Nasjonalbiblioteket har lagt fram ny forskning som utfordrer den etablerte skandinaviske filmhistorien ved å rette søkelyset mot kvinners bidrag i filmproduksjonen.
Plakat for filmen «Das Mädchen ohne Vaterland» (Urban Gad, 1912), med Asta Nielsen . Plakatdesign: Ernst Deutsch-Dryden / Wikimedia Commons
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementGjennom den nye antologien «Women’s Film Histories in Scandinavia: Historiography, Screenwriting and Costume», som utgis i Nasjonalbibliotekets skriftserie Nota bene, dokumenterer forskere fra Norge, Sverige og Danmark deler av filmhistorien som lenge har vært oversett.
Boken er redigert av Ingrid S. Holtar, Eirik Frisvold Hanssen, Anna Sofia Rossholm og Louise Wallenberg. Formålet med utgivelsen er både å synliggjøre kvinners faktiske betydning fra stumfilmperioden og fram til i dag, samt å presentere alternative metoder for historieskriving innen filmfeltet.
Forskningen konsentrerer seg særlig om to fagfelt med tradisjonelt svært ulik status og synlighet: manusarbeid og kostymedesign. Dette er områder der kvinner har hatt en kontinuerlig og aktiv rolle gjennom hele filmhistorien, til tross for manglende institusjonell oppmerksomhet.
Antologien løfter fram en rekke sentrale skikkelser og verk:
Astrid Lindgrens omfattende arbeid med filmmanus undersøkes i detalj.
Anja Breiens publiserte manuskripter analyseres.
Vibeke Løkkebergs vei inn i den feministiske filmbevegelsen på 1970-tallet belyses.
Stumfilmstjernen Asta Nielsen behandles i rollen som moteikon. Historiske eksempler inkluderer her filmen «Das Mädchen ohne Vaterland» (1912) av Urban Gad, med plakatdesign av Ernst Deutsch-Dryden.
Kostymedesign i norsk film og TV spores historisk, deriblant filmen «Eli Sjursdotter» (regissert av Leif Sinding i 1938), som markerte den første norske produksjonen der en kostymedesigner ble kreditert på lerretet, nærmere bestemt Gerd Jensenius.
Samtidige bidrag dekkes gjennom arbeidet til manusforfatterduoen Anna Bache-Wiig og Siv Rajendram Eliassen med filmene «Utøya 22. juli» (2018) og «Utvandrerne» (2021).
Kostymedesigner Maria Brinchs arbeid med den profilerte TV-serien «Makta» (2023–2024) inkluderes også i forskningsmaterialet.
.jpg)
Medredaktør og filmforsker ved Nasjonalbiblioteket, Ingrid Synneva Holtar, utdyper viktigheten av å bringe disse glemte aktørene og faggruppene fram i lyset, og hvordan dette påvirker vår felles forståelse av fortiden. Hun uttaler følgende om bokens faglige bidrag:
– Forskningen i denne boka gir oss ny kunnskap om kvinners arbeid og betydning i skandinavisk filmproduksjon. Når nye aktører og deler av filmproduksjonen kommer fram, endrer det også bildet av filmhistorien og hvordan vi kan skrive den.
Antologien spenner således over et vidt spekter, fra internasjonalt kjente filmskapere og kulturpersonligheter til kostymearbeidere hvis navn knapt har vært synlige eller registrert i den tradisjonelle historieskrivingen tidligere.
Boken lanseres offisielt på Cinemateket i Oslo den 1. september kl. 18.00. Lanseringsarrangementet etterfølges av et spesialprogram bestående av fire kortfilmer regissert av Anja Breien.
Gjennom den nye antologien «Women’s Film Histories in Scandinavia: Historiography, Screenwriting and Costume», som utgis i Nasjonalbibliotekets skriftserie Nota bene, dokumenterer forskere fra Norge, Sverige og Danmark deler av filmhistorien som lenge har vært oversett.
Boken er redigert av Ingrid S. Holtar, Eirik Frisvold Hanssen, Anna Sofia Rossholm og Louise Wallenberg. Formålet med utgivelsen er både å synliggjøre kvinners faktiske betydning fra stumfilmperioden og fram til i dag, samt å presentere alternative metoder for historieskriving innen filmfeltet.
Forskningen konsentrerer seg særlig om to fagfelt med tradisjonelt svært ulik status og synlighet: manusarbeid og kostymedesign. Dette er områder der kvinner har hatt en kontinuerlig og aktiv rolle gjennom hele filmhistorien, til tross for manglende institusjonell oppmerksomhet.
Antologien løfter fram en rekke sentrale skikkelser og verk:
Astrid Lindgrens omfattende arbeid med filmmanus undersøkes i detalj.
Anja Breiens publiserte manuskripter analyseres.
Vibeke Løkkebergs vei inn i den feministiske filmbevegelsen på 1970-tallet belyses.
Stumfilmstjernen Asta Nielsen behandles i rollen som moteikon. Historiske eksempler inkluderer her filmen «Das Mädchen ohne Vaterland» (1912) av Urban Gad, med plakatdesign av Ernst Deutsch-Dryden.
Kostymedesign i norsk film og TV spores historisk, deriblant filmen «Eli Sjursdotter» (regissert av Leif Sinding i 1938), som markerte den første norske produksjonen der en kostymedesigner ble kreditert på lerretet, nærmere bestemt Gerd Jensenius.
Samtidige bidrag dekkes gjennom arbeidet til manusforfatterduoen Anna Bache-Wiig og Siv Rajendram Eliassen med filmene «Utøya 22. juli» (2018) og «Utvandrerne» (2021).
Kostymedesigner Maria Brinchs arbeid med den profilerte TV-serien «Makta» (2023–2024) inkluderes også i forskningsmaterialet.
Medredaktør og filmforsker ved Nasjonalbiblioteket, Ingrid Synneva Holtar, utdyper viktigheten av å bringe disse glemte aktørene og faggruppene fram i lyset, og hvordan dette påvirker vår felles forståelse av fortiden. Hun uttaler følgende om bokens faglige bidrag:
– Forskningen i denne boka gir oss ny kunnskap om kvinners arbeid og betydning i skandinavisk filmproduksjon. Når nye aktører og deler av filmproduksjonen kommer fram, endrer det også bildet av filmhistorien og hvordan vi kan skrive den.
Antologien spenner således over et vidt spekter, fra internasjonalt kjente filmskapere og kulturpersonligheter til kostymearbeidere hvis navn knapt har vært synlige eller registrert i den tradisjonelle historieskrivingen tidligere.
Boken lanseres offisielt på Cinemateket i Oslo den 1. september kl. 18.00. Lanseringsarrangementet etterfølges av et spesialprogram bestående av fire kortfilmer regissert av Anja Breien.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
