Nasjonalmuseet innleder en ny institusjonell utstillingsstrategi der hele rom i den faste samlingsutstillingen jevnlig skal fornyes for å løfte frem aktuelle kunstnerskap og samfunnsspørsmål.
Jumana Manna i arbeid med installering av presentasjonen i Nasjonalmuseet. Foto: Nasjonalmuseet / Ina Wesenberg
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementDen langsiktige satsningen åpner i rom 87 den 22. juni 2026 med presentasjonen «Jumana Manna: Arbeider fra lager». Dette markerer første gang siden museets åpning i 2022 at et helt rom i samlingsvisningen dedikeres til én enkelt nålevende kunstner.
Den palestinske kunstneren Jumana Manna (f. 1987) er utdannet i Oslo og bosatt i Berlin. Hennes arbeider beveger seg i skjæringspunktet mellom kunst, økologi og politikk, med utgangspunkt i geografiske områder som Palestina, Libanon og Syria. Gjennom medier som skulptur, installasjon, collage og film undersøker hun hvordan koloniale maktstrukturer preger natur og samfunn, og hvordan biologisk og kulturell arv tas vare på.
Kunstneren utdyper sine faglige og materielle undersøkelser i utstillingen:
– Jeg er opptatt av hvordan kunnskap og materialer sirkulerer, og hva som skjer når levende landskap gjøres om til arkiver og samlinger. Det handler både om bevaring og om det som viskes ut underveis.
Presentasjonen i rom 87, plassert nederst på den såkalte «samtidsrekka», skal vises i omtrent ett år. Blant de sentrale verkene er den flerdelte installasjonen «Post-herbarium» (2016), der Manna tar utgangspunkt i et botanisk arkiv fra 1800-tallet for å belyse relasjonene mellom vitenskap, religion og kolonialhistorie. Her tematiseres hvordan innsamling og klassifisering bidrar til å forme den rådende forståelsen av verden.
Disse historiske og vitenskapelige perspektivene knyttes til samtiden gjennom filmverket «Wild Relatives» (2018), som har Svalbards globale frøhvelv som sitt omdreiningspunkt. Filmen følger det konkrete arbeidet som utføres av forskere og bønder i arbeidet med å sikre frø og biologisk mangfold i kontekst av krigshandlinger og globale klimaendringer.
Seniorkurator for samling og utstilling ved Nasjonalmuseet, Andrea Kroksnes, forklarer at Mannas kunstnerskap utfordrer etablerte konseptuelle rammer for museets egen samfunnsrolle.
Kurator Kroksnes redegjør for verkets problemstillinger:
– Jumana Manna synliggjør at bevaring aldri er nøytralt . Gjennom arbeidene sine stiller hun spørsmål ved hvem som definerer hva som er verdt å ta vare på, og hvilke historier som får plass i våre felles arkiver.
Videre påpeker kuratoren intensjonen bak den konkrete samlingspresentasjonen:
– Med denne presentasjonen ønsker vi å løfte fram et kunstnerskap som på en sterk og presis måte belyser forholdet mellom kunst, natur og politikk i vår tid.
De utstilte verkene ble kjøpt inn til Nasjonalmuseets samling i 2018, etter at Manna først ble vist ved institusjonen i 2014 med verket «The Goodness Regime» (2013) i utstillingen «Take Liberty». Presentasjonen i 2026 inkluderer i tillegg overskuddsstein og materiale knyttet til hennes pågående, permanente offentlige kunstprosjekt «Sebastia» i regjeringskvartalet i Oslo. Ved å integrere stein fra hele Norge i installasjonen trekkes spørsmål om ressursforvaltning, fellesverdier og tilhørighet direkte inn i en spesifikk norsk virkelighet.
Fra og med 2026 markerer rommet starten på en ny utstillingsstrategi. Arealet skal heretter benyttes til hyppig skiftende presentasjoner av nyinnkjøp og verk fra museets omfattende samling. Formålet er å tydeliggjøre institusjonens faglige retning og aktualitet overfor samfunnsdebatten ved å vise at det ikke eksisterer én avsluttet eller endelig fortelling om kunsten, men flere parallelle fortellinger.
Den langsiktige satsningen åpner i rom 87 den 22. juni 2026 med presentasjonen «Jumana Manna: Arbeider fra lager». Dette markerer første gang siden museets åpning i 2022 at et helt rom i samlingsvisningen dedikeres til én enkelt nålevende kunstner.
