Konradsens nye album «Hunt, Gather» er ute nå. Konradsen regnes som en popduo, men deres album er mer spennende enn det begrepet avgrenser. Dette er ny musikk, og den er ikke laget med kommersielle hensyn. Dette er indiepop, av høy kvalitet.

Artwork for "Hunt, Gather". Foto: Marthe Thu
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementKonradsen består av Eirik Vildgren og Jenny Marie Sabel, og markerer sin tilbakekomst godt med albumet «Hunt, Gather». Dette er deres tredje album, og det utforsker dypt personlige temaer om livet, lengsel og refleksjon. Albumet er produsert av Hans Olav Settem og Marit Othilie Thorvik, og vi blir presentert med et samarbeid som bærer preg av duoens unike kreativitet.

Albumet tar oss med på en tur gjennom mange aspekter av følelser. Det er et rolig og behagelig album i utgangspunktet. Dette skal man ikke la seg lure av, men vi bør la oss forlede til å lytte dypere. Da blir vi tatt med på en reise, som kiler i mentale aspekter inne i oss. Så vel som at det fremkaller bilder i våre egen liv. Litt som en hyggelig varm vårvind som går gjennom rommet, og fyller oss med en udefinerbar fryd.
Musikken på albumet er preget av en skjør nærhet. Konradsen formidler en dybde som får lytteren til å reflektere over egne veier, valg og livssituasjoner. «Hunt,Gather» er et album som sjarmerer, utfordrer og engasjerer, og det sett er en høy standard for hva vi kan forvente fra norsk indiepop. Jeg føler et litt «Sonic» lydbilde også, det tar meg litt tilbake i tid. Det minner litt om en fin vår dag i Oslo, kanskje på første halvdel av 1990 tallet. Da kom det noen fantastiske lydutrykk som ble ignorert på grunn av «Grungens» fremtreden. Jeg tenker da på artister med et langt hardere uttrykk enn det Konradsen har, mend e fremkaller mye av det samme i meg.

Et av mine favoritt spor er tittelsporet, «Hunt, Gather». Der vil jeg påstå at det står som et naturlig tyngdepunkt. Her finner vi et lagvis uttrykk som veksler mellom det skjøre og det kraftfulle, i en utforskning av identitet og ansvar. En liten digresjon fra min side. Låten åpner med de velvalgte ord «Let’s flip a coin,get out of here… Hunt, Gather». Dette kunne vært en innledning til anmelderne og redaksjoner som bruke enkle tabloide utrykk som terningkast, og deres selvpåførte infantile tidspress.
Tilbake til låten så klinger den godt. Om vi ser bort fra en vellykket intro i «There Is Life in Us», som går rett over i «Hunt, Gather». La meg bare få legge til; det er vanskelig å velge favoritt spor. Albumet er gjennomarbeidet og har et høyt nivå på musikken. Det jeg kan si er at åpningen sitter godt. Når jeg fremhever tittelsporet, tross alt er det et av min favoritt spor.
Den meditative kvaliteten i «What I Aim For» viser noe av dynamikken i verket, medet rolig piano arrangement som glir over i et mykere lydbilde. Her utforsker Konradsen et litt bredere lydspor. De har med seg Angie McMahon på denne, det fargelegger sporet med en fin måte. Stemmene går fint sammen, og er harmoniske og gode å lytte til.
Jenny Marie Sabels lyriske språk er fragmentert og tankevekkende, og det gir rom for spørsmålene vi alle stiller oss: Tar vi de riktige valgene? Lever vi slik vi ønsker å leve? «Hunt, Gather» samler tvilen, nærheten og rastløsheten i et uttrykk som forsøker å holde fast ved det som er viktig, mens verden rundt oss fortsetter å bevege seg i et tidvis for raskt tempo. Dette albumet gir et stort og godt rom for egen tolking. Dette er noe jeg sette pris på i ny musikk. Konradsen treffer i hvertfall meg godt i så måte.
Konradsen feirer album slippet med en unik konsertopplevelse på MUNCH i Oslo den 10. april.Har du mulighet til det, anbefaler jeg deg å ta turen til MUNCH den dagen.
· Utgivelsesdato: 27. mars 2026.
· Artist: Konradsen.
· Faste medlemmer: Jenny Marie Sabel og Eirik Vildgren
· Verk: Hunt, Gather
· Lengde: 27. minuter
· Uttrykk: Indie, detaljert og organisklydbilde.
· Plateselskap: 777 Music.
Konradsen består av Eirik Vildgren og Jenny Marie Sabel, og markerer sin tilbakekomst godt med albumet «Hunt, Gather». Dette er deres tredje album, og det utforsker dypt personlige temaer om livet, lengsel og refleksjon. Albumet er produsert av Hans Olav Settem og Marit Othilie Thorvik, og vi blir presentert med et samarbeid som bærer preg av duoens unike kreativitet.

