Nasjonalbiblioteket på Solli plass i Oslo har lagt fram sitt omfattende arrangementsprogram for høsten 2026. Høstsesongen preges av et bredt spekter av kulturhistoriske temaer, samfunnsaktuelle debatter, jubileer, faglige seminarer og to distinkte festivaler. Samtlige arrangementer er gratis og vil bli strømmet for å sikre nasjonal tilgjengelighet.
Nasjonalbiblioteket på Solli plass i Oslo. Foto: Gorm K. Gaare / Nasjonalbiblioteket
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementBlant de største satsingene denne høsten finner man to festivaler. Den etablerte Håndverksfestivalen arrangeres for femte gang, mens en helt ny festival dedikert til musikkhistorie lanseres senere på høsten.
Redaksjonell leder for kulturformidling ved Nasjonalbiblioteket, Eirik Kydland, utdyper innretningen på høstens program og festivaler på følgende måte:
– I høstens arrangementsprogram utforsker vi ulike deler av norsk kulturhistorie, både i dybden og i lys av aktuelle spørsmål. Vi skal lære mer om seksualopplysningens historie, norske dataspill, polsk kultur i Norge og restauranthistorie. Vi skal også diskutere demokrati og løfte fram ukjente julesanger.
Håndverksfestivalen finner sted 18. og 19. september, og det fullstendige programmet publiseres 31. august. Eirik Kydland forklarer årets tematiske valg for denne festivalen slik:
– Håndverksfestivalen dreier seg i år om kjøkkenet. Vi ser på tradisjoner, teknikker og redskaper som knytter seg til husets viktigste rom, men også kjøkkenet som sted i kunsten og som arbeidsplass. Festivalformatet gir oss anledning til å bore dypt i kulturhistoriske temaer og tendenser, og vi gleder oss til å gjøre det samme med musikkhistorien senere i høst.
Den nye musikkfestivalen arrangeres 6. og 7. november, med programlansering 8. oktober. Her tas det utgangspunkt i Nasjonalbibliotekets egne samlinger for å levendegjøre norsk musikkhistorie gjennom foredrag, samtaler, lytting, spilling og fremføring av et nyskrevet bestillingsverk.
Norsk matkultur vies oppmerksomhet gjennom den nye samtaleserien Kokepunktet, som ledes av Andreas Liebe Delsett. Serien belyser historiske og moderne aspekter ved matkulturen. I det første arrangementet i august deltar kokk Christina Wong og anmelder Mathias Steinbru for å diskutere historien bak den norske kinarestauranten samt statusen for ny nordisk mat. Senere i høst møter Andreas Liebe Delsett kokken Halvar Ellingsen fra Kvitnes gård for å samtale om sirkulært landbruk og lokal forankring. I et annet innslag vil Ole Martin Alfsen og Øyvind Hjelle se tilbake på Palace Grill og rockekokkenes inntog i norske restauranter.
I tillegg starter Nasjonalbiblioteket opp med en månedlig kulturkviss i Kantina. Denne avholdes den første onsdagen i hver måned og ledes av forfatter og quizmaster Anne Gaathaug.
Forpleiningen på huset ivaretas av Credo, som driver fire ulike serveringssteder på Nasjonalbiblioteket. Credo vil også arrangere egne matkulturelle markeringer i løpet av høsten, deriblant komleklubb, lutefiskmiddag og feiring av fårikålens dag.
I september lanseres en ny sesong av historiepodkasten Strid, som tar for seg Norges historie fra årene 500 til 1500. Sesongen vil dekke emner fra Eirik Raude og Grønland til dronning Margrete og Kalmarunionen. Programlederne Ole-Albert Rønning Nordby og Aslak Sira Myhre presenterer sesongen i samarbeid med gruppen Ævestaden, som har komponert ny musikk til podkasten, og illustratør Kristian Krohg-Sørensen.
Middelalderens urbane liv blir også belyst i et foredrag 24. august av professor Kristin B. Aavitsland. Med utgangspunkt i Magnus Lagabøtes bylov fra 1276 viser hun hvordan man håndterte utfordringer som brannfarlig arbeid, avfall og beruselse i gatene. Det er i år 750 år siden denne loven ga norske middelalderbyer et felles lovverk, og Nasjonalbiblioteket utgir i den forbindelse Byloven i ny utgave og oversettelse.
Under overskriften «100 år med seksualopplysning» vil Ketil Slagstad, Kari Nordberg og Åse Røthing undersøke historiske kilder om kropp og seksualitet. Samtalen, som ledes av Ellen Støkken Dahl, skal utforske hvem som har definert grensene for kunnskap opp gjennom tidene.
Gjennom arrangementsrekken Kveldsskolen, et samarbeid med Universitetsforlaget, reises aktuelle samfunnsspørsmål:
I september spør forfatter Merete Morken Andersen hva som skjer med den menneskelige tenkningen når kunstig intelligens kan generere velformulerte tekster uten forutgående tankearbeid fra skribenten.
I november vil demokratiforsker Carl Henrik Knutsen analysere demokratiets kjennetegn, eksterne og interne trusler, samt holdbarheten til det norske demokratiet.
Seksti år etter utgivelsen av Ottar Brox’ sosiologiske referanseverk Hva skjer i Nord-Norge? samles et panel bestående av Marte Michelet, Magne Flemmen, Amund Sjølie Sveen og Ole Giæver for å diskutere bokas relevans i dagens samfunn.
I oktober rettes søkelyset mot polsk kultur i Norge. Med bakgrunn i at over 120 000 mennesker med polsk bakgrunn er bosatt i landet, vil et panel diskutere den polsk-norske kulturhistorien og erfaringene med å leve som polsk i Norge.
Den 29. september lanseres en ny kartbok utgitt av Nasjonalbiblioteket, med tittelen Ukjent terreng – 50 historier om kart, mennesker og et moderne Norge. Bokens forfatter, Nasjonalbibliotekets kartekspert Anders Kvernberg, møter idéhistoriker Ellen Krefting til samtale. Boka dokumenterer kartografiens mangfoldige funksjoner i norsk historie, fra brettspillkart og sydenreklamer til alkoholpolitikk og grensestrider.
Arrangementsserien Norsk spillhistorie, produsert i samarbeid med Nerdelandslaget, videreføres med to arrangementer:
I oktober inviterer Hasse Hope til samtale om eventyrspillet Den lengste reisen og dets utvikling fra idé til internasjonal kultklassiker, etterfulgt av felles spilling med publikum.
I desember leder Ida Dorthea Wiken-Brandt en seanse om norrøn mytologi i internasjonale dataspill, som Assassin's Creed Valhalla, God of War og Valheim, der det undersøkes hvorfor det norrøne universet har fått en så fremtredende plass i moderne spill. Også her avsluttes arrangementet med spilling på storskjerm.
Innen visuell kultur står satireutstillingen Med pennen på strupen oppe fram til 5. desember. Utstillingen drøfter satiretegningens rolle i offentligheten og dens balansegang mellom maktkritikk, ytringsfrihet og personlige omkostninger. I november følges dette opp med et lynkurs i avistegning og karikatur ledet av May Linn Clement.
Før jul markerer Nasjonalbiblioteket en ny plateutgivelse fra egne arkiver. Utgivelsen inneholder ukjente og glemte julesanger fra perioden 1910 til 1950, og begivenheten feires med et eget arrangement i desember.
Høstprogrammet inkluderer også et kostnadsfritt tilbud til videregående skoler. På Solli plass tilbys kurs, foredrag, omvisninger og verksteder knyttet til temaer som middelalderen, barokken, Henrik Ibsen, Sigrid Undset, ytringsfrihet, identitet, handel og natur. For skoler i resten av landet lanseres to nye digitale videoforedrag med tilhørende oppgavesett om nasjonsbyggerne Asbjørnsen og Moe samt nobelprisvinneren Knut Hamsun.
