Ofte overskygges musikken av kommersielle interesser, men når Reinhold Ziegler kommer med sitt album «Oppvekstroman» er det åpent, ærlig på egne premisser. En reise gjennom oppvekst og selv innsikt. Reinhold Ziegler er en kjent smykkekunstner fra Kristiansund. Han utforsker nå musikk som et kunstuttrykk, og gir oss en samling av tolv anekdotiske sanger som sammen vever et bilde av livets mange fasetter. Albumet er ute digitalt i dag.
Coverdesign: Håvard Gjelseth / Foto: Jonas Audsòn Elgenes
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementZiegler tar oss med på en reise der han utforsker oppvekst, relasjoner og livets utfordringer. Dette gjør han gjennom enkle, men dype tekster. Som han selv sier: – Vi bruker hele livet på å vokse opp. Dette utsagnet oppsummerer ikke bare albumets hovedbudskap, men også Ziegler sin tilnærming til musikk som en form for kontinuerlig læring og vekst.
Musikken er preget av visetradisjonen, men også med svingene koblinger til svingende, lett sletrende ska. Det er uansett klare referanser til Ole Paus og Bob Dylan, uten at det er et rent vise album. Dette gir en nostalgisk klang til tekstene. Ziegler synger på sin karakteristiske Kristiansund-dialekt, noe som forsterker den personlige og jordnære stemmen i musikken. Melodiene er enkle, men gripende, og danner et solid fundament for tekstene, som er fylt med både humor og alvor.
Den første låten er «Null Bullshit» og har en egen ærlighet og autentisitet. Den åpner med en direkte tilnærming, der Ziegler proklamerer sin null toleranse for unødvendig pynting av sannheten. Teksten oppfordrer til å være seg selv og stå for sine meninger. Den svinger musikalsk med litt ska preget rytme som minner om influenser fra sub kulturen i Storbritannia post punken.
Livets forbigående natur er tema i neste sang, som tittelen tilsier i «Alt må forgå». Her reflekteres det over hvordan alt i livet er midlertidig. Melodien er melankolsk, og teksten minner lytteren om å verdsette øyeblikkene, da ingenting varer evig. – Blei en del av ledelsen før vi gikk konkurs, som det synges i teksten er en fin metafor over låten som sådan.
I låten «Abstraksjon av sæ sjøl» dykker Ziegler inn i kompleksiteten av å forstå seg selv. Han bruker sterke bilder for å illustrere følelsen av å miste seg selv, og oppfordrer lytteren til å konfrontere sine indre demoner. Låten er fin duett der Herr Ziegler synger sammen med Julia Hagedal Ferra. Låten handler ikke bare om å forstå seg selv, men kanskje å se livet som det kommer. Fra Sachsenhausen til det å miste sin beste venn som et kjæledyr er i livet. Musikalsk minner det om noe som for eksempel Jonas Fjeld kunne gitt ut.
«Det va’kke æ» handler om å være på feil sted til feil tid. Konsekvensene som oppstår der man må renvaske selv. En glad rockelåt med god tekst, nå har de færreste blitt tatt for ran uten å være med, men følelsen av urettferdighet kan alle på et eller annet tidspunkt kjenne seg igjen i.
I neste låt «Parasitt» synges det til en dominant mor, eller et krevende slektskap. Kanskje noe som noen med «Marve Fleksnes syndrom» burde sagt på et tidlig stadium? Her beskriver Ziegler følelsen av å være utnyttet og manipulert. Han bruker sterke metaforer for å illustrere en usunn relasjon, noe som skaper en intens og gripende atmosfære. En låt med tempo, der musikken fanger teksten og til tross for en streng tekst blir det en lystig sang.
En sang med godt visepreg, – Helt te æ ser det store i den aller minste ting.
En sang der det reflekteres over livetsunderfundigheter. Før han i konklusjonen forenes med alt som er.
«Vilt og fantastisk» handler om eventyrlyst og frihet. Ziegler hyller friheten ved å følge drømmer. Låten fanger følelsen av ungdommelig entusiasme og det å utforske livet med åpenhet og nysgjerrighet.
I karakterstudiene av Fru Jensen kommer Ginen på bordet. Her presenteres Fru Jansen som en fargerik karakter. Gjennom humor og absurditet, gir Ziegler et innblikk i hverdagslivet og hvordan vi navigerer gjennom våre egne historier. Søken bort fra armod, til lyset og gleden kan være en strabasiøs ferd. En fin og fengende oppbygning av en låt med god flyt.
«Ingen løfta» byr også på ska rytmene vi hører flere steder på albumet. Det går ikke så langt som reggae, men har et slepende uttrykk og sine likheter. Ziegler benytter seg her av en repetitiv struktur for å forsterke budskapet om at man ikke alltid trenger å love noe for å være troverdig. Låten oppfordrer til å leve i nuet.
På «Leroy» blir vi tatt med tilbake til barndommens uskyld, der man møter livets reelle utfordringer. Låten er en nostalgisk refleksjon over ungdommens eventyr og risikoene som følger.
I denne følelsesladde visepregete låten «Bekjennelsen» konfronterer Ziegler sine indre demoner. Den er preget av en sårbarhet som gir lytteren et innblikk i hans kamp for å finne fred.
Avslutningslåten «Gud i dæ» er også en vise, i god visetradisjon. Den setter fokus på det guddommelige i det menneskelige. Her uttrykkes en følelse av undring og takknemlighet, der han ser det guddommelige i både seg selv og andre. Følelsen forsterkes av et flott kor som er høytidsstemt og gir følelsen av et kirkekor.
«Oppvekstroman» inviterer oss til å reflektere over livets kompleksitet gjennom enkle, men dype narrativer. Herr Ziegler har klart å kombinere sin kunstner gjerning med musikk, og resultatet er en rik og meningsfull opplevelse.
Gjennom dette albumet presenterer Ziegler seg som stemme med musikk, og med tekster som resonnerer med både hjerte og sinn. Det er en feiring av livets reise. Den minner oss på at vi alle er en del av denne kontinuerlige prosessen av å vokse opp, og inviterer oss til å bli med på reisen.
Ta deg tid til Herr Ziegler og «Oppvekstroman», gi den god lytt.
Albumet lanseres digitalt fredag 8. mai 2026, og påvinyl tidlig på høsten 2026.
Innspilt i Nyhavna Studioav Åsmund Arnesson Rise
Platen er produsert av Mathias Angelhus, i Nyhavna Studio i Trondheim.
Mikset av Mona Hynne i ØraStudio i Trondheim.
Tekst og musikk av Reinhold Ziegler
Reinhold Ziegler - bass, vokal
Adrian Ahtola - trommer, perkusjon
Kris Stemland - tangenter, gitar
Mathias Angelhus - gitar,kor, tangenter
Julia Hagedal Ferra -vokal, kor
Sara Fjeldvær - kor
Johanna Reine-Nilsen - kor
Mona Hynne - kor
Thomas Tvedt - kor
Kristin Hagedal - kor
Ziegler tar oss med på en reise der han utforsker oppvekst, relasjoner og livets utfordringer. Dette gjør han gjennom enkle, men dype tekster. Som han selv sier: – Vi bruker hele livet på å vokse opp. Dette utsagