Musikeren og komponisten Andreas Rotevatn har utgitt sitt andre soloalbum, med tittelen Mellom saltvatn og sola. Utgivelsen er oppfølgeren til debutplaten Av daude gror fra 2024.

Andreas Rotevatn. Foto: Marte Gundersen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementAlbumets tema henter sin kjerne fra den klassiske greske myten om Ikaros. Der den tradisjonelle fortolkningen av myten advarer mot hovmod ved at Ikaros fløy for nær solen så voksen i vingene smeltet, trekker Rotevatn frem en mindre kommunisert del av farens formaning. Ikaros ble også advart mot å fly for nær solen. Tittelen reflekterer nødvendigheten av å finne en balanseplassering mellom disse to ytterpunktene.

Musikalsk plasserer utgivelsen seg i spenningsfeltet mellom det høykulturelle og det kommersielle. Rotevatn redegjør selv for sin kunstneriske intensjon og ambisjon om å skape musikk som innehar en iboende kompleksitet, samtidig som den forblir åpen for lytteren:
– Jeg ønsker å lage musikk som er avansert, men tilgjengelig.
Uttrykksmessig spenner Mellom saltvatn og sola over en rekke stilretninger. Materialet beveger seg fra progpop med skiftende takt- og tonearter, til en countrypastisj. Videre rommer platen en inderlig vise med elementer av frijazz anno 1959, akustisk dansemusikk som kontrasterer tradisjonell elektronisk dansemusikk (EDM), nynorsk K-pop, samt en highlife-inspirert trombonelåt.
Som tekstforfatter knytter Rotevatn seg til en etablert vestlandsk tradisjon for nynorske diktere, med tematisk tyngdepunkt i natur, filosofi og tvisyn. Språklig benytter han arkaiske ordsammensetninger fra fortiden for å belyse og kommentere nåtiden. Formålet er å skape fengende tekster som ikke distanserer publikum, samtidig som det legges inn referanser og gåter som tillater dypere utforskning.
Platen er spilt inn i samarbeid med et fast band bestående av instrumentalistene Sander Nordahl på gitar, Nikolai Hængsle på bass og Elias Tafjord på trommer. Disse musikerne har bakgrunn fra prosjekter som BigBang, Steamdome, Band of Gold, Tigerstate, Harald Lassen, Ole Kirkeng, Daniela Reyes, Sassy 009 og Why Kai. I tillegg medvirker en rekke eksterne gjesteartister på utgivelsen, herunder Lindstrøm, Tuva Syvertsen, Side Brok, Mari Kvien Brunvoll, Embla Karidotter og Henriette Eilertsen.

Rotevatn uttrykker en bekymring for den tvetydige dialogens vilkår i dagens samfunnsdebatt, både nasjonalt og internasjonalt, hvor ytterpunktene på den politiske skalaen opplever vekst. Han påpeker at de mest høyrøstede aktørene bidrar til å dele befolkningen inn i dikotomier som svart og hvitt, eller oss og dem. I denne konteksten anser han det som maktpåliggende å tale kompromissets sak.
Selv om han ikke betrakter sin egen musikk som direkte politisk, støtter han seg til et historisk perspektiv på kunstens funksjon. Han viser i den forbindelse til et sitat av dikteren Stein Mehren fra teksten Makt eller kraftkilde utgitt i 1973:
– Jeg tror ikke kunsten forandrer verden. Men jeg tror den gode og oppriktige kunst kan bli kilder til forandring. Kilder til forandring av mennesker.
Det er dette potensialet Rotevatn håper hans musikalske arbeid kan utløse. Ved å kombinere folkelige og elitistiske elementer er målsettingen å etablere forbindelser over samfunnsmessige kløfter som er i ferd med å utvikle seg.

Andreas Rotevatn er født i 1989 og oppvokst på Nordfjordeid. Han er i dag bosatt i Oslo, hvor han arbeider som musiker og komponist. Han har tidligere mottatt en Spellemannsnominasjon i 2020, og har samarbeidet med en rekke ulike aktører i norsk musikkliv, deriblant Cezinando, Jaga Jazzist, Ytre Suløens Jass-Ensemble og OJKOS
. Hans nåværende soloprosjekt representerer en samling av disse varierte musikalske erfaringene.
Albumets tema henter sin kjerne fra den klassiske greske myten om Ikaros. Der den tradisjonelle fortolkningen av myten advarer mot hovmod ved at Ikaros fløy for nær solen så voksen i vingene smeltet, trekker Rotevatn frem en mindre kommunisert del av farens formaning. Ikaros ble også advart mot å fly for nær solen. Tittelen reflekterer nødvendigheten av å finne en balanseplassering mellom disse to ytterpunktene.

