Nasjonalbiblioteket har lagt fram ny forskning som utfordrer den etablerte skandinaviske filmhistorien ved å rette søkelyset mot kvinners bidrag i filmproduksjonen.

Plakat for filmen «Das Mädchen ohne Vaterland» (Urban Gad, 1912), med Asta Nielsen . Plakatdesign: Ernst Deutsch-Dryden / Wikimedia Commons
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementGjennom den nye antologien «Women’s Film Histories in Scandinavia: Historiography, Screenwriting and Costume», som utgis i Nasjonalbibliotekets skriftserie Nota bene, dokumenterer forskere fra Norge, Sverige og Danmark deler av filmhistorien som lenge har vært oversett.
Boken er redigert av Ingrid S. Holtar, Eirik Frisvold Hanssen, Anna Sofia Rossholm og Louise Wallenberg. Formålet med utgivelsen er både å synliggjøre kvinners faktiske betydning fra stumfilmperioden og fram til i dag, samt å presentere alternative metoder for historieskriving innen filmfeltet.

Forskningen konsentrerer seg særlig om to fagfelt med tradisjonelt svært ulik status og synlighet: manusarbeid og kostymedesign. Dette er områder der kvinner har hatt en kontinuerlig og aktiv rolle gjennom hele filmhistorien, til tross for manglende institusjonell oppmerksomhet.
Antologien løfter fram en rekke sentrale skikkelser og verk:
Astrid Lindgrens omfattende arbeid med filmmanus undersøkes i detalj.
Anja Breiens publiserte manuskripter analyseres.
Vibeke Løkkebergs vei inn i den feministiske filmbevegelsen på 1970-tallet belyses.
Stumfilmstjernen Asta Nielsen behandles i rollen som moteikon. Historiske eksempler inkluderer her filmen «Das Mädchen ohne Vaterland» (1912) av Urban Gad, med plakatdesign av Ernst Deutsch-Dryden.
Kostymedesign i norsk film og TV spores historisk, deriblant filmen «Eli Sjursdotter» (regissert av Leif Sinding i 1938), som markerte den første norske produksjonen der en kostymedesigner ble kreditert på lerretet, nærmere bestemt Gerd Jensenius.
Samtidige bidrag dekkes gjennom arbeidet til manusforfatterduoen Anna Bache-Wiig og Siv Rajendram Eliassen med filmene «Utøya 22. juli» (2018) og «Utvandrerne» (2021).
Kostymedesigner Maria Brinchs arbeid med den profilerte TV-serien «Makta» (2023–2024) inkluderes også i forskningsmaterialet.
.jpg)
Medredaktør og filmforsker ved Nasjonalbiblioteket, Ingrid Synneva Holtar, utdyper viktigheten av å bringe disse glemte aktørene og faggruppene fram i lyset, og hvordan dette påvirker vår felles forståelse av fortiden. Hun uttaler følgende om bokens faglige bidrag:
– Forskningen i denne boka gir oss ny kunnskap om kvinners arbeid og betydning i skandinavisk filmproduksjon. Når nye aktører og deler av filmproduksjonen kommer fram, endrer det også bildet av filmhistorien og hvordan vi kan skrive den.
Antologien spenner således over et vidt spekter, fra internasjonalt kjente filmskapere og kulturpersonligheter til kostymearbeidere hvis navn knapt har vært synlige eller registrert i den tradisjonelle historieskrivingen tidligere.
Boken lanseres offisielt på Cinemateket i Oslo den 1. september kl. 18.00. Lanseringsarrangementet etterfølges av et spesialprogram bestående av fire kortfilmer regissert av Anja Breien.
Gjennom den nye antologien «Women’s Film Histories in Scandinavia: Historiography, Screenwriting and Costume», som utgis i Nasjonalbibliotekets skriftserie Nota bene, dokumenterer forskere fra Norge, Sverige og Danmark deler av filmhistorien som lenge har vært oversett.
Boken er redigert av Ingrid S. Holtar, Eirik Frisvold Hanssen, Anna Sofia Rossholm og Louise Wallenberg. Formålet med utgivelsen er både å synliggjøre kvinners faktiske betydning fra stumfilmperioden og fram til i dag, samt å presentere alternative metoder for historieskriving innen filmfeltet.

