kveldens siste låt, og hentet fra «Blue Circle» albumet. Låten er noen grader opp i styrke, som er med å gi dramatisk stemning til låten. Låten er åpningssporet på «Blue Circle». Teksten utforsker og reflekterer rundt de tunge følelsene, og den emosjonelle vekten man kan bære på i hverdagen, også i relasjoner til andre.
Med sine rolige melodier og vakre sang burde kanskje denne musikken hatt varsel-merking, ikke lytt under langkjøring. Dette fordi musikken kan være sterkt beroligende, og faktisk sette i gang tankespinn som drar deg inn i den. Denne musikken kan man fint lytte til når man vil roe seg ned, eller kanskje har i bakgrunn når man vil slappe av. Uansett varsel eller ikke, musikken oppleves som vakker, rolig og melankolsk, og kan gjerne inntas med et godt glass Amorone vin.
Johanna reiser i disse dager rundt for å promotere sin nye utgivelse «Another Joan». Konserten gav oss samtlige ti låter fra dette albumet, og to låter fra et tidligere album. Musikken oppleves som rolig og jordnær uten alt for viltre rytmer. De som har skrevet kritikk av albumet har gitt gode tilbakemeldinger, og roset det for sin modne vokal, og sine poetiske gitar-drevne melodier. Tematikken i tekstene handler om identitet, kjærlighet, tvil og angst.
Johanna Reine-Nilsen hadde en nydelig og ren stemme, og det var bra diksjon på sangene. Det ble et spesielt lydbilde ved at melodien ble laget med at de tre musikerne spilte på kassegitar, bass og elgitar. Lydene fra elgitaren gav meg flere assosiasjoner, som jazz, country, blues, Hawaii gitar. Sangene synges på engelsk, og det er de to gutta som korer på sangene. Musikken har mye sjel i seg og oppleves harmonisk og rolig, med unntak av noen låter med økt rytme. Stemningen ble skapt ved at det vekslet mellom dempet til høy styrke i musikken. Det var Ola Erlien på gitar og Eskil Foyn på bass som Johanna hadde med seg som band under konserten.
Johanna Reine-Nilsen er en sanger og låtskriver fra Oslo, med base i Trondheim. Hun har markert seg som en spennende nye artiststemmer innen singer-songwriter-, folk-pop/rock-, americana- og jazz-landskapet. Musikken hennes kjennetegnes av en nær, inderlig og melankolsk, men samtidig håpefull atmosfære.
Ola Erlien er en prisvinnende norsk jazzgitarist og pianist fra Oslo, som regnes som et av de største unge talentene innen norsk stringswing og gypsy-jazz. Erlien har turnert og spilt inn musikk med en rekke av Norges fremste musikere.
Eskil Elias Foyn Bruntvedt er en bassist og musiker fra Steinkjer. Han er utdannet ved den anerkjente jazzlinja i Trondheim. Bruntvedt gjør seg bemerket på den norske jazz- og popscenen, både som livemusiker og på plateinnspillinger.
Etter at de hadde fått plugget på sine instrumenter, startet de rett på sin første låt.
Den starter rolig og harmonisk, med en stemningsfull melodi og sang som er tittelsporet på det nye albumet «Another Joan». Låten er selve kjernen i albumet hvor det settes ord på utforskningen, hvem er man. Låten startet og avsluttet med et lengre instrumentalt parti. Før de setter i gang å spille «Closed» reklamerer hun for platen sin som det så klart var mulig å få kjøpt bak i lokalet etter konserten. Låten «Closed» hadde en sakte og rolig sang med en melodi som tar seg opp i styrke og volum ut i låten, før den blir nedstemt i styrke og dør ut. Teksten utforsker den motstanden og tyngden man må gjennom for å åpne seg eller komme tettere på egne følelser. Melodien er i sjangeren lavmælt country i americana landskapet.
«Amulet sky» er en ballade preget låt med myk stemningsfull sang, for litt følelsen at det brukes steel gitar på et parti av låten. en del nynning der også låten tar litt av i styrke og volum og låten avsluttes. Sangen reflekterer rundt hverdagens nære observasjoner.
Johanna kan fortelle at de normalt pleier å ha med seg en trommeslager, men at dette er de første konsertene som spilles med et mer nedstrippet band. Personlig synes jeg at dette passer utmerket i så intime lokaler som 2.etasje i Wirumbrygga.
«Someone else» har en litt raskere rytme enn låter med mer ballade preg som vi har hørt frem til nå, litt preg av Rock i tone bildet, er en fengende og litt mer direkte poplåt, men beholder likevel hennes lune og varme singer-songwriter-uttrykk. Den handler om erkjennelsen av at et forhold ikke fungerer og sårheten ved å innse at partneren ønsker seg bort. Den tar for seg kontrasten mellom å være villig til å gi alt for den andre, mens den andre personen egentlig bare har ventet på at noen andre skal dukke opp.
Trist ballade med noe håp i seg, rolig harmonisk ballade melodi sakte rytme. Nynning inne imellom tekst, sang som skaper en varm stemning
Låten er, i likhet med resten av albumet, preget av en lun og akustisk singer-songwriter- og americana-stil. Tematisk kretser sangen om håp, undring og drømmer, og handler om å våge å åpne sansene for verden rundt seg, gjenoppdage de små tingene i hverdagen og finne mening i øyeblikkene. Med «When we’re apart» beveger vi oss også i et rolig landskap, men med innslag av jazz i kompet. Låten handler om å ta avskjed av forskjellige slag. Den er stille og rolig gjennom det meste av låten, så skrus volum opp mot slutten i låten. Ellers blir nok Johanna satt litt i jazz-båsen, basert på sin egen stemme. Hun har en stemme som utmerket godt kunne synget enda mer rendyrket jazz.
