Mandag 13. juli gikk den prisvinnende rapperen Musti på scenen i Alexandraparken i Molde. Konserten startet klokken 21.00, og publikum fikk oppleve en artist som kombinerer sterke tekster, energisk rap og nær kontakt med publikum.
Musti ga en flott artikkel i Alexandraparken. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementMusti eller Ugbad Mustafa som hun heter, representerer en ny generasjon norske artister som forener rå ærlighet, politisk kraft og musikalsk kvalitet. Under konserten viste hun defentivt hvorfor hun har blitt en av de viktigste stemmene i norsk hiphop.
Etter en kort intro entret Musti scenen med «Ugbad Fyfaan», tittelsporet fra hennes andre album «Ugbad» som ble utgitt i 2022. Låten oser av selvtillit og markerer et oppgjør med dem som tvilte på henne. Allerede fra første vers begynte flere publikummere å trekke helt fram mot scenekanten, og stemningen steg raskt. Publikum besto i stor grad av yngre mennesker, og det var tydelig at mange kunne tekstene. Flere sang med gjennom store deler av konserten.
Videre fulgte «Yum Yum Gimme Some», Mustis versjon av Espen Linds 90-tallshit. Live virket låten lengre enn versjonen fra Hver gang vi møtes, som derfor ga et rom for enda mer energi og improvisasjon. Melodien spilte seg inn i neste melodi som var «Flex» som var en hard rapp låt. Etter låten takker Musti publikum for at de kom for å høre en liten jente fra Tøyen komme å spille for dem, det er ikke hver dag hun opplever dette. Jeg vil si hun har beholdt beina godt plassert på bakken med at hun fremdeles kan være ydmyk og setter pris på at hun får lov til å fremføre musikken sin.
Deretter gikk konserten over i «Mimi», hovedsporet fra EP-en med samme navn. Her viste Musti hvor sterk rapper hun er, med et driv og en rytme som virkelig svingte. Låten gled sømløst over i «On the Low», en roligere og mer melodisk sang om relasjoner og det å holde ting privat. Et stemningsskifte kom med «Sorry», samarbeidet med Sondre Justad. Den melankolske poplåten handler om å føle seg fjern fra menneskene rundt seg og om å miste seg selv i en hektisk hverdag. Live ble den avsluttet med en imponerende trommesolo som ga sangen et ekstra løft.
En av konsertens mest rørende fremføringer var «Roser», der Musti skildrer oppveksten mellom blokkene. Linjen «Roser vokser også der jeg er fra – ingen vanner dem, de bryter gjennom asfalt» ble et sterkt bilde på håp, styrke og samhold. Mellom sangene snakket Musti mye med publikum. Hun beveget seg konstant fram og tilbake på scenen, hadde god kontakt med de fremmøtte og viste en naturlig scenepersonlighet. Flere ganger ropte hun «Molde», noe som ga inntrykk av at hun helt klart viste hvor hun var, og var med å skape en nær forbindelse til publikum.
Den personlige siden av artistens låtskriving kom tydelig fram i «Atlas», som handler om følelsen av å bære verdens vekt på sine skuldre. De sterke tekstene ble forsterket av vakre melodier som gjorde sangen både sår og kraftfull.
Et av høydepunktene var «Meg selv», der Musti skildrer indre konflikter og psykisk helse gjennom to ulike vokaluttrykk. Live var dette en intens opplevelse der desperasjonen i både teksten og melodien nesten kunne kjennes fysisk. I «Krig» fortalte hun historien om foreldrenes flukt fra Somalia. Den rytmiske låten kombinerte personlige familiehistorier med stolthet over egen bakgrunn, og viste hvordan Musti bruker musikken til å fortelle historier om identitet og arv.