Forskningen konsentrerer seg særlig om to fagfelt med tradisjonelt svært ulik status og synlighet: manusarbeid og kostymedesign. Dette er områder der kvinner har hatt en kontinuerlig og aktiv rolle gjennom hele filmhistorien, til tross for manglende institusjonell oppmerksomhet.
Antologien løfter fram en rekke sentrale skikkelser og verk:
Astrid Lindgrens omfattende arbeid med filmmanus undersøkes i detalj.
Anja Breiens publiserte manuskripter analyseres.
Vibeke Løkkebergs vei inn i den feministiske filmbevegelsen på 1970-tallet belyses.
Stumfilmstjernen Asta Nielsen behandles i rollen som moteikon. Historiske eksempler inkluderer her filmen «Das Mädchen ohne Vaterland» (1912) av Urban Gad, med plakatdesign av Ernst Deutsch-Dryden.
Kostymedesign i norsk film og TV spores historisk, deriblant filmen «Eli Sjursdotter» (regissert av Leif Sinding i 1938), som markerte den første norske produksjonen der en kostymedesigner ble kreditert på lerretet, nærmere bestemt Gerd Jensenius.
Samtidige bidrag dekkes gjennom arbeidet til manusforfatterduoen Anna Bache-Wiig og Siv Rajendram Eliassen med filmene «Utøya 22. juli» (2018) og «Utvandrerne» (2021).
Kostymedesigner Maria Brinchs arbeid med den profilerte TV-serien «Makta» (2023–2024) inkluderes også i forskningsmaterialet.
.jpg)
Medredaktør og filmforsker ved Nasjonalbiblioteket, Ingrid Synneva Holtar, utdyper viktigheten av å bringe disse glemte aktørene og faggruppene fram i lyset, og hvordan dette påvirker vår felles forståelse av fortiden. Hun uttaler følgende om bokens faglige bidrag:
– Forskningen i denne boka gir oss ny kunnskap om kvinners arbeid og betydning i skandinavisk filmproduksjon. Når nye aktører og deler av filmproduksjonen kommer fram, endrer det også bildet av filmhistorien og hvordan vi kan skrive den.
Antologien spenner således over et vidt spekter, fra internasjonalt kjente filmskapere og kulturpersonligheter til kostymearbeidere hvis navn knapt har vært synlige eller registrert i den tradisjonelle historieskrivingen tidligere.
Boken lanseres offisielt på Cinemateket i Oslo den 1. september kl. 18.00. Lanseringsarrangementet etterfølges av et spesialprogram bestående av fire kortfilmer regissert av Anja Breien.

På Kulturfabrikkens Klubbscene 22. oktober ble Iren Reppens «Sexy nok» presentert som en selvhjelpskonsert. Det er en treffende, men ikke helt dekkende merkelapp: Forestillingen er også konsert, standup og personlig fortelling, sydd sammen av nye sanger og Reppens direkte kontakt med publikum. Den vil ikke love noen raske løsninger. Tvert imot får publikum beskjed om at dersom noen spør om de føler seg bedre etterpå, bør svaret være «overhodet ikke». Også setter Reppen tonen med en entusiastisk erklæring:– Æ hete Iren Kleppen og e popstjerne.

På Campus i Kristiansund snakket psykolog, forfatter og friluftsentusiast Johanne S. Refseth om frykt som både varsellampe og hindring. I foredraget «Tøffere enn du tror» var budskapet ikke at vi skal bli uredd, men at vi kan lære å forstå reaksjonene våre og ta små steg mot det vi ønsker å få til.

Bargee, eller Filip Bargee Ramberg som han egentlig heter, viser nye sider av seg selv på SYNDEBUKKEN (Utvidet). Med en blanding av hiphop, pop, funky rytmer og følsomme melodier tar han lytteren med inn i et personlig univers preget av kjærlighetssorg, oppvekst, dårlige valg og håpet om å finne veien videre.