Stig Anders Ohrvik er den nye lederen av sekretæriatet for Kontrollutvalget. Vinklingen er nærliggende: Hva tar man med seg fra musikkens verden inn i arbeidet med kontroll, forvaltning og demokratisk egenkontroll? Og hvilken plass har kultur og musikk i forståelsen av samfunnsoppdraget?

Musikken som erfaring og verktøy

– Hva tar du med fra bakgrunnen som bassist og tiden fra musikklinja bidra til jobben i kontrollutvalget?

– Musikk har en viktig funksjon både som lytter og som utøver, og både på individnivå og på samfunnsnivå, sier Ohrvik.

Han peker på musikkens evne til å romme hele følelsesregisteret, og avviser tanken om at musikk primært skal være harmoniserende eller beroligende.

– Jeg tror vi alle har godt av å oppleve gleden som musikk gir, og så er det selvfølgelig slik at ulik musikk kan assosieres med alle spekter av følelsesregisteret. Det er jo ikke slik at det er en god idé å legge lokk over egne følelser, sier han.

For Ohrvik er det sentralt at musikk også kan fungere som kanal for det som ellers er vanskelig å artikulere.

– Selv om jeg tenker at jeg først og fremst setter musikk i forbindelse med opplevelsen av glede og lykke, så kan man utmerket godt bruke musikk også for å få utløp for frustrasjon, sinne, stress og melankoli for å nevne noe. Dette gjelder både som lytter og som utøver, sier han.

Læring, kognisjon og estetiske fag

Vi dreier det videre mot hva musikk gjør med oss, utover det emosjonelle. Her er Ohrvik tydelig på at musikkens betydning ikke kan reduseres til fritid eller underholdning.

– Musikk har en viktig funksjon både som lytter og som utøver, og både på individnivå og på samfunnsnivå. Jeg tror vi alle har godt av å oppleve gleden som musikk gir, og så er det selvfølgelig slik at ulik musikk kan assosieres med alle spekter av følelsesregisteret. Det er jo ikke slik at det er en god ide å legge lokk over egne følelser, så selv om jeg tenker at jeg først og fremst setter musikk i forbindelse med opplevelsen av glede og lykke, så kan man utmerket godt bruke musikk også for å få utløp for frustrasjon, sinne, stress og melankoli for å nevne noe.

Dette er, etter hans vurdering, et tungtveiende argument for å styrke musikk og kultur i samfunnet generelt, og i skolen spesielt.

Ellers er det jo verdt å være klar over at musikk - fortsatt både som lytter og som utøver - kan bidra til å forbedre den kognitive funksjonen, og bidrar til å fremme læring også på helt andre områder. En veldig god grunn til at vi bør satse på både musikk og på kultur for øvrig i samfunnet vårt, og at vi bør satse mye mer på estetiske fag i skolen. Både fordi det gir egenverdi og altså fordi det bidrar til å fremme læring også på andre områder., sier Ohrvik.

Kultur som samfunnsbærende kraft

– Hva betyr kultur for deg?

– Da er det jo mye av det samme som gjelder, både at kultur har en egenverdi, at det bidrar til å få utløp for og å bearbeide følelser, og at det fremmer læring og hukommelse, sier han. – Å stimulere til kreative prosesser bidrar til å aktivere andre prosesser og utvikling i hjernen.

Samtidig løfter han blikket mot kulturens rolle i samfunnets selvforståelse.

– I tillegg er det noe med at vi som samfunn har en felles kulturforståelse, og at kulturen vår er med å forme vår identitet. Det at vi har et rikt kulturliv gjør samfunnet vårt mer attraktivt, og er med på å øke livsglede og livsmestring, sier han.

Kontrollutvalget, tillit og demokratisk egenkontroll

Avstanden mellom kulturfeltet og kontrollutvalgets arbeid kan ved første øyekast virke stor. Ohrvik er selv opptatt av dette spranget, men mener forbindelsen er tydeligere enn man kanskje antar.

– Det er et sprang her til det konkrete arbeidet i kontrollutvalget og i sekretariatet, men samtidig så er det jo slik at kultur er en viktig del av det kommunen driver med, og kontrollutvalget er viktig for kommunens egenkontroll, sier han.

Han beskriver kontrollutvalget som en sentral mekanisme for å sikre både effektiv ressursbruk og innbyggernes tillit.

– En velfungerende egenkontroll styrker innbyggernes tillit, og er viktig for å sikre effektiv og riktig bruk av ressursene, sier Ohrvik.

Når han setter ord på sin egen motivasjon for å gå inn i rollen som leder av sekretariatet, er det de store linjene som trekkes opp.

– Det er min overbevisning at vårt demokratiske styresett, med sine mangler og utfordringer, er å foretrekke fremfor alle kjente alternativ, sier han.

Samtidig understreker han at ingen styreform kan fungere uten kontroll.

– Et hvert godt styresett må imidlertid være underlagt kontroll, og det er derfor av avgjørende betydning å ha et velfungerende kontrollutvalg som støttes opp av et kompetent sekretariat, sier Ohrvik.

Et blikk fremover

Når Ohrvik ser på utviklingen internasjonalt, forankrer han betydningen av kontrollutvalgets arbeid i en bredere samtid.

– Når vi ser oss rundt i verden i dag, så er mye av det vi har tatt for gitt over tid i spill, og da er det enda viktigere fremover å ta vare på tilliten til vår egen samfunnsstruktur, sier han.

Han peker på at tillit ikke er en konstant størrelse.

– Den er fortsatt tross alt mye sterkere enn tilliten til myndighetene i mange andre land. Tillit er skjørt, det må tas vare på, sier Stig Anders Ohrvik.

Med de to tidligere bassistene Steinar Wiik Sørvik og Stig Anders Ohrvik i ledelsen av kontrollutvalget er det ikke musikken som skal styre. Derimot peker bakgrunnen de deler mot en felles forståelse av samspill, struktur og ansvar – kvaliteter som også har sin plass i demokratiets kontrollfunksjoner og som kommunenes vaktbikkjer.