Det norske forskningsprogrammet Polhavet 2050 har markert en betydelig milepæl i sitt arbeid for å kartlegge fremtidens Arktis.

Store parti med åpen sjø på vei til Nordpolen. Foto: Vegard Stürzinger
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementDet første forskningstoktet i dette tiårige programmet ankom Nordpolen fredag 31. juli 2026, noe som var hele fire dager tidligere enn den opprinnelige tidsplanen. Den fremskyndede ankomsten skyldes unike og uventede isforhold i området.
Toktleder Paul Dodd fra Norsk Polarinstitutt forklarer situasjonen og uttrykker overraskelse over hvor lite motstand forskningsskipet møtte på veien nordover:
– Det er mindre is enn vi forventet, så vi kom fram til Nordpolen fire dager tidligere enn planlagt.

Videre utdyper Paul Dodd hvordan navigeringen foregikk under de rådende forholdene, og beskriver en reise som i stor grad foregikk uten behov for tradisjonell isbryting:
– Vi kunne for det meste kjøre i åpne farvann rundt isflakene. Vi brøyt nesten ikke is i det hele tatt.
Forskningsfartøyet FF Kronprins Haakon ble liggende i området rundt Nordpolen i et døgn. I løpet av dette tidsrommet gjennomførte forskerne om bord et intenst arbeid med å samle inn kjerneprøver fra verdens nordligste is. Formålet med undersøkelsene er å studere organismene som lever både på og under isen.

Gjennom samarbeidet i Polhavet 2050 har ekspedisjonen fått tilgang til nytt spesialutstyr. Dette inkluderer blant annet et avansert kamera som er i stand til å ta høyoppløselige bilder av de aller minste organismene i havisen, spesielt zooplankton og fytoplankton.
Paul Dodd redegjør for hvordan det nye utstyret gir forskerne helt nye muligheter til å forstå de biologiske prosessene i et oppvarmet Arktis:
– Da kan vi se hvoedan næringskjedene i isen endrer seg når istypen blir forandret og temperaturene stiger.
Etter å ha fullført arbeidet på Nordpolen, har FF Kronprins Haakon satt kursen vestover i retning Canada. Denne ruten innebærer at skipet vil bevege seg lenger vest enn noe annet norsk forskningstokt av denne typen har gjort tidligere. Ekspedisjonen startet opprinnelig fra kullkaia i Longyearbyen den 23. juli 2026, og skal etter planen ha en total varighet på 50 dager. Om bord befinner det seg rundt 30 forskere og en besetning på 20 medlemmer.
Bakgrunnen for forskningsinnsatsen er de raske klimaendringene som preger Polhavet. Det forventes at sommerisen i stor grad vil være borte i løpet av få tiår. Dette medfører omfattende endringer i marine økosystemer, havstrømmer, klima og tilgjengelige naturressurser. Endringene vil i neste omgang ha store konsekvenser for menneskelig aktivitet, samfunnsutvikling og den geopolitiske situasjonen i Arktis.

Polhavet 2050 er et tverrfaglig forskningsprogram med en tidsramme på ti år og et totalt budsjett på to milliarder kroner. Programmet samler 18 norske forskningsinstitusjoner som samarbeider om å utvikle ny kunnskap om endringene i Polhavet og konsekvensene for natur, samfunn og næringsliv. Målet er å etablere et solid kunnskapsgrunnlag for fremtidig forvaltning og bærekraftig bruk av de arktiske havområdene.
Programmet har nylig gjennomgått administrative endringer. Bodil Bluhm har fungert som konstituert leder siden januar 2026, men stillingen som programleder overtas nå av Paul E. Renaud fra Akvaplan-niva. Det overordnede kommunikasjonsarbeidet for prosjektet ledes av Kjetil Rydland ved UiT Norges arktiske universitet. Visualiseringen av ekspedisjonen ivaretas av fotografene Vegard Stüerzinger fra Norsk Polarinstitutt og Ingrid Ballari Nilssen fra UNIS.
Det første forskningstoktet i dette tiårige programmet ankom Nordpolen fredag 31. juli 2026, noe som var hele fire dager tidligere enn den opprinnelige tidsplanen. Den fremskyndede ankomsten skyldes unike og uventede isforhold i området.
Toktleder Paul Dodd fra Norsk Polarinstitutt forklarer situasjonen og uttrykker overraskelse over hvor lite motstand forskningsskipet møtte på veien nordover:
– Det er mindre is enn vi forventet, så vi kom fram til Nordpolen fire dager tidligere enn planlagt.