Den palestinske kunstneren Jumana Manna (f. 1987) er utdannet i Oslo og bosatt i Berlin. Hennes arbeider beveger seg i skjæringspunktet mellom kunst, økologi og politikk, med utgangspunkt i geografiske områder som Palestina, Libanon og Syria. Gjennom medier som skulptur, installasjon, collage og film undersøker hun hvordan koloniale maktstrukturer preger natur og samfunn, og hvordan biologisk og kulturell arv tas vare på.
Kunstneren utdyper sine faglige og materielle undersøkelser i utstillingen:
– Jeg er opptatt av hvordan kunnskap og materialer sirkulerer, og hva som skjer når levende landskap gjøres om til arkiver og samlinger. Det handler både om bevaring og om det som viskes ut underveis.
Presentasjonen i rom 87, plassert nederst på den såkalte «samtidsrekka», skal vises i omtrent ett år. Blant de sentrale verkene er den flerdelte installasjonen «Post-herbarium» (2016), der Manna tar utgangspunkt i et botanisk arkiv fra 1800-tallet for å belyse relasjonene mellom vitenskap, religion og kolonialhistorie. Her tematiseres hvordan innsamling og klassifisering bidrar til å forme den rådende forståelsen av verden.
Disse historiske og vitenskapelige perspektivene knyttes til samtiden gjennom filmverket «Wild Relatives» (2018), som har Svalbards globale frøhvelv som sitt omdreiningspunkt. Filmen følger det konkrete arbeidet som utføres av forskere og bønder i arbeidet med å sikre frø og biologisk mangfold i kontekst av krigshandlinger og globale klimaendringer.
Seniorkurator for samling og utstilling ved Nasjonalmuseet, Andrea Kroksnes, forklarer at Mannas kunstnerskap utfordrer etablerte konseptuelle rammer for museets egen samfunnsrolle.
Kurator Kroksnes redegjør for verkets problemstillinger:
– Jumana Manna synliggjør at bevaring aldri er nøytralt . Gjennom arbeidene sine stiller hun spørsmål ved hvem som definerer hva som er verdt å ta vare på, og hvilke historier som får plass i våre felles arkiver.
Videre påpeker kuratoren intensjonen bak den konkrete samlingspresentasjonen:
– Med denne presentasjonen ønsker vi å løfte fram et kunstnerskap som på en sterk og presis måte belyser forholdet mellom kunst, natur og politikk i vår tid.
De utstilte verkene ble kjøpt inn til Nasjonalmuseets samling i 2018, etter at Manna først ble vist ved institusjonen i 2014 med verket «The Goodness Regime» (2013) i utstillingen «Take Liberty». Presentasjonen i 2026 inkluderer i tillegg overskuddsstein og materiale knyttet til hennes pågående, permanente offentlige kunstprosjekt «Sebastia» i regjeringskvartalet i Oslo. Ved å integrere stein fra hele Norge i installasjonen trekkes spørsmål om ressursforvaltning, fellesverdier og tilhørighet direkte inn i en spesifikk norsk virkelighet.
Fra og med 2026 markerer rommet starten på en ny utstillingsstrategi. Arealet skal heretter benyttes til hyppig skiftende presentasjoner av nyinnkjøp og verk fra museets omfattende samling. Formålet er å tydeliggjøre institusjonens faglige retning og aktualitet overfor samfunnsdebatten ved å vise at det ikke eksisterer én avsluttet eller endelig fortelling om kunsten, men flere parallelle fortellinger.
En nesten ti meter lang småbåt fra det berømte Gokstadfunnet i Vestfold skal lånes ut til Moesgaard Museum utenfor Århus i Danmark. Riksantikvaren har gitt tillatelse til at den over tusen år gamle båten kan føres ut av Norge. Utlånet kan vare i opptil ti år, men norske myndigheter understreker at den sjeldne kulturskatten skal tilbake.
Møre og Romsdal har et betydelig antall registrerte steinalderboplasser, men funnene er ujevnt fordelt. Skyldes det hvor menneskene faktisk levde, eller hvor arkeologene har lett? Dette var et av hovedspørsmålene da Kristoffer Dahle og Carl Fredrik Vemmestad fra Møre og Romsdal fylkeskommune presenterte utfordringer og nye satsingsområder under årets AMR-konferanse i Kristiansund. Et nytt faglig program for steinalderen er under utvikling.
Laget av ScaleFlow.