For det faglige fellesskapet arrangeres det seminarer om Jan Erik Volds dikt og arkiver, lokalhistorie, barnelitteratur i oversettelse og norsk kringkastingshistorie. Sistnevnte foregår som et mediehistorisk verksted med fokus på forskning på NRKs historie. I november avholdes dessuten den internasjonale filmkonferansen Hidden Fragments, Hidden Stories.
Blant de største satsingene denne høsten finner man to festivaler. Den etablerte Håndverksfestivalen arrangeres for femte gang, mens en helt ny festival dedikert til musikkhistorie lanseres senere på høsten.
Redaksjonell leder for kulturformidling ved Nasjonalbiblioteket, Eirik Kydland, utdyper innretningen på høstens program og festivaler på følgende måte:
– I høstens arrangementsprogram utforsker vi ulike deler av norsk kulturhistorie, både i dybden og i lys av aktuelle spørsmål. Vi skal lære mer om seksualopplysningens historie, norske dataspill, polsk kultur i Norge og restauranthistorie. Vi skal også diskutere demokrati og løfte fram ukjente julesanger.
Håndverksfestivalen finner sted 18. og 19. september, og det fullstendige programmet publiseres 31. august. Eirik Kydland forklarer årets tematiske valg for denne festivalen slik:
– Håndverksfestivalen dreier seg i år om kjøkkenet. Vi ser på tradisjoner, teknikker og redskaper som knytter seg til husets viktigste rom, men også kjøkkenet som sted i kunsten og som arbeidsplass. Festivalformatet gir oss anledning til å bore dypt i kulturhistoriske temaer og tendenser, og vi gleder oss til å gjøre det samme med musikkhistorien senere i høst.
Den nye musikkfestivalen arrangeres 6. og 7. november, med programlansering 8. oktober. Her tas det utgangspunkt i Nasjonalbibliotekets egne samlinger for å levendegjøre norsk musikkhistorie gjennom foredrag, samtaler, lytting, spilling og fremføring av et nyskrevet bestillingsverk.
Norsk matkultur vies oppmerksomhet gjennom den nye samtaleserien Kokepunktet, som ledes av Andreas Liebe Delsett. Serien belyser historiske og moderne aspekter ved matkulturen. I det første arrangementet i august deltar kokk Christina Wong og anmelder Mathias Steinbru for å diskutere historien bak den norske kinarestauranten samt statusen for ny nordisk mat. Senere i høst møter Andreas Liebe Delsett kokken Halvar Ellingsen fra Kvitnes gård for å samtale om sirkulært landbruk og lokal forankring. I et annet innslag vil Ole Martin Alfsen og Øyvind Hjelle se tilbake på Palace Grill og rockekokkenes inntog i norske restauranter.
I tillegg starter Nasjonalbiblioteket opp med en månedlig kulturkviss i Kantina. Denne avholdes den første onsdagen i hver måned og ledes av forfatter og quizmaster Anne Gaathaug.
Forpleiningen på huset ivaretas av Credo, som driver fire ulike serveringssteder på Nasjonalbiblioteket. Credo vil også arrangere egne matkulturelle markeringer i løpet av høsten, deriblant komleklubb, lutefiskmiddag og feiring av fårikålens dag.
I september lanseres en ny sesong av historiepodkasten Strid, som tar for seg Norges historie fra årene 500 til 1500. Sesongen vil dekke emner fra Eirik Raude og Grønland til dronning Margrete og Kalmarunionen. Programlederne Ole-Albert Rønning Nordby og Aslak Sira Myhre presenterer sesongen i samarbeid med gruppen Ævestaden, som har komponert ny musikk til podkasten, og illustratør Kristian Krohg-Sørensen.
Middelalderens urbane liv blir også belyst i et foredrag 24. august av professor Kristin B. Aavitsland. Med utgangspunkt i Magnus Lagabøtes bylov fra 1276 viser hun hvordan man håndterte utfordringer som brannfarlig arbeid, avfall og beruselse i gatene. Det er i år 750 år siden denne loven ga norske middelalderbyer et felles lovverk, og Nasjonalbiblioteket utgir i den forbindelse Byloven i ny utgave og oversettelse.