Den mørke «Crux» satte fokus på psykisk helse og indre demoner. Teksten beskriver følelsen av å være fanget i sitt eget hode, mens den tunge beaten og den intense rap-leveringen skapte en klaustrofobisk stemning. Samtidig var melodien fengende og ble et høydepunkt for min del. Konserten fortsatte med den stemningsfulle «Ok rosa blomst». Etterfulgt av «Hooyo», en varm hyllest til moren hennes. Sangen handler om kjærlighet, takknemlighet og ønsket om å gi tilbake til den som har ofret mest. Refrenget, der hun synger på somali, gjorde fremføringen ekstra personlig og rørende. Ordet Hooyo skal visstnok bety mamma/mor.
Før Musti leverte sin egen versjon av Marcus & Martinus sin låt «Girls». Ble det en kort låt som hadde litt karibiske rytmer i seg. «Girls har hun gjort om til en rytmisk hiphop-låt under Hver gang vi møtes. Publikum satte tydelig pris på å gjenoppleve låten, denne gang med en energisk trommesolo, som skapte stor jubel.
Mot slutten fulgte «Lion King», en tung og beatdrevet låt med markant trommespill. Trommeslageren var en viktig del av konserten og bidro med levende spill gjennom hele settet, ikke bare som støtte til låtene, men som en aktiv del av sceneshowet. Med seg på scenen hadde hun også en kvinnelig musiker som spilte på keys og strømgivende bass. Det var helt klart gode musikkers hun hadde med seg på scenen.
Konserten ble avsluttet med «Gro Harlem Brundtland», en av Mustis mest kjente sanger. Med referansen til Norges første kvinnelige statsminister. Låten formidler et sterkt budskap om kvinnelig styrke, selvtillit og det å lykkes mot alle odds. Det ble en energisk avslutning som fikk publikum til å juble.
Musti leverte en konsert som kombinerte kraftfulle tekster, fengende melodier og imponerende scenetilstedeværelse. Hun vekslet mellom harde hiphop-låter, personlige historier og følelsesladde øyeblikk, samtidig som hun hadde god kontakt med publikum gjennom hele konserten. Resultatet ble en variert og engasjerende konsertopplevelse som viste hvorfor Musti regnes som en av Norges mest spennende hiphop-artister.
Musti eller Ugbad Mustafa som hun heter, representerer en ny generasjon norske artister som forener rå ærlighet, politisk kraft og musikalsk kvalitet. Under konserten viste hun defentivt hvorfor hun har blitt en av de viktigste stemmene i norsk hiphop.
Etter en kort intro entret Musti scenen med «Ugbad Fyfaan», tittelsporet fra hennes andre album «Ugbad» som ble utgitt i 2022. Låten oser av selvtillit og markerer et oppgjør med dem som tvilte på henne. Allerede fra første vers begynte flere publikummere å trekke helt fram mot scenekanten, og stemningen steg raskt. Publikum besto i stor grad av yngre mennesker, og det var tydelig at mange kunne tekstene. Flere sang med gjennom store deler av konserten.
Videre fulgte «Yum Yum Gimme Some», Mustis versjon av Espen Linds 90-tallshit. Live virket låten lengre enn versjonen fra Hver gang vi møtes, som derfor ga et rom for enda mer energi og improvisasjon. Melodien spilte seg inn i neste melodi som var «Flex» som var en hard rapp låt. Etter låten takker Musti publikum for at de kom for å høre en liten jente fra Tøyen komme å spille for dem, det er ikke hver dag hun opplever dette. Jeg vil si hun har beholdt beina godt plassert på bakken med at hun fremdeles kan være ydmyk og setter pris på at hun får lov til å fremføre musikken sin.
Deretter gikk konserten over i «Mimi», hovedsporet fra EP-en med samme navn. Her viste Musti hvor sterk rapper hun er, med et driv og en rytme som virkelig svingte. Låten gled sømløst over i «On the Low», en roligere og mer melodisk sang om relasjoner og det å holde ting privat. Et stemningsskifte kom med «Sorry», samarbeidet med Sondre Justad. Den melankolske poplåten handler om å føle seg fjern fra menneskene rundt seg og om å miste seg selv i en hektisk hverdag. Live ble den avsluttet med en imponerende trommesolo som ga sangen et ekstra løft.
