Eskil Grendahl Sivertsen, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), holdt foredrag på campus 29. januar 2026. Det var ikke med utgangspunkt i hypotetiske fremtidsscenarier, for presentasjonen tok for seg reelle og konkrete eksempler på hvordan digitalt generert innhold, algoritmisk forsterkning og målrettede påvirkningsoperasjoner allerede former offentligheten – også i Norge.
Eskil Grendahl Sivertsen, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), holdt foredrag på Forsvarsforeningens beredskapskonferanse på campus 29. januar 2026. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementEskil Grendahl Sivertsen, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), holdt foredrag på beredkskapskonferansen i regi av Forsvarsforeningenpå campus 29. januar 2026. Det var ikke med utgangspunkt i hypotetiske fremtidsscenarier, for presentasjonen tok for seg reelle og konkrete eksempler på hvordan digitalt generert innhold, algoritmisk forsterkning og målrettede påvirkningsoperasjoner allerede former offentligheten – også i Norge.
Foredrag om påvirkning, algoritmer og demokrati
Av Erik Aukan, samfunnsredaktør i Applausen
Eskil Grendahl Sivertsen, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), holdt foredrag på beredskapskonferansen på campus 29. januar 2026. Det var ikke med utgangspunkt i hypotetiske fremtidsscenarier, presentasjonen tok for seg reelle og konkrete eksempler på hvordan digitalt generert innhold, algoritmisk forsterkning og målrettede påvirkningsoperasjoner allerede former offentligheten – også i Norge.
Foredraget beveget seg fra enkeltstående videoer i sosiale medier til større systemiske sammenhenger, der skillet mellom utenlandsk påvirkning og innenlands politisk kommunikasjon blir stadig vanskeligere å trekke.
Sivertsen innledet med å vise hvordan korte videoer, ofte tilsynelatende amatørmessige, inngår i større påvirkningsstrategier.
– Der er det kjempeenkelt å lage tidvis bare rot. Det er typisk små korte videoer som lages. Dette er én av mange, forklarte han. Han viste blant annet til videoer som skal forestille ukrainske unge menn som blir rekruttert eller kidnappet på gata og sendt til frontlinjen.
– Dette skal forestille ukrainske unge menn som har blitt rekruttert, eller kidnappet på gata, og sendt til frontlinja. Og så er det helt AI-generert. Ingen av personene og handlingene som skjer der er ekte. Poenget, understreket Sivertsen, er ikke at slike hendelser aldri har funnet sted, men hvordan de brukes.
– Det finnes helt sikkert eksempler på unge menn som reagerer sånn. Men det er jo ikke poenget. Poenget er at dette lages og spres med en meningsintensjon.
Foredraget viste hvordan disse fortellingene raskt tas opp og videreformidles i norske sosiale medier, ofte av identifiserbare aktører.
– Så blir det dette også i Norge, blant annet av G. Ugland Jacobsen på X, som hevder at støtten til Ukraina innebærer kidnapping av tusenvis av unge gutter.
Sivertsen pekte på hvordan slike budskap fungerer som forsterkere i allerede polariserte debatter.
Et sentralt tema i foredraget var valgkampen som særlig sårbar periode.
– Russland og Kina har vært veldig aktive i mange andre land og forsøkt å påvirke valg, eller bruke anledningen som valget gir til å skape kaos, konflikt og misnøye.
Når FFI kartlegger utenlandsk påvirkning mot norske valg, er fokuset formelt på eksterne aktører.
– Vi ser ikke på hva nordmenn driver med på sosiale medier.
Likevel viste Sivertsen til et skifte.
– I forbindelse med den norske valgkampen så vi fenomener der det sannsynligvis er norske aktører som kopierer metoder vi tidligere har forbundet med Russland.
Han trakk frem Aftenpostens dokumentasjon av hundrevis av falske TikTok-profiler.
– De brukte partilogoer fra små partier og ga seg ofte ut for å støtte partier de i realiteten jobbet mot.
Motivene var uklare.
– Noen ganger var det bare guttestreker. Andre ganger vet man ikke.
Det mest omfattende eksempelet i foredraget handlet om Facebook-gruppen Virale Videoer.
– Gruppen delte store mengder politisk innhold i valgkampen: Om hvor talentløst Arbeiderpartiet er, om hvor forkastelig formuesskatten er, og hvorfor man burde stemme borgerlig.
Bak spredningen lå betydelige annonsekostnader.
– Aktøren bak hadde brukt 400 000 kroner på Facebook-annonser rettet mot spesifikke målgrupper i Norge.
Spørsmålet var hvem som sto bak.
– Hvem er det som har brukt 400 000 kroner på dette?
Gjennom Metas annonsearkiv dukket det opp sparsomme spor.
– Jeg fant en ProtonMail-adresse til noen som kalte seg Occultus Spiritus, og et mobilnummer til en polsk snekker i ytre Enebakk, som var fullstendig forvirret.