Under overskriften «100 år med seksualopplysning» vil Ketil Slagstad, Kari Nordberg og Åse Røthing undersøke historiske kilder om kropp og seksualitet. Samtalen, som ledes av Ellen Støkken Dahl, skal utforske hvem som har definert grensene for kunnskap opp gjennom tidene.
Gjennom arrangementsrekken Kveldsskolen, et samarbeid med Universitetsforlaget, reises aktuelle samfunnsspørsmål:
I september spør forfatter Merete Morken Andersen hva som skjer med den menneskelige tenkningen når kunstig intelligens kan generere velformulerte tekster uten forutgående tankearbeid fra skribenten.
I november vil demokratiforsker Carl Henrik Knutsen analysere demokratiets kjennetegn, eksterne og interne trusler, samt holdbarheten til det norske demokratiet.
Seksti år etter utgivelsen av Ottar Brox’ sosiologiske referanseverk Hva skjer i Nord-Norge? samles et panel bestående av Marte Michelet, Magne Flemmen, Amund Sjølie Sveen og Ole Giæver for å diskutere bokas relevans i dagens samfunn.
I oktober rettes søkelyset mot polsk kultur i Norge. Med bakgrunn i at over 120 000 mennesker med polsk bakgrunn er bosatt i landet, vil et panel diskutere den polsk-norske kulturhistorien og erfaringene med å leve som polsk i Norge.
Den 29. september lanseres en ny kartbok utgitt av Nasjonalbiblioteket, med tittelen Ukjent terreng – 50 historier om kart, mennesker og et moderne Norge. Bokens forfatter, Nasjonalbibliotekets kartekspert Anders Kvernberg, møter idéhistoriker Ellen Krefting til samtale. Boka dokumenterer kartografiens mangfoldige funksjoner i norsk historie, fra brettspillkart og sydenreklamer til alkoholpolitikk og grensestrider.
Arrangementsserien Norsk spillhistorie, produsert i samarbeid med Nerdelandslaget, videreføres med to arrangementer:
I oktober inviterer Hasse Hope til samtale om eventyrspillet Den lengste reisen og dets utvikling fra idé til internasjonal kultklassiker, etterfulgt av felles spilling med publikum.
I desember leder Ida Dorthea Wiken-Brandt en seanse om norrøn mytologi i internasjonale dataspill, som Assassin's Creed Valhalla, God of War og Valheim, der det undersøkes hvorfor det norrøne universet har fått en så fremtredende plass i moderne spill. Også her avsluttes arrangementet med spilling på storskjerm.
Innen visuell kultur står satireutstillingen Med pennen på strupen oppe fram til 5. desember. Utstillingen drøfter satiretegningens rolle i offentligheten og dens balansegang mellom maktkritikk, ytringsfrihet og personlige omkostninger. I november følges dette opp med et lynkurs i avistegning og karikatur ledet av May Linn Clement.
Før jul markerer Nasjonalbiblioteket en ny plateutgivelse fra egne arkiver. Utgivelsen inneholder ukjente og glemte julesanger fra perioden 1910 til 1950, og begivenheten feires med et eget arrangement i desember.
Høstprogrammet inkluderer også et kostnadsfritt tilbud til videregående skoler. På Solli plass tilbys kurs, foredrag, omvisninger og verksteder knyttet til temaer som middelalderen, barokken, Henrik Ibsen, Sigrid Undset, ytringsfrihet, identitet, handel og natur. For skoler i resten av landet lanseres to nye digitale videoforedrag med tilhørende oppgavesett om nasjonsbyggerne Asbjørnsen og Moe samt nobelprisvinneren Knut Hamsun.
For det faglige fellesskapet arrangeres det seminarer om Jan Erik Volds dikt og arkiver, lokalhistorie, barnelitteratur i oversettelse og norsk kringkastingshistorie. Sistnevnte foregår som et mediehistorisk verksted med fokus på forskning på NRKs historie. I november avholdes dessuten den internasjonale filmkonferansen Hidden Fragments, Hidden Stories.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