Videre utdyper Paul Dodd hvordan navigeringen foregikk under de rådende forholdene, og beskriver en reise som i stor grad foregikk uten behov for tradisjonell isbryting:
– Vi kunne for det meste kjøre i åpne farvann rundt isflakene. Vi brøyt nesten ikke is i det hele tatt.
Forskningsfartøyet FF Kronprins Haakon ble liggende i området rundt Nordpolen i et døgn. I løpet av dette tidsrommet gjennomførte forskerne om bord et intenst arbeid med å samle inn kjerneprøver fra verdens nordligste is. Formålet med undersøkelsene er å studere organismene som lever både på og under isen.

Gjennom samarbeidet i Polhavet 2050 har ekspedisjonen fått tilgang til nytt spesialutstyr. Dette inkluderer blant annet et avansert kamera som er i stand til å ta høyoppløselige bilder av de aller minste organismene i havisen, spesielt zooplankton og fytoplankton.
Paul Dodd redegjør for hvordan det nye utstyret gir forskerne helt nye muligheter til å forstå de biologiske prosessene i et oppvarmet Arktis:
– Da kan vi se hvoedan næringskjedene i isen endrer seg når istypen blir forandret og temperaturene stiger.
Etter å ha fullført arbeidet på Nordpolen, har FF Kronprins Haakon satt kursen vestover i retning Canada. Denne ruten innebærer at skipet vil bevege seg lenger vest enn noe annet norsk forskningstokt av denne typen har gjort tidligere. Ekspedisjonen startet opprinnelig fra kullkaia i Longyearbyen den 23. juli 2026, og skal etter planen ha en total varighet på 50 dager. Om bord befinner det seg rundt 30 forskere og en besetning på 20 medlemmer.
Bakgrunnen for forskningsinnsatsen er de raske klimaendringene som preger Polhavet. Det forventes at sommerisen i stor grad vil være borte i løpet av få tiår. Dette medfører omfattende endringer i marine økosystemer, havstrømmer, klima og tilgjengelige naturressurser. Endringene vil i neste omgang ha store konsekvenser for menneskelig aktivitet, samfunnsutvikling og den geopolitiske situasjonen i Arktis.

Polhavet 2050 er et tverrfaglig forskningsprogram med en tidsramme på ti år og et totalt budsjett på to milliarder kroner. Programmet samler 18 norske forskningsinstitusjoner som samarbeider om å utvikle ny kunnskap om endringene i Polhavet og konsekvensene for natur, samfunn og næringsliv. Målet er å etablere et solid kunnskapsgrunnlag for fremtidig forvaltning og bærekraftig bruk av de arktiske havområdene.
Programmet har nylig gjennomgått administrative endringer. Bodil Bluhm har fungert som konstituert leder siden januar 2026, men stillingen som programleder overtas nå av Paul E. Renaud fra Akvaplan-niva. Det overordnede kommunikasjonsarbeidet for prosjektet ledes av Kjetil Rydland ved UiT Norges arktiske universitet. Visualiseringen av ekspedisjonen ivaretas av fotografene Vegard Stüerzinger fra Norsk Polarinstitutt og Ingrid Ballari Nilssen fra UNIS.
Festspillene i Kristiansund 2026 åpnet i Kirkelandet kirke onsdag 9. september klokken 19:00, med et program med den betegnende tittelen «Melodien vi bærer». Rammene for kvelden var uomtvistelig preget av den nasjonale konteksten; samme dag ble kong Harald V hyllet og bisatt. Åpningen viste at musikk, kunst og kultur har en helt unik evne til å samle oss når verden rundt oss er trist og utfordrende
Musiker og komponist Kjetil Bjerkestrand ble nylig hedret i Kristiansund som den aller første som får sin egen stein på byens nye Walk of Fame. Avdukingen fant sted på Ove Borøchsteins plass ved Kulturfabrikken, der Bjerkestrand også markerte seg som den første mottakeren av Ramsalts hederspris. Tilstede var også forfatteren Vegard Vandvik, som har sine familiære røtter i Kristiansund, er aktuell med ny utgivelse. Han inviterer til offisiell boklansering på Klubbscenen i dag klokken 14.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.