For Sivertsen markerte dette et brudd med det man tidligere har sett i Norge.
– Da er vi over i noe nytt, hvor vi rett og slett ikke vet.
Sivertsen avviste ikke at metodene kan være importert.
– Dette er teknikker vi kjenner godt fra Russland.
Men han åpnet også for en annen forklaring.
– Det kan like gjerne være norske næringsinteresser som har penger til å svi av for å få en borgerlig regjering, og som bruker illegitime virkemidler.
Konsekvensen er et stadig mer uoversiktlig informasjonsrom.
– På sosiale medier er innholdet konstruert, tilpasset oss, og ofte umulig å avsløre som falskt med det blotte øye.
Mot slutten av foredraget oppsummerte Sivertsen tre hovedpoenger. Det første handlet om hvordan desinformasjon ofte misforstås.
– Vi snakker mye om fake news. Men det er bare en liten del av problemet.
I stedet handler det ofte om forsterkning av sanne enkelthendelser.
– Hvert eksempel kan være sant, men helhetsinntrykket blir forvrengt.
Det andre poenget dreide seg om hvorfor mennesker holder fast ved bestemte forestillinger.
– Det handler ikke først og fremst om fakta.
Sivertsen beskrev hvordan forklaringer gir mening, tilhørighet og identitet.
– Det gir en forklaringsmodell på hvorfor livet er vanskelig, og noen å skylde på.
Det tredje poenget knyttet seg til menneskelig kognisjon.
– Vi er skrudd sammen for å ta raske beslutninger. Hjernen tar snarveier.
Han viste til skillet mellom rask, intuitiv tenkning og langsom, analytisk tenkning.
– Vi føler oss rasjonelle, men beslutningene styres ofte av frykt, erfaringer og fordommer.
Dette utnyttes strategisk.
– Russland gjør det. Trump gjorde det. Steve Bannon kalte det flood the zone with shit.
Sosiale medier forsterker denne logikken.
– De oversvømmer oss med inntrykk, og vi er ikke rigget for kritisk refleksjon hele tiden.
Avslutningsvis beskrev Sivertsen digitaliseringen som en grunnleggende samfunnsomveltning.
– Vi er ikke lenger et massemediesamfunn.
Mange lever store deler av livet innenfor en digital infrastruktur.
– Det du eksponeres for over tid former dine følelser, holdninger og din opplevde virkelighet.
Det er nettopp denne opplevde virkeligheten som får politiske konsekvenser.
– Holdninger og adferd former politikk og samfunn.
Påvirkning handler ikke lenger primært om løgn, men om struktur, forsterkning og systemer – og på hvilken måte disse virker direkte inn på demokratiets vilkår.
Eskil Grendahl Sivertsen, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), holdt foredrag på beredkskapskonferansen i regi av Forsvarsforeningenpå campus 29. januar 2026. Det var ikke med utgangspunkt i hypotetiske fremtidsscenarier, for presentasjonen tok for seg reelle og konkrete eksempler på hvordan digitalt generert innhold, algoritmisk forsterkning og målrettede påvirkningsoperasjoner allerede former offentligheten – også i Norge.
Foredrag om påvirkning, algoritmer og demokrati
Av Erik Aukan, samfunnsredaktør i Applausen
Eskil Grendahl Sivertsen, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), holdt foredrag på beredskapskonferansen på campus 29. januar 2026. Det var ikke med utgangspunkt i hypotetiske fremtidsscenarier, presentasjonen tok for seg reelle og konkrete eksempler på hvordan digitalt generert innhold, algoritmisk forsterkning og målrettede påvirkningsoperasjoner allerede former offentligheten – også i Norge.
Foredraget beveget seg fra enkeltstående videoer i sosiale medier til større systemiske sammenhenger, der skillet mellom utenlandsk påvirkning og innenlands politisk kommunikasjon blir stadig vanskeligere å trekke.
Sivertsen innledet med å vise hvordan korte videoer, ofte tilsynelatende amatørmessige, inngår i større påvirkningsstrategier.
– Der er det kjempeenkelt å lage tidvis bare rot. Det er typisk små korte videoer som lages. Dette er én av mange, forklarte han. Han viste blant annet til videoer som skal forestille ukrainske unge menn som blir rekruttert eller kidnappet på gata og sendt til frontlinjen.
– Dette skal forestille ukrainske unge menn som har blitt rekruttert, eller kidnappet på gata, og sendt til frontlinja. Og så er det helt AI-generert. Ingen av personene og handlingene som skjer der er ekte. Poenget, understreket Sivertsen, er ikke at slike hendelser aldri har funnet sted, men hvordan de brukes.
– Det finnes helt sikkert eksempler på unge menn som reagerer sånn. Men det er jo ikke poenget. Poenget er at dette lages og spres med en meningsintensjon.
Foredraget viste hvordan disse fortellingene raskt tas opp og videreformidles i norske sosiale medier, ofte av identifiserbare aktører.
– Så blir det dette også i Norge, blant annet av G. Ugland Jacobsen på X, som hevder at støtten til Ukraina innebærer kidnapping av tusenvis av unge gutter.
Sivertsen pekte på hvordan slike budskap fungerer som forsterkere i allerede polariserte debatter.
Et sentralt tema i foredraget var valgkampen som særlig sårbar periode.
– Russland og Kina har vært veldig aktive i mange andre land og forsøkt å påvirke valg, eller bruke anledningen som valget gir til å skape kaos, konflikt og misnøye.
Når FFI kartlegger utenlandsk påvirkning mot norske valg, er fokuset formelt på eksterne aktører.
– Vi ser ikke på hva nordmenn driver med på sosiale medier.
Likevel viste Sivertsen til et skifte.
– I forbindelse med den norske valgkampen så vi fenomener der det sannsynligvis er norske aktører som kopierer metoder vi tidligere har forbundet med Russland.
Han trakk frem Aftenpostens dokumentasjon av hundrevis av falske TikTok-profiler.
– De brukte partilogoer fra små partier og ga seg ofte ut for å støtte partier de i realiteten jobbet mot.
Motivene var uklare.
– Noen ganger var det bare guttestreker. Andre ganger vet man ikke.
Det mest omfattende eksempelet i foredraget handlet om Facebook-gruppen Virale Videoer.
– Gruppen delte store mengder politisk innhold i valgkampen: Om hvor talentløst Arbeiderpartiet er, om hvor forkastelig formuesskatten er, og hvorfor man burde stemme borgerlig.
Bak spredningen lå betydelige annonsekostnader.
– Aktøren bak hadde brukt 400 000 kroner på Facebook-annonser rettet mot spesifikke målgrupper i Norge.
Spørsmålet var hvem som sto bak.
– Hvem er det som har brukt 400 000 kroner på dette?
Gjennom Metas annonsearkiv dukket det opp sparsomme spor.
– Jeg fant en ProtonMail-adresse til noen som kalte seg Occultus Spiritus, og et mobilnummer til en polsk snekker i ytre Enebakk, som var fullstendig forvirret.
For Sivertsen markerte dette et brudd med det man tidligere har sett i Norge.
– Da er vi over i noe nytt, hvor vi rett og slett ikke vet.
Sivertsen avviste ikke at metodene kan være importert.
– Dette er teknikker vi kjenner godt fra Russland.
Men han åpnet også for en annen forklaring.
– Det kan like gjerne være norske næringsinteresser som har penger til å svi av for å få en borgerlig regjering, og som bruker illegitime virkemidler.
Konsekvensen er et stadig mer uoversiktlig informasjonsrom.
– På sosiale medier er innholdet konstruert, tilpasset oss, og ofte umulig å avsløre som falskt med det blotte øye.
Mot slutten av foredraget oppsummerte Sivertsen tre hovedpoenger. Det første handlet om hvordan desinformasjon ofte misforstås.
– Vi snakker mye om fake news. Men det er bare en liten del av problemet.
I stedet handler det ofte om forsterkning av sanne enkelthendelser.
– Hvert eksempel kan være sant, men helhetsinntrykket blir forvrengt.
Det andre poenget dreide seg om hvorfor mennesker holder fast ved bestemte forestillinger.
– Det handler ikke først og fremst om fakta.
Sivertsen beskrev hvordan forklaringer gir mening, tilhørighet og identitet.
– Det gir en forklaringsmodell på hvorfor livet er vanskelig, og noen å skylde på.
Det tredje poenget knyttet seg til menneskelig kognisjon.
– Vi er skrudd sammen for å ta raske beslutninger. Hjernen tar snarveier.
Han viste til skillet mellom rask, intuitiv tenkning og langsom, analytisk tenkning.
– Vi føler oss rasjonelle, men beslutningene styres ofte av frykt, erfaringer og fordommer.
Dette utnyttes strategisk.
– Russland gjør det. Trump gjorde det. Steve Bannon kalte det flood the zone with shit.
Sosiale medier forsterker denne logikken.
– De oversvømmer oss med inntrykk, og vi er ikke rigget for kritisk refleksjon hele tiden.
Avslutningsvis beskrev Sivertsen digitaliseringen som en grunnleggende samfunnsomveltning.
– Vi er ikke lenger et massemediesamfunn.
Mange lever store deler av livet innenfor en digital infrastruktur.
– Det du eksponeres for over tid former dine følelser, holdninger og din opplevde virkelighet.
Det er nettopp denne opplevde virkeligheten som får politiske konsekvenser.
– Holdninger og adferd former politikk og samfunn.
Påvirkning handler ikke lenger primært om løgn, men om struktur, forsterkning og systemer – og på hvilken måte disse virker direkte inn på demokratiets vilkår.
