Oslo Nye Teater har gleden av å kunngjøre at den velkjente kultklassikeren Mysteriet Myrna Vep er tilbake på scenen etter 15 år. Den 25. februar 2027 har skrekk-komedien premiere på Centralteatret, og forventningene er allerede høye. Snorre Kind Monsson og Odin Haugan, to talentfulle komikere med en lang historikk sammen. Inntar snart hovedrollene i denne unike oppsetningen.

Mysteriet Myrna Vep på Oslo Nye Teater i 2027 Plakat: Hauk Brochmann Oslo Nye Teater
Snorre og Odin har delt teaterscenen siden de var barn, og deres samarbeid har blomstret gjennom årene, fra amatørteater til suksessfulle produksjoner med Bifflønsj på Nieu Scene. Snorre sier: – Nå er vi klar for the big leagues! Deres entusiasme for Mysteriet Myrna Vep er smittsom, og Odin forteller: – Jeg har vært forelsket i forestillingen siden jeg så den i 2011.

Både Snorre og Odin bringer en ny energi til denne satiriske campfarsen, som er kjent for sine referanser til teater, litteratur og film. Med over 40 rolleskift mellom de to, vil publikum oppleve en intrikat og humoristisk fortelling som kombinerer skrekk med latter. Snorre kommenterer: – Skrekk og komedie er sjeldent gode naboer, men i denne forestillingen lever de i perfekt uro sammen.

De to skuespillerne uttrykker også en dyp respekt for materialet de arbeider med. – En forestilling med suksesshistorie er selvsagt litt skremmende, det er jo store sko å fylle. Men vi møter materialet med ydmykhet og en sunn porsjon frekkhet, sier de. Dette engasjementet for både kunsten og publikum er tydelig, og de ser frem til å bringe latter og spenning til teatret.
Den originale teksten er av Charles Ludlam og er oversatt av Morten Borgersen. Regien er også delt mellom Snorre og Odin, med scenografi av Per Olav A. Austdahl og kostymer av Trude Bergh og Marianne Forsberg. Dette kreative teamet er dedikert til å levere en opplevelse som ikke bare underholder, men også engasjerer publikum i en dypere diskusjon om temaene i skuespillet.
Snorre og Odin har delt teaterscenen siden de var barn, og deres samarbeid har blomstret gjennom årene, fra amatørteater til suksessfulle produksjoner med Bifflønsj på Nieu Scene. Snorre sier: – Nå er vi klar for the big leagues! Deres entusiasme for Mysteriet Myrna Vep er smittsom, og Odin forteller: – Jeg har vært forelsket i forestillingen siden jeg så den i 2011.

Både Snorre og Odin bringer en ny energi til denne satiriske campfarsen, som er kjent for sine referanser til teater, litteratur og film. Med over 40 rolleskift mellom de to, vil publikum oppleve en intrikat og humoristisk fortelling som kombinerer skrekk med latter. Snorre kommenterer: – Skrekk og komedie er sjeldent gode naboer, men i denne forestillingen lever de i perfekt uro sammen.

De to skuespillerne uttrykker også en dyp respekt for materialet de arbeider med. – En forestilling med suksesshistorie er selvsagt litt skremmende, det er jo store sko å fylle. Men vi møter materialet med ydmykhet og en sunn porsjon frekkhet, sier de. Dette engasjementet for både kunsten og publikum er tydelig, og de ser frem til å bringe latter og spenning til teatret.
Den originale teksten er av Charles Ludlam og er oversatt av Morten Borgersen. Regien er også delt mellom Snorre og Odin, med scenografi av Per Olav A. Austdahl og kostymer av Trude Bergh og Marianne Forsberg. Dette kreative teamet er dedikert til å levere en opplevelse som ikke bare underholder, men også engasjerer publikum i en dypere diskusjon om temaene i skuespillet.

Operaens Sinfonietta lot Mendelssohn og Brahms tre fram i et format der hver enkelt musiker blir tydeligere. I Symfonisalen ble nærheten mer enn en praktisk ramme: Den ga konserten et lyttende perspektiv på romantikkens melodier, naturbilder og skiftende stemninger.

På Campus Kristiansund 22. oktober handlet «Kvinner i Teten» om mer enn individuelle karrierevalg. Gjennom historier fra arbeidsliv, rettsvesen, internasjonalt samarbeid og lokalsamfunn undersøkte konferansen hvem som får plass, hvem som blir sett – og hvordan fortellingene våre er med på å forme framtiden.
.jpg)
De måtte vandre i dagevis gjennom krevende terreng, frakte våpen og utstyr over fjellene og samarbeide om en jakt der utfallet var høyst usikkert. Likevel vendte steinaldermenneskene tilbake til de værharde fjellområdene gang på gang. Nye arkeologiske undersøkelser tyder på at reinsdyrjakten handlet om langt mer enn å skaffe mat.