Nasjonalballetten skal for første gang fremføre verket Láhppon/Lost på den anerkjente dansebiennalen i Venezia, som finner sted i juli 2026. Verket er koreografert av Elle Sofe Sara og Hlín Hjálmarsdóttir, og har allerede fått strålende mottakelse både i Norge og internasjonalt.
Anaïs Touret og Jim De Block i «Lahppon/Lost». Foto: Erik Berg
Nasjonalballetten skal for første gang fremføre verket Láhppon/Lost på den anerkjente dansebiennalen i Venezia, som finner sted i juli 2026. Verket er koreografertav Elle Sofe Sara og Hlín Hjálmarsdóttir, og har allerede fått strålendemottakelse både i Norge og internasjonalt.
Láhppon/Losttar utgangspunkt i det religiøst-politiske Kautokeino-opprøret fra 1852, og undersøker dette fra dagens verdensbilde. Ballettsjef Ingrid Lorentzen beskriver det som en historisk representasjon av Norge, der samisk tematikk flettes inn med ballett og joik. – At Nasjonalballetten får representere Norge på en så betydningsfull internasjonal arena, og med et verk med samisk tematikker historisk, sier Lorentzen.
Mottakelse og betydning
Verket ble urfremført i oktober 2025, og mottakelsen var overveldende. Det ble danset forfulle hus både i Oslo og Kautokeino, hvor det også åpnet for viktige samtaler om kunstneriske og historiske perspektiver. Selv storavisen New York Times harviet oppmerksomhet til forestillingen med en omfattende reportasje.
Samarbeid og skapende kunst
I Láhppon/Lost deler Nasjonalballettens dansere scenen med den samiske joikeren Lávre Johan Eira, som bidrar til forestillingen med sin tradisjonelle joik. Musikk av islandske Valgeir Sigurðsson forener tradisjonelle og nyskrevne joiker, og berikes av kammerkoret Vokal Nord.
Kostymer og scenografi er skapt i samarbeid med den danske mote designeren Henrik Vibskov, som har latt seg inspirere av samiske tradisjoner. Lysdesign er utført av norske Øystein Heitmann, mens videoprojiseringen er laget av Cecilie Semec.
Et blikk mot fremtiden
Verket skal vises 22. og 23. juli ved Teatro alle Tese i Venezia, etter å ha åpnet Festspillene i Nord-Norge i Harstad 20. juni 2026. Dette markerer ikke bare en milepæl for Nasjonalballetten, men også for fremvisningen av nordiske og samiske historier på internasjonale scener.
Nasjonalballetten skal for første gang fremføre verket Láhppon/Lost på den anerkjente dansebiennalen i Venezia, som finner sted i juli 2026. Verket er koreografertav Elle Sofe Sara og Hlín Hjálmarsdóttir, og har allerede fått strålendemottakelse både i Norge og internasjonalt.
Láhppon/Losttar utgangspunkt i det religiøst-politiske Kautokeino-opprøret fra 1852, og undersøker dette fra dagens verdensbilde. Ballettsjef Ingrid Lorentzen beskriver det som en historisk representasjon av Norge, der samisk tematikk flettes inn med ballett og joik. – At Nasjonalballetten får representere Norge på en så betydningsfull internasjonal arena, og med et verk med samisk tematikker historisk, sier Lorentzen.
Mottakelse og betydning
Verket ble urfremført i oktober 2025, og mottakelsen var overveldende. Det ble danset forfulle hus både i Oslo og Kautokeino, hvor det også åpnet for viktige samtaler om kunstneriske og historiske perspektiver. Selv storavisen New York Times harviet oppmerksomhet til forestillingen med en omfattende reportasje.
Samarbeid og skapende kunst
I Láhppon/Lost deler Nasjonalballettens dansere scenen med den samiske joikeren Lávre Johan Eira, som bidrar til forestillingen med sin tradisjonelle joik. Musikk av islandske Valgeir Sigurðsson forener tradisjonelle og nyskrevne joiker, og berikes av kammerkoret Vokal Nord.
Kostymer og scenografi er skapt i samarbeid med den danske mote designeren Henrik Vibskov, som har latt seg inspirere av samiske tradisjoner. Lysdesign er utført av norske Øystein Heitmann, mens videoprojiseringen er laget av Cecilie Semec.
Et blikk mot fremtiden
Verket skal vises 22. og 23. juli ved Teatro alle Tese i Venezia, etter å ha åpnet Festspillene i Nord-Norge i Harstad 20. juni 2026. Dette markerer ikke bare en milepæl for Nasjonalballetten, men også for fremvisningen av nordiske og samiske historier på internasjonale scener.
Under feiringen av Anetts Danceterias 40-årsjubileum i Festiviteten forteller ordfører Kjell Neergaard om det politiske vedtaket som gir kulturen en mer synlig plass i kommunens arbeid. Før hvert bystyremøte skal det nå presenteres et kulturelt innslag. For Neergaard handler det om mer enn underholdning. Han mener kultur er avgjørende for fellesskap, identitet og samfunnets beredskap. Neergaard avslører også et ukjent talent for dans.
Henrik A. Stordalen i Strawberry-konsernet, delte i sitt foredrag på Nordmørskonferansen i Kristiansund sine ambisiøse planer for et nytt hotellprosjekt. Stordalen er Business Development Manager og involvert i eiendomsforvaltningen og leieavtalene i konsernet. Han understreket viktigheten av å videreføre arven fra sin far, Petter Stordalen, gjennom et friskt perspektiv.
Laget av ScaleFlow.