Albumet tar oss med på en tur gjennom mange aspekter av følelser. Det er et rolig og behagelig album i utgangspunktet. Dette skal man ikke la seg lure av, men vi bør la oss forlede til å lytte dypere. Da blir vi tatt med på en reise, som kiler i mentale aspekter inne i oss. Så vel som at det fremkaller bilder i våre egen liv. Litt som en hyggelig varm vårvind som går gjennom rommet, og fyller oss med en udefinerbar fryd.
Musikken på albumet er preget av en skjør nærhet. Konradsen formidler en dybde som får lytteren til å reflektere over egne veier, valg og livssituasjoner. «Hunt,Gather» er et album som sjarmerer, utfordrer og engasjerer, og det sett er en høy standard for hva vi kan forvente fra norsk indiepop. Jeg føler et litt «Sonic» lydbilde også, det tar meg litt tilbake i tid. Det minner litt om en fin vår dag i Oslo, kanskje på første halvdel av 1990 tallet. Da kom det noen fantastiske lydutrykk som ble ignorert på grunn av «Grungens» fremtreden. Jeg tenker da på artister med et langt hardere uttrykk enn det Konradsen har, mend e fremkaller mye av det samme i meg.

Et av mine favoritt spor er tittelsporet, «Hunt, Gather». Der vil jeg påstå at det står som et naturlig tyngdepunkt. Her finner vi et lagvis uttrykk som veksler mellom det skjøre og det kraftfulle, i en utforskning av identitet og ansvar. En liten digresjon fra min side. Låten åpner med de velvalgte ord «Let’s flip a coin,get out of here… Hunt, Gather». Dette kunne vært en innledning til anmelderne og redaksjoner som bruke enkle tabloide utrykk som terningkast, og deres selvpåførte infantile tidspress.
Tilbake til låten så klinger den godt. Om vi ser bort fra en vellykket intro i «There Is Life in Us», som går rett over i «Hunt, Gather». La meg bare få legge til; det er vanskelig å velge favoritt spor. Albumet er gjennomarbeidet og har et høyt nivå på musikken. Det jeg kan si er at åpningen sitter godt. Når jeg fremhever tittelsporet, tross alt er det et av min favoritt spor.
Den meditative kvaliteten i «What I Aim For» viser noe av dynamikken i verket, medet rolig piano arrangement som glir over i et mykere lydbilde. Her utforsker Konradsen et litt bredere lydspor. De har med seg Angie McMahon på denne, det fargelegger sporet med en fin måte. Stemmene går fint sammen, og er harmoniske og gode å lytte til.
Jenny Marie Sabels lyriske språk er fragmentert og tankevekkende, og det gir rom for spørsmålene vi alle stiller oss: Tar vi de riktige valgene? Lever vi slik vi ønsker å leve? «Hunt, Gather» samler tvilen, nærheten og rastløsheten i et uttrykk som forsøker å holde fast ved det som er viktig, mens verden rundt oss fortsetter å bevege seg i et tidvis for raskt tempo. Dette albumet gir et stort og godt rom for egen tolking. Dette er noe jeg sette pris på i ny musikk. Konradsen treffer i hvertfall meg godt i så måte.
Konradsen feirer album slippet med en unik konsertopplevelse på MUNCH i Oslo den 10. april.Har du mulighet til det, anbefaler jeg deg å ta turen til MUNCH den dagen.
· Utgivelsesdato: 27. mars 2026.
· Artist: Konradsen.
· Faste medlemmer: Jenny Marie Sabel og Eirik Vildgren
· Verk: Hunt, Gather
· Lengde: 27. minuter
· Uttrykk: Indie, detaljert og organisklydbilde.
· Plateselskap: 777 Music.

Under feiringen av Anetts Danceterias 40-årsjubileum i Festiviteten forteller ordfører Kjell Neergaard om det politiske vedtaket som gir kulturen en mer synlig plass i kommunens arbeid. Før hvert bystyremøte skal det nå presenteres et kulturelt innslag. For Neergaard handler det om mer enn underholdning. Han mener kultur er avgjørende for fellesskap, identitet og samfunnets beredskap. Neergaard avslører også et ukjent talent for dans.

De varmet opp for Pil og Bue på Kulturfabrikken, lørdag 06. juni. Dette er rå ur metal med influenser godt inne i det skjedde i Storbritania på slutten av 1970 og begynnelsen av 1980 tallet. New Wave of British Heavy Metal, ga oss direkte Iron Maiden, Def Leppard, Raven, Venom, Diamond Head og videre som en videreføring. Band som Metallica, Megadeth og mye av det vi i dag tar for gitt. Eyes of Disaster tar opp arven, og er langt fra noen Disaster

Henrik A. Stordalen i Strawberry-konsernet, delte i sitt foredrag på Nordmørskonferansen i Kristiansund sine ambisiøse planer for et nytt hotellprosjekt. Stordalen er Business Development Manager og involvert i eiendomsforvaltningen og leieavtalene i konsernet. Han understreket viktigheten av å videreføre arven fra sin far, Petter Stordalen, gjennom et friskt perspektiv.