Bibliotekenes innkjøpsbudsjetter holder ikke tritt med prisveksten på bøker. Justert for prisstigning har folkebibliotekene fått 29 prosent mindre å rutte med siden 2015.
Bibliotekenes innkjøpsbudsjetter holder ikke tritt med prisveksten på bøker. Justert for prisstigning har folkebibliotekene fått 29 prosent mindre å rutte med siden 2015.
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnement– Folkebibliotekene er spesielt utsatt i en presset kommuneøkonomi, sier Helene Voldner, leder i Norsk Bibliotekforening til Klassekampen.
Ifølge tallene har bokprisene økt med 51,6 prosent de siste ti årene, mens konsumprisindeksen har steget 33,6 prosent. I 2015 hadde bibliotekene et samlet innkjøpsbudsjett på nær 133 millioner kroner. I 2024 var budsjettet økt til rundt 156 millioner kroner, men justert for prisvekst skulle det vært på nær 202 millioner.
– Bibliotekene har en rekke faste utgifter hvor det ikke er rom for kutt, som husleie og lønnskostnader. Medieinnkjøp er derimot en post hvor det er enklere å redusere kostnader, sier Voldner.
Konsekvensen er mindre bredde i tilbudet og lengre ventelister på populære titler, samtidig som etterspørselen øker. I 2024 ble det lånt ut 13,4 millioner fysiske bøker, en økning på 6,7 prosent fra året før.
– Det er et totalt misforhold mellom den etterspørselen folkebibliotekene opplever, og det de kan tilby, sier Voldner.
Direktør i Forleggerforeningen, Trine Skei Grande, advarer mot at bibliotekene mister bøker som faller utenfor statlige innkjøpsordninger.
– Det som bekymrer meg, er at bibliotekene risikerer å ende opp med et tilbud som ikke er relevant i forhold til hvilke bøker folk ønsker å låne, sier hun.
(©NTB)
– Folkebibliotekene er spesielt utsatt i en presset kommuneøkonomi, sier Helene Voldner, leder i Norsk Bibliotekforening til Klassekampen.
Ifølge tallene har bokprisene økt med 51,6 prosent de siste ti årene, mens konsumprisindeksen har steget 33,6 prosent. I 2015 hadde bibliotekene et samlet innkjøpsbudsjett på nær 133 millioner kroner. I 2024 var budsjettet økt til rundt 156 millioner kroner, men justert for prisvekst skulle det vært på nær 202 millioner.
– Bibliotekene har en rekke faste utgifter hvor det ikke er rom for kutt, som husleie og lønnskostnader. Medieinnkjøp er derimot en post hvor det er enklere å redusere kostnader, sier Voldner.
Konsekvensen er mindre bredde i tilbudet og lengre ventelister på populære titler, samtidig som etterspørselen øker. I 2024 ble det lånt ut 13,4 millioner fysiske bøker, en økning på 6,7 prosent fra året før.
– Det er et totalt misforhold mellom den etterspørselen folkebibliotekene opplever, og det de kan tilby, sier Voldner.
Direktør i Forleggerforeningen, Trine Skei Grande, advarer mot at bibliotekene mister bøker som faller utenfor statlige innkjøpsordninger.
– Det som bekymrer meg, er at bibliotekene risikerer å ende opp med et tilbud som ikke er relevant i forhold til hvilke bøker folk ønsker å låne, sier hun.
(©NTB)
Under feiringen av Anetts Danceterias 40-årsjubileum i Festiviteten forteller ordfører Kjell Neergaard om det politiske vedtaket som gir kulturen en mer synlig plass i kommunens arbeid. Før hvert bystyremøte skal det nå presenteres et kulturelt innslag. For Neergaard handler det om mer enn underholdning. Han mener kultur er avgjørende for fellesskap, identitet og samfunnets beredskap. Neergaard avslører også et ukjent talent for dans.
Henrik A. Stordalen i Strawberry-konsernet, delte i sitt foredrag på Nordmørskonferansen i Kristiansund sine ambisiøse planer for et nytt hotellprosjekt. Stordalen er Business Development Manager og involvert i eiendomsforvaltningen og leieavtalene i konsernet. Han understreket viktigheten av å videreføre arven fra sin far, Petter Stordalen, gjennom et friskt perspektiv.
Laget av ScaleFlow.