Musikalsk plasserer utgivelsen seg i spenningsfeltet mellom det høykulturelle og det kommersielle. Rotevatn redegjør selv for sin kunstneriske intensjon og ambisjon om å skape musikk som innehar en iboende kompleksitet, samtidig som den forblir åpen for lytteren:
– Jeg ønsker å lage musikk som er avansert, men tilgjengelig.
Uttrykksmessig spenner Mellom saltvatn og sola over en rekke stilretninger. Materialet beveger seg fra progpop med skiftende takt- og tonearter, til en countrypastisj. Videre rommer platen en inderlig vise med elementer av frijazz anno 1959, akustisk dansemusikk som kontrasterer tradisjonell elektronisk dansemusikk (EDM), nynorsk K-pop, samt en highlife-inspirert trombonelåt.
Som tekstforfatter knytter Rotevatn seg til en etablert vestlandsk tradisjon for nynorske diktere, med tematisk tyngdepunkt i natur, filosofi og tvisyn. Språklig benytter han arkaiske ordsammensetninger fra fortiden for å belyse og kommentere nåtiden. Formålet er å skape fengende tekster som ikke distanserer publikum, samtidig som det legges inn referanser og gåter som tillater dypere utforskning.
Platen er spilt inn i samarbeid med et fast band bestående av instrumentalistene Sander Nordahl på gitar, Nikolai Hængsle på bass og Elias Tafjord på trommer. Disse musikerne har bakgrunn fra prosjekter som BigBang, Steamdome, Band of Gold, Tigerstate, Harald Lassen, Ole Kirkeng, Daniela Reyes, Sassy 009 og Why Kai. I tillegg medvirker en rekke eksterne gjesteartister på utgivelsen, herunder Lindstrøm, Tuva Syvertsen, Side Brok, Mari Kvien Brunvoll, Embla Karidotter og Henriette Eilertsen.

Rotevatn uttrykker en bekymring for den tvetydige dialogens vilkår i dagens samfunnsdebatt, både nasjonalt og internasjonalt, hvor ytterpunktene på den politiske skalaen opplever vekst. Han påpeker at de mest høyrøstede aktørene bidrar til å dele befolkningen inn i dikotomier som svart og hvitt, eller oss og dem. I denne konteksten anser han det som maktpåliggende å tale kompromissets sak.
Selv om han ikke betrakter sin egen musikk som direkte politisk, støtter han seg til et historisk perspektiv på kunstens funksjon. Han viser i den forbindelse til et sitat av dikteren Stein Mehren fra teksten Makt eller kraftkilde utgitt i 1973:
– Jeg tror ikke kunsten forandrer verden. Men jeg tror den gode og oppriktige kunst kan bli kilder til forandring. Kilder til forandring av mennesker.
Det er dette potensialet Rotevatn håper hans musikalske arbeid kan utløse. Ved å kombinere folkelige og elitistiske elementer er målsettingen å etablere forbindelser over samfunnsmessige kløfter som er i ferd med å utvikle seg.

Andreas Rotevatn er født i 1989 og oppvokst på Nordfjordeid. Han er i dag bosatt i Oslo, hvor han arbeider som musiker og komponist. Han har tidligere mottatt en Spellemannsnominasjon i 2020, og har samarbeidet med en rekke ulike aktører i norsk musikkliv, deriblant Cezinando, Jaga Jazzist, Ytre Suløens Jass-Ensemble og OJKOS
. Hans nåværende soloprosjekt representerer en samling av disse varierte musikalske erfaringene.

På Kulturfabrikkens Klubbscene 22. oktober ble Iren Reppens «Sexy nok» presentert som en selvhjelpskonsert. Det er en treffende, men ikke helt dekkende merkelapp: Forestillingen er også konsert, standup og personlig fortelling, sydd sammen av nye sanger og Reppens direkte kontakt med publikum. Den vil ikke love noen raske løsninger. Tvert imot får publikum beskjed om at dersom noen spør om de føler seg bedre etterpå, bør svaret være «overhodet ikke». Også setter Reppen tonen med en entusiastisk erklæring:– Æ hete Iren Kleppen og e popstjerne.

På Campus i Kristiansund snakket psykolog, forfatter og friluftsentusiast Johanne S. Refseth om frykt som både varsellampe og hindring. I foredraget «Tøffere enn du tror» var budskapet ikke at vi skal bli uredd, men at vi kan lære å forstå reaksjonene våre og ta små steg mot det vi ønsker å få til.

Bargee, eller Filip Bargee Ramberg som han egentlig heter, viser nye sider av seg selv på SYNDEBUKKEN (Utvidet). Med en blanding av hiphop, pop, funky rytmer og følsomme melodier tar han lytteren med inn i et personlig univers preget av kjærlighetssorg, oppvekst, dårlige valg og håpet om å finne veien videre.