«Isfolket» og «Dyrene i Hakkebakkeskogen» var blant forestillingene som skapte rekordinntekter og nye publikummere for Nationaltheatret i 2025.

Tidenes første teaterutgave av Margit Sandemos bestselgerserie «Sagaen om Isfolket» var med på å trekke mange nye publikummere til Nationaltheatret i fjor. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Totalt besøkte 220.000 publikummere teateret, noe som er en økning fra 215.000 i 2024. Billettinntektene endte på 95,3 millioner kroner, mot 77 millioner kroner i 2024 og 78,9 millioner i 2023.

Nær en firedel av billettkjøperne kom fra utenfor Oslo, ifølge pressemeldingen. Flere forestillinger har bidratt til dette ifølge teateret, som særlig trekker fram Thorbjørn Egner-klassikeren «Dyrene i Hakkebakkeskogen».
I likhet med Margit Sandemo-dramatiseringen «Sagaen om Isfolket» har «Hakkebakkeskogen» tiltrukket publikummere som aldri tidligere har vært på Nationaltheatret.
– «Dyrene i Hakkebakkeskogen» er et tydelig eksempel på hvilken gjennomslagskraft en folkelig forestilling kan ha. Den når bredere enn noen andre produksjoner vi har hatt de siste årene, og senker terskelen inn i Nationaltheatret for helt nye grupper. Det er svært gledelig, sier teatersjef Kristian Seltun.
Endelig regnskap vil først foreligge i februar. Men Seltun mener de foreløpig resultatene viser betydningen av å satse på forestillinger som kombinerer kunstnerisk ambisjon med bred appell.
– Det gir oss motivasjon til å utvikle nye uttrykk og opplevelser. Jeg ser virkelig fram til å tilby publikum nye og sterke teateropplevelser også i 2026, sier Seltun – og kan vise til at over 45.000 billetter til vårens forestillinger er allerede solgt.
(©NTB)
NTB
Innenriks
Totalt besøkte 220.000 publikummere teateret, noe som er en økning fra 215.000 i 2024. Billettinntektene endte på 95,3 millioner kroner, mot 77 millioner kroner i 2024 og 78,9 millioner i 2023.

Nær en firedel av billettkjøperne kom fra utenfor Oslo, ifølge pressemeldingen. Flere forestillinger har bidratt til dette ifølge teateret, som særlig trekker fram Thorbjørn Egner-klassikeren «Dyrene i Hakkebakkeskogen».
I likhet med Margit Sandemo-dramatiseringen «Sagaen om Isfolket» har «Hakkebakkeskogen» tiltrukket publikummere som aldri tidligere har vært på Nationaltheatret.
– «Dyrene i Hakkebakkeskogen» er et tydelig eksempel på hvilken gjennomslagskraft en folkelig forestilling kan ha. Den når bredere enn noen andre produksjoner vi har hatt de siste årene, og senker terskelen inn i Nationaltheatret for helt nye grupper. Det er svært gledelig, sier teatersjef Kristian Seltun.
Endelig regnskap vil først foreligge i februar. Men Seltun mener de foreløpig resultatene viser betydningen av å satse på forestillinger som kombinerer kunstnerisk ambisjon med bred appell.
– Det gir oss motivasjon til å utvikle nye uttrykk og opplevelser. Jeg ser virkelig fram til å tilby publikum nye og sterke teateropplevelser også i 2026, sier Seltun – og kan vise til at over 45.000 billetter til vårens forestillinger er allerede solgt.
(©NTB)
NTB
Innenriks
Festspillene i Kristiansund 2026 åpnet i Kirkelandet kirke onsdag 9. september klokken 19:00, med et program med den betegnende tittelen «Melodien vi bærer». Rammene for kvelden var uomtvistelig preget av den nasjonale konteksten; samme dag ble kong Harald V hyllet og bisatt. Åpningen viste at musikk, kunst og kultur har en helt unik evne til å samle oss når verden rundt oss er trist og utfordrende
Musiker og komponist Kjetil Bjerkestrand ble nylig hedret i Kristiansund som den aller første som får sin egen stein på byens nye Walk of Fame. Avdukingen fant sted på Ove Borøchsteins plass ved Kulturfabrikken, der Bjerkestrand også markerte seg som den første mottakeren av Ramsalts hederspris. Tilstede var også forfatteren Vegard Vandvik, som har sine familiære røtter i Kristiansund, er aktuell med ny utgivelse. Han inviterer til offisiell boklansering på Klubbscenen i dag klokken 14.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.