Nasjonalballetten skal for første gang fremføre verket Láhppon/Lost på den anerkjente dansebiennalen i Venezia, som finner sted i juli 2026. Verket er koreografert av Elle Sofe Sara og Hlín Hjálmarsdóttir, og har allerede fått strålende mottakelse både i Norge og internasjonalt.
Anaïs Touret og Jim De Block i «Lahppon/Lost». Foto: Erik Berg
Nasjonalballetten skal for første gang fremføre verket Láhppon/Lost på den anerkjente dansebiennalen i Venezia, som finner sted i juli 2026. Verket er koreografertav Elle Sofe Sara og Hlín Hjálmarsdóttir, og har allerede fått strålendemottakelse både i Norge og internasjonalt.
Láhppon/Losttar utgangspunkt i det religiøst-politiske Kautokeino-opprøret fra 1852, og undersøker dette fra dagens verdensbilde. Ballettsjef Ingrid Lorentzen beskriver det som en historisk representasjon av Norge, der samisk tematikk flettes inn med ballett og joik. – At Nasjonalballetten får representere Norge på en så betydningsfull internasjonal arena, og med et verk med samisk tematikker historisk, sier Lorentzen.
Mottakelse og betydning
Verket ble urfremført i oktober 2025, og mottakelsen var overveldende. Det ble danset forfulle hus både i Oslo og Kautokeino, hvor det også åpnet for viktige samtaler om kunstneriske og historiske perspektiver. Selv storavisen New York Times harviet oppmerksomhet til forestillingen med en omfattende reportasje.
Samarbeid og skapende kunst
I Láhppon/Lost deler Nasjonalballettens dansere scenen med den samiske joikeren Lávre Johan Eira, som bidrar til forestillingen med sin tradisjonelle joik. Musikk av islandske Valgeir Sigurðsson forener tradisjonelle og nyskrevne joiker, og berikes av kammerkoret Vokal Nord.
Kostymer og scenografi er skapt i samarbeid med den danske mote designeren Henrik Vibskov, som har latt seg inspirere av samiske tradisjoner. Lysdesign er utført av norske Øystein Heitmann, mens videoprojiseringen er laget av Cecilie Semec.
Et blikk mot fremtiden
Verket skal vises 22. og 23. juli ved Teatro alle Tese i Venezia, etter å ha åpnet Festspillene i Nord-Norge i Harstad 20. juni 2026. Dette markerer ikke bare en milepæl for Nasjonalballetten, men også for fremvisningen av nordiske og samiske historier på internasjonale scener.
Nasjonalballetten skal for første gang fremføre verket Láhppon/Lost på den anerkjente dansebiennalen i Venezia, som finner sted i juli 2026. Verket er koreografertav Elle Sofe Sara og Hlín Hjálmarsdóttir, og har allerede fått strålendemottakelse både i Norge og internasjonalt.
Láhppon/Losttar utgangspunkt i det religiøst-politiske Kautokeino-opprøret fra 1852, og undersøker dette fra dagens verdensbilde. Ballettsjef Ingrid Lorentzen beskriver det som en historisk representasjon av Norge, der samisk tematikk flettes inn med ballett og joik. – At Nasjonalballetten får representere Norge på en så betydningsfull internasjonal arena, og med et verk med samisk tematikker historisk, sier Lorentzen.
Mottakelse og betydning
Verket ble urfremført i oktober 2025, og mottakelsen var overveldende. Det ble danset forfulle hus både i Oslo og Kautokeino, hvor det også åpnet for viktige samtaler om kunstneriske og historiske perspektiver. Selv storavisen New York Times harviet oppmerksomhet til forestillingen med en omfattende reportasje.
Samarbeid og skapende kunst
I Láhppon/Lost deler Nasjonalballettens dansere scenen med den samiske joikeren Lávre Johan Eira, som bidrar til forestillingen med sin tradisjonelle joik. Musikk av islandske Valgeir Sigurðsson forener tradisjonelle og nyskrevne joiker, og berikes av kammerkoret Vokal Nord.
Kostymer og scenografi er skapt i samarbeid med den danske mote designeren Henrik Vibskov, som har latt seg inspirere av samiske tradisjoner. Lysdesign er utført av norske Øystein Heitmann, mens videoprojiseringen er laget av Cecilie Semec.
Et blikk mot fremtiden
Verket skal vises 22. og 23. juli ved Teatro alle Tese i Venezia, etter å ha åpnet Festspillene i Nord-Norge i Harstad 20. juni 2026. Dette markerer ikke bare en milepæl for Nasjonalballetten, men også for fremvisningen av nordiske og samiske historier på internasjonale scener.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
