Bibliotekenes innkjøpsbudsjetter holder ikke tritt med prisveksten på bøker. Justert for prisstigning har folkebibliotekene fått 29 prosent mindre å rutte med siden 2015.
Bibliotekenes innkjøpsbudsjetter holder ikke tritt med prisveksten på bøker. Justert for prisstigning har folkebibliotekene fått 29 prosent mindre å rutte med siden 2015.
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnement– Folkebibliotekene er spesielt utsatt i en presset kommuneøkonomi, sier Helene Voldner, leder i Norsk Bibliotekforening til Klassekampen.
Ifølge tallene har bokprisene økt med 51,6 prosent de siste ti årene, mens konsumprisindeksen har steget 33,6 prosent. I 2015 hadde bibliotekene et samlet innkjøpsbudsjett på nær 133 millioner kroner. I 2024 var budsjettet økt til rundt 156 millioner kroner, men justert for prisvekst skulle det vært på nær 202 millioner.
– Bibliotekene har en rekke faste utgifter hvor det ikke er rom for kutt, som husleie og lønnskostnader. Medieinnkjøp er derimot en post hvor det er enklere å redusere kostnader, sier Voldner.
Konsekvensen er mindre bredde i tilbudet og lengre ventelister på populære titler, samtidig som etterspørselen øker. I 2024 ble det lånt ut 13,4 millioner fysiske bøker, en økning på 6,7 prosent fra året før.
– Det er et totalt misforhold mellom den etterspørselen folkebibliotekene opplever, og det de kan tilby, sier Voldner.
Direktør i Forleggerforeningen, Trine Skei Grande, advarer mot at bibliotekene mister bøker som faller utenfor statlige innkjøpsordninger.
– Det som bekymrer meg, er at bibliotekene risikerer å ende opp med et tilbud som ikke er relevant i forhold til hvilke bøker folk ønsker å låne, sier hun.
(©NTB)
– Folkebibliotekene er spesielt utsatt i en presset kommuneøkonomi, sier Helene Voldner, leder i Norsk Bibliotekforening til Klassekampen.
Ifølge tallene har bokprisene økt med 51,6 prosent de siste ti årene, mens konsumprisindeksen har steget 33,6 prosent. I 2015 hadde bibliotekene et samlet innkjøpsbudsjett på nær 133 millioner kroner. I 2024 var budsjettet økt til rundt 156 millioner kroner, men justert for prisvekst skulle det vært på nær 202 millioner.
– Bibliotekene har en rekke faste utgifter hvor det ikke er rom for kutt, som husleie og lønnskostnader. Medieinnkjøp er derimot en post hvor det er enklere å redusere kostnader, sier Voldner.
Konsekvensen er mindre bredde i tilbudet og lengre ventelister på populære titler, samtidig som etterspørselen øker. I 2024 ble det lånt ut 13,4 millioner fysiske bøker, en økning på 6,7 prosent fra året før.
– Det er et totalt misforhold mellom den etterspørselen folkebibliotekene opplever, og det de kan tilby, sier Voldner.
Direktør i Forleggerforeningen, Trine Skei Grande, advarer mot at bibliotekene mister bøker som faller utenfor statlige innkjøpsordninger.
– Det som bekymrer meg, er at bibliotekene risikerer å ende opp med et tilbud som ikke er relevant i forhold til hvilke bøker folk ønsker å låne, sier hun.
(©NTB)
Laget av ScaleFlow.
.jpg)
