De sjeldne europeiske orkideene er nært knyttet til gamle kulturmarker som har vært i langvarig hevd. Endringer i det moderne jordbruket og gjengroing av tradisjonelle slåtte- og beitemarker utgjør i dag den største trusselen mot disse artene. Søstermarihånd, som er karakterisert som sårbar på den norske rødlista, har sin hovedutbredelse i Telemark, hvor den også er valgt som fylkesblomst. Orkideen er lett gjenkjennelig på sine klargule blomster med røde prikker.
Orkideen søstermarihånd (Dactylorhiza sambucina) er lett gjenkjennelig på sine klargule blomster med røde prikker. Foto: Ellen Svalheim
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementNår arten registreres i naturen, fungerer det som et kvalitetsstempel på selve naturtypen. Siden plantene har særegne tilpasninger og en kompleks spredningsøkologi, er de svært vanskelige å bevare uten direkte forvaltningstiltak. Dette prosjektet utføres som bevaringsutsetting, et målrettet tiltak der truede arter settes ut for å styrke eksisterende bestander, eller tilbakeføre dem til områder der de har forsvunnet.
Kunstig oppformering av ville orkideer er en langvarig og teknisk krevende prosess. Frøene er mikroskopiske, og selv om en enkelt frøkapsel kan inneholde flere tusen frø, mangler de medbrakt næring til å spire på egen hånd. I naturen er de fullstendig avhengige av næringstilførsel fra spesifikke sopper i jordsmonnet.
For å omgå dette delikate samspillet, tok NIBIO i bruk en metode utviklet av den svenske orkidéeksperten Svante Malmgren, en pensjonert kirurg fra Falköping. Prosessen foregår sterilt på laboratoriet ved NIBIO Landvik, der bakterier og soppsporer holdes unna, mens frøene tilføres et spesialisert næringsmedium. Metoden krever også at frøhvilen brytes gjennom en kjemisk prosess kalt bleking, som svekker frøskallet slik at spiringen kan starte. Det tar fire år med kontrollert vekst i klimarom før plantene oppnår en høyde på noen centimeter og er klare for utplanting.
De ferdigdyrkede plantene stammer opprinnelig fra frø samlet inn i Hjartdal kommune. Denne sommeren overføres mellom 400 og 500 småplanter til private slåttemarker fordelt på fem kommuner i Telemark: Hjartdal, Seljord, Tinn, Kviteseid og Notodden.
Mottaksstedene er nøye utvalgt blant eiendommer som følges opp gjennom Miljødirektoratets handlingsplan for slåttemark. Slåttemark er en utvalgt naturtype med særskilt beskyttelse etter naturmangfoldloven. Grunneierne forplikter seg til å gjennomføre årlig slått i tråd med en tilpasset skjøtselsplan, noe som sikrer orkideene det rette, ugjødslede vekstmiljøet.
Under den praktiske utplantingen benytter forskerne en aluminiumsramme på én ganger én meter, oppdelt i 20 ruter, for å plassere og registrere hver enkelt plante nøyaktig. Det settes også ut teknologiske loggere som kontinuerlig måler temperatur og fuktighet i lufta, på bakkenivå og nede i jorda. Forskerne vil returnere neste år for å registrere overlevelsesrate og vekst, og under optimale forhold kan de første orkideene blomstre allerede til våren.
Erfaringer og veien videre for truede arter
I naturen er det kun noen få promille av orkidéfrøene som lykkes i å spire. Gjennom dette laboratorieprosjektet har forskerne oppnådd en spiringsprosent på mellom 30 og 40 prosent. Av Norges rundt 35 ville orkidéarter er 24 oppført på den nasjonale rødlisten. De positive resultatene med søstermarihånd gjør at NIBIO nå viderefører metodikken til andre kritiske prosjekter på Landvik. De arbeider i dag med oppformering av narrmarihånd (Anacamptis morio), som kun finnes på noen få lokaliteter i skjærgården mellom Grimstad og Lillesand, samt honningblom (Herminium monorchis), som i dag bare er kjent fra fire lokaliteter på Hvaler i Østfold. Begge disse artene er vurdert som kritisk truet.
Når arten registreres i naturen, fungerer det som et kvalitetsstempel på selve naturtypen. Siden plantene har særegne tilpasninger og en kompleks spredningsøkologi, er de svært vanskelige å bevare uten direkte forvaltningstiltak. Dette prosjektet utføres som bevaringsutsetting, et målrettet tiltak der truede arter settes ut for å styrke eksisterende bestander, eller tilbakeføre dem til områder der de har forsvunnet.
Kunstig oppformering av ville orkideer er en langvarig og teknisk krevende prosess. Frøene er mikroskopiske, og selv om en enkelt frøkapsel kan inneholde flere tusen frø, mangler de medbrakt næring til å spire på egen hånd. I naturen er de fullstendig avhengige av næringstilførsel fra spesifikke sopper i jordsmonnet.
For å omgå dette delikate samspillet, tok NIBIO i bruk en metode utviklet av den svenske orkidéeksperten Svante Malmgren, en pensjonert kirurg fra Falköping. Prosessen foregår sterilt på laboratoriet ved NIBIO Landvik, der bakterier og soppsporer holdes unna, mens frøene tilføres et spesialisert næringsmedium. Metoden krever også at frøhvilen brytes gjennom en kjemisk prosess kalt bleking, som svekker frøskallet slik at spiringen kan starte. Det tar fire år med kontrollert vekst i klimarom før plantene oppnår en høyde på noen centimeter og er klare for utplanting.
De ferdigdyrkede plantene stammer opprinnelig fra frø samlet inn i Hjartdal kommune. Denne sommeren overføres mellom 400 og 500 småplanter til private slåttemarker fordelt på fem kommuner i Telemark: Hjartdal, Seljord, Tinn, Kviteseid og Notodden.
Mottaksstedene er nøye utvalgt blant eiendommer som følges opp gjennom Miljødirektoratets handlingsplan for slåttemark. Slåttemark er en utvalgt naturtype med særskilt beskyttelse etter naturmangfoldloven. Grunneierne forplikter seg til å gjennomføre årlig slått i tråd med en tilpasset skjøtselsplan, noe som sikrer orkideene det rette, ugjødslede vekstmiljøet.
Under den praktiske utplantingen benytter forskerne en aluminiumsramme på én ganger én meter, oppdelt i 20 ruter, for å plassere og registrere hver enkelt plante nøyaktig. Det settes også ut teknologiske loggere som kontinuerlig måler temperatur og fuktighet i lufta, på bakkenivå og nede i jorda. Forskerne vil returnere neste år for å registrere overlevelsesrate og vekst, og under optimale forhold kan de første orkideene blomstre allerede til våren.
Erfaringer og veien videre for truede arter
I naturen er det kun noen få promille av orkidéfrøene som lykkes i å spire. Gjennom dette laboratorieprosjektet har forskerne oppnådd en spiringsprosent på mellom 30 og 40 prosent. Av Norges rundt 35 ville orkidéarter er 24 oppført på den nasjonale rødlisten. De positive resultatene med søstermarihånd gjør at NIBIO nå viderefører metodikken til andre kritiske prosjekter på Landvik. De arbeider i dag med oppformering av narrmarihånd (Anacamptis morio), som kun finnes på noen få lokaliteter i skjærgården mellom Grimstad og Lillesand, samt honningblom (Herminium monorchis), som i dag bare er kjent fra fire lokaliteter på Hvaler i Østfold. Begge disse artene er vurdert som kritisk truet.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