En av konsertens mest rørende fremføringer var «Roser», der Musti skildrer oppveksten mellom blokkene. Linjen «Roser vokser også der jeg er fra – ingen vanner dem, de bryter gjennom asfalt» ble et sterkt bilde på håp, styrke og samhold. Mellom sangene snakket Musti mye med publikum. Hun beveget seg konstant fram og tilbake på scenen, hadde god kontakt med de fremmøtte og viste en naturlig scenepersonlighet. Flere ganger ropte hun «Molde», noe som ga inntrykk av at hun helt klart viste hvor hun var, og var med å skape en nær forbindelse til publikum.
Den personlige siden av artistens låtskriving kom tydelig fram i «Atlas», som handler om følelsen av å bære verdens vekt på sine skuldre. De sterke tekstene ble forsterket av vakre melodier som gjorde sangen både sår og kraftfull.
Et av høydepunktene var «Meg selv», der Musti skildrer indre konflikter og psykisk helse gjennom to ulike vokaluttrykk. Live var dette en intens opplevelse der desperasjonen i både teksten og melodien nesten kunne kjennes fysisk. I «Krig» fortalte hun historien om foreldrenes flukt fra Somalia. Den rytmiske låten kombinerte personlige familiehistorier med stolthet over egen bakgrunn, og viste hvordan Musti bruker musikken til å fortelle historier om identitet og arv.
Den mørke «Crux» satte fokus på psykisk helse og indre demoner. Teksten beskriver følelsen av å være fanget i sitt eget hode, mens den tunge beaten og den intense rap-leveringen skapte en klaustrofobisk stemning. Samtidig var melodien fengende og ble et høydepunkt for min del. Konserten fortsatte med den stemningsfulle «Ok rosa blomst». Etterfulgt av «Hooyo», en varm hyllest til moren hennes. Sangen handler om kjærlighet, takknemlighet og ønsket om å gi tilbake til den som har ofret mest. Refrenget, der hun synger på somali, gjorde fremføringen ekstra personlig og rørende. Ordet Hooyo skal visstnok bety mamma/mor.
Før Musti leverte sin egen versjon av Marcus & Martinus sin låt «Girls». Ble det en kort låt som hadde litt karibiske rytmer i seg. «Girls har hun gjort om til en rytmisk hiphop-låt under Hver gang vi møtes. Publikum satte tydelig pris på å gjenoppleve låten, denne gang med en energisk trommesolo, som skapte stor jubel.
Mot slutten fulgte «Lion King», en tung og beatdrevet låt med markant trommespill. Trommeslageren var en viktig del av konserten og bidro med levende spill gjennom hele settet, ikke bare som støtte til låtene, men som en aktiv del av sceneshowet. Med seg på scenen hadde hun også en kvinnelig musiker som spilte på keys og strømgivende bass. Det var helt klart gode musikkers hun hadde med seg på scenen.
Konserten ble avsluttet med «Gro Harlem Brundtland», en av Mustis mest kjente sanger. Med referansen til Norges første kvinnelige statsminister. Låten formidler et sterkt budskap om kvinnelig styrke, selvtillit og det å lykkes mot alle odds. Det ble en energisk avslutning som fikk publikum til å juble.
Musti leverte en konsert som kombinerte kraftfulle tekster, fengende melodier og imponerende scenetilstedeværelse. Hun vekslet mellom harde hiphop-låter, personlige historier og følelsesladde øyeblikk, samtidig som hun hadde god kontakt med publikum gjennom hele konserten. Resultatet ble en variert og engasjerende konsertopplevelse som viste hvorfor Musti regnes som en av Norges mest spennende hiphop-artister.
Laget av ScaleFlow.
.jpg)
