Søndag 1. februar 2026 var Kirkelandet kirke i Kristiansund ramme for en operagudstjeneste som samlet menighet, profesjonelle musikere og ikke minst et nasjonalt publikum gjennom direktesending på NRK TV og radio. Gudstjenesten var en del av markeringen av Bibeldagen, som i Den norske kirke også sammenfaller med Såkornets dag, 60 dager før påske.
Operakoret med fremførelse av stykker fra "Anne Pedersdotter" i Kirkelandet kirke. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementSøndag 1. februar 2026 var Kirkelandet kirke i Kristiansund ramme for en operagudstjeneste som samlet menighet, profesjonelle musikere og et nasjonalt publikum gjennom direktesending på NRK TV og radio. Gudstjenesten var en del av markeringen av Bibeldagen, som i Den norske kirke også sammenfaller med Såkornets dag, 60 dager før påske.
Fremføringen til Kristiansund Operakor inngikk som en del av den ordinære høymessen, men med et tydelig kunstnerisk preg der operasang og kor var integrert i liturgien. Samtidig var gudstjenesten åpen for allmennheten, både fysisk i kirkerommet og via kringkasting på NRK radio og TV.
Prost Sindre Kulø ønsket velkommen til Kirkelandet kirke, et av de skeiveste og arkitektonisk spesielle kirkebyggene i Norge, sentral både arkitektonisk og kulturelt. Kirken har over tid vært brukt til større musikalske produksjoner, og operagudstjenesten videreførte denne tradisjonen. Med de profesjonelle utøverne fra operakoret og menighet samlet i samme rom, ble kirken brukt både som gudshus og som offentlig kulturscene. Det var en god og vellykket kombinasjon.
Gudstjenesten ble ledet av prost Sindre Stabell Kulø, med sokneprest Lars-Ove Skaret som liturg. Tekstlesningene ble utført av Jacob Abel og Therese Røkkum.
Den musikalske delen bar preg av høy faglig kvalitet. Kristiansund Operakor medvirket som kor, under ledelse av dirigent Elin Persson. Koret hadde en sentral rolle i gudstjenestens musikalske struktur, både i egne innslag og i samspill med menighetssangen.
Ved flygelet satt Martin Kristofer Bredin, mens kantor Rune Tylden hadde ansvar for kirkens øvrige musikalske helhet og var også utøvende på både orgel og flygel. Som solister medvirket Christina Jønsi og Jacob Abel. Kirketjener Frode Gjeldnes hadde full kontroll på de praktiske rammene rundt gjennomføringen.
Gudstjenesten var preget av god og fyldig sang, ikke bare fra koret, men også fra menigheten. Dette var ikke tilfeldig. Mange av de fremmøtte hadde bakgrunn fra kirkekor og andre sangmiljøer, og var vant til å synge flerstemmig.
Resultatet var at enkelte salmer spontant ble sunget i flerstemmige satser, noe som ga menighetssangen et fyldig og klanglig uttrykk som ligger nær det man vanligvis forbinder mer med korframføring. Dette forsterket opplevelsen av gudstjenesten som et felles musikalsk prosjekt.
Bibeldagen markeres årlig i Den norske kirke og setter søkelys på Bibelen som tekstgrunnlag for kirkelig liv, forkynnelse og praksis. Dagen har også en økumenisk dimensjon, og brukes til å løfte fram bibeloversettelser, bibelbruk og bibelens rolle i samfunnet.
I Kirkelandet kirke ble dette også formidlet visuelt. Myra Blomst hadde utformet en blomsterdekorasjon der gamle bibler inngikk som en del av installasjonen foran i kirkerommet. Dekorasjonen fungerte både som symbol og som konkret påminnelse om Bibelens lange historie og fysiske tilstedeværelse i kirkelig praksis.
Bibeldagen faller sammen med Såkornets dag, som markeres 60 dager før påske. Denne dagen tar utgangspunkt i det bibelske bildet av såkornet som legges i jorden, dør og bærer frukt. I kirkelig tradisjon brukes dette som et bilde på tro, liv, død og oppstandelse, og som en forberedelse til fastetiden og påskens fortelling.
Såkornets dag peker fremover mot påsken, men uten påskehøytidens sin sterke dramatikk. I stedet handler dagen om det stille, langsomme og tålmodige – om prosesser som skjer under overflaten. I gudstjenesten i Kirkelandet kirke ble dette perspektivet understøttet både gjennom tekstvalg, musikk og liturgisk form.
At gudstjenesten ble sendt direkte på NRK TV og radio, ga feiringen av høymessen en utvidet offentlighet. Operagudstjenesten ble dermed ikke bare en lokal hendelse, men også en del av det nasjonale kirkelige og kulturelle rommet. Overføringen stilte samtidig krav til presisjon, strammere tidsrammer og struktur, både liturgisk og musikalsk. Dette førte til enkelte justeringen og endringer i rekkefølgen som gjorde at søndagens dåp av tre barn ble lagt til etter sendingen var avsluttet.
Operagudstjenesten i Kirkelandet kirke 1. februar 2026 fremsto som et godt eksempel på hvordan en kulturell syntese av kirkelig liturgi og profesjonell musikkutøvelse kan integreres uten at det ene fortrenger det andre. Sangene var hentet fra Edvard Fiflet Bræin sin "Anne Pedersdotter" og passet godt inn i den kirkelige konteksten. Gudstjenesten beholdt sin kirkelige form og funksjon, samtidig som operasang og kor bidro til å utvide uttrykksrommet.