«Thoughts» er en Gladlåt med mer rytme i melodi og sang, melodien beveger seg i det mer svingende country sound preg. Teksten tar oss med til de indre refleksjoner, grubling og det emosjonelle spillet som preger hverdagen. Vi får en deilig gitar solo av Erlien som avslutting.
Sangen i låten «Car» minner meg litt om visesang. Det er en lykkelig melodi med tempo i graden over ballade. Her ble det ble gitt oss nydelig sang fra vokalisten. Styrken på instrumenter skrus opp og vi får et heftig lydbilde på slutten, før låten dør ut. Teksten ble skrevet etter at hun hadde skrevet en lang liste med ting hun ønsket seg. Hun innså at alt dette måtte kjøpes med penger, og at det ville bli dyrt. Hun synes at det var litt synd at det skulle være sånn.
Videre med den stemningsfulle låten «Oh, summer» skulle vi gå litt nedpå lydmessig igjen. Vi får høre tanker rundt årstiden som er i sommer, som ofte er emosjonelle og preget av forfengelighet. Sommeren fletter sammen opplevelser av nært samhold, så når vinteren kom veldig raskt kan den skape en følelse av ensomhet. En ensomhet som gir angst som en følge at ting endrer seg.
Rolig melodisk melodi med sang om at det er langt der borte finnes en bedre versjon av deg selv. Stemningen bygges opp og ned ved bruk av styrke i instrumentene. Det blir en virkelig så voldsomt instrumental avslutting at det går hardt ut over strengene på kassegitaren. Teksten handler om lengselen etter frihet, identitetsøkning og at det tanken på om at «Kanskje finnes det en friere og bedre versjon av deg et sted langt borte… eller ikke!». Melodien oppleves som fengende med sin grad av rolige rocka rytmer.
Rett etter låten ble spilt klarte Johanna å slite av en gitarstreng, men det var ikke verdens undergang. Hun hadde jo med seg teknikeren Johannes som kunne fikse den saken. For anledningen var det også tilstede en lydmann bak miksebordet, hans navn er Petter og det er ham Innlandet Kultur- og Samfunnshuset av og til bruker når det kommer musikere som ikke har egne lydmenn.
Når ulykken først var ute fikk vi et lite innskutt ekstranummer i form av «Day and night». Denne blir tatt på sparket og vokalisten synger uten sin kassegitar, mens teknikeren får satt på ny streng. Låten er fra debutalbumet «Blue Circle». Vi er i samme lydbilde som den andre musikken vi har hørt underveis i konserten. Forsternet inntrykk med stemningsfull nynning og det er gitarsolo og fine mellomspill med gitaren og bassen. Låten handler om å være et menneske i endring. Teksten utforsker det eksistensielle og den sårbare, konstante søknaden etter å finne en ny og sunnere måte å være seg selv på. Låten bygger seg opp til et gigantisk instrumentelt klimaks på slutten.
Før de spilte kveldens siste låt takket hun for seg og minnet publikum på at det var mulig å få kjøpt LP-er og t-skjorter bakerst i lokalet. Hun spøkte med at selv om folk ikke ville kjøpe noe så var det likevel hyggelig om folk kom bortom for en prat. Hun takket også for at de fikk lov til å komme å spille i disse lokalene.
Kassegitaren er tilbake med ny streng og vi får «Heavy» som er kveldens siste låt, og hentet fra «Blue Circle» albumet. Låten er noen grader opp i styrke, som er med å gi dramatisk stemning til låten. Låten er åpningssporet på «Blue Circle». Teksten utforsker og reflekterer rundt de tunge følelsene, og den emosjonelle vekten man kan bære på i hverdagen, også i relasjoner til andre.
Med sine rolige melodier og vakre sang burde kanskje denne musikken hatt varsel-merking, ikke lytt under langkjøring. Dette fordi musikken kan være sterkt beroligende, og faktisk sette i gang tankespinn som drar deg inn i den. Denne musikken kan man fint lytte til når man vil roe seg ned, eller kanskje har i bakgrunn når man vil slappe av. Uansett varsel eller ikke, musikken oppleves som vakker, rolig og melankolsk, og kan gjerne inntas med et godt glass Amorone vin.
Under feiringen av Anetts Danceterias 40-årsjubileum i Festiviteten forteller ordfører Kjell Neergaard om det politiske vedtaket som gir kulturen en mer synlig plass i kommunens arbeid. Før hvert bystyremøte skal det nå presenteres et kulturelt innslag. For Neergaard handler det om mer enn underholdning. Han mener kultur er avgjørende for fellesskap, identitet og samfunnets beredskap. Neergaard avslører også et ukjent talent for dans.
Henrik A. Stordalen i Strawberry-konsernet, delte i sitt foredrag på Nordmørskonferansen i Kristiansund sine ambisiøse planer for et nytt hotellprosjekt. Stordalen er Business Development Manager og involvert i eiendomsforvaltningen og leieavtalene i konsernet. Han understreket viktigheten av å videreføre arven fra sin far, Petter Stordalen, gjennom et friskt perspektiv.
Laget av ScaleFlow.