Med tydelig forankring i Bibeldagen, markeringen av Såkornets dag, og en aktivt deltakende menighet, ble gudstjenesten både en religiøs handling og en offentlig kulturhendelse – formidlet lokalt i kirkerommet og nasjonalt gjennom kringkastingen.
Søndag 1. februar 2026 var Kirkelandet kirke i Kristiansund ramme for en operagudstjeneste som samlet menighet, profesjonelle musikere og et nasjonalt publikum gjennom direktesending på NRK TV og radio. Gudstjenesten var en del av markeringen av Bibeldagen, som i Den norske kirke også sammenfaller med Såkornets dag, 60 dager før påske.
Fremføringen til Kristiansund Operakor inngikk som en del av den ordinære høymessen, men med et tydelig kunstnerisk preg der operasang og kor var integrert i liturgien. Samtidig var gudstjenesten åpen for allmennheten, både fysisk i kirkerommet og via kringkasting på NRK radio og TV.
Prost Sindre Kulø ønsket velkommen til Kirkelandet kirke, et av de skeiveste og arkitektonisk spesielle kirkebyggene i Norge, sentral både arkitektonisk og kulturelt. Kirken har over tid vært brukt til større musikalske produksjoner, og operagudstjenesten videreførte denne tradisjonen. Med de profesjonelle utøverne fra operakoret og menighet samlet i samme rom, ble kirken brukt både som gudshus og som offentlig kulturscene. Det var en god og vellykket kombinasjon.
Gudstjenesten ble ledet av prost Sindre Stabell Kulø, med sokneprest Lars-Ove Skaret som liturg. Tekstlesningene ble utført av Jacob Abel og Therese Røkkum.
Den musikalske delen bar preg av høy faglig kvalitet. Kristiansund Operakor medvirket som kor, under ledelse av dirigent Elin Persson. Koret hadde en sentral rolle i gudstjenestens musikalske struktur, både i egne innslag og i samspill med menighetssangen.
Ved flygelet satt Martin Kristofer Bredin, mens kantor Rune Tylden hadde ansvar for kirkens øvrige musikalske helhet og var også utøvende på både orgel og flygel. Som solister medvirket Christina Jønsi og Jacob Abel. Kirketjener Frode Gjeldnes hadde full kontroll på de praktiske rammene rundt gjennomføringen.
Gudstjenesten var preget av god og fyldig sang, ikke bare fra koret, men også fra menigheten. Dette var ikke tilfeldig. Mange av de fremmøtte hadde bakgrunn fra kirkekor og andre sangmiljøer, og var vant til å synge flerstemmig.
Resultatet var at enkelte salmer spontant ble sunget i flerstemmige satser, noe som ga menighetssangen et fyldig og klanglig uttrykk som ligger nær det man vanligvis forbinder mer med korframføring. Dette forsterket opplevelsen av gudstjenesten som et felles musikalsk prosjekt.
Bibeldagen markeres årlig i Den norske kirke og setter søkelys på Bibelen som tekstgrunnlag for kirkelig liv, forkynnelse og praksis. Dagen har også en økumenisk dimensjon, og brukes til å løfte fram bibeloversettelser, bibelbruk og bibelens rolle i samfunnet.
I Kirkelandet kirke ble dette også formidlet visuelt. Myra Blomst hadde utformet en blomsterdekorasjon der gamle bibler inngikk som en del av installasjonen foran i kirkerommet. Dekorasjonen fungerte både som symbol og som konkret påminnelse om Bibelens lange historie og fysiske tilstedeværelse i kirkelig praksis.
Bibeldagen faller sammen med Såkornets dag, som markeres 60 dager før påske. Denne dagen tar utgangspunkt i det bibelske bildet av såkornet som legges i jorden, dør og bærer frukt. I kirkelig tradisjon brukes dette som et bilde på tro, liv, død og oppstandelse, og som en forberedelse til fastetiden og påskens fortelling.
Såkornets dag peker fremover mot påsken, men uten påskehøytidens sin sterke dramatikk. I stedet handler dagen om det stille, langsomme og tålmodige – om prosesser som skjer under overflaten. I gudstjenesten i Kirkelandet kirke ble dette perspektivet understøttet både gjennom tekstvalg, musikk og liturgisk form.
At gudstjenesten ble sendt direkte på NRK TV og radio, ga feiringen av høymessen en utvidet offentlighet. Operagudstjenesten ble dermed ikke bare en lokal hendelse, men også en del av det nasjonale kirkelige og kulturelle rommet. Overføringen stilte samtidig krav til presisjon, strammere tidsrammer og struktur, både liturgisk og musikalsk. Dette førte til enkelte justeringen og endringer i rekkefølgen som gjorde at søndagens dåp av tre barn ble lagt til etter sendingen var avsluttet.
Operagudstjenesten i Kirkelandet kirke 1. februar 2026 fremsto som et godt eksempel på hvordan en kulturell syntese av kirkelig liturgi og profesjonell musikkutøvelse kan integreres uten at det ene fortrenger det andre. Sangene var hentet fra Edvard Fiflet Bræin sin "Anne Pedersdotter" og passet godt inn i den kirkelige konteksten. Gudstjenesten beholdt sin kirkelige form og funksjon, samtidig som operasang og kor bidro til å utvide uttrykksrommet.
Med tydelig forankring i Bibeldagen, markeringen av Såkornets dag, og en aktivt deltakende menighet, ble gudstjenesten både en religiøs handling og en offentlig kulturhendelse – formidlet lokalt i kirkerommet og nasjonalt gjennom kringkastingen.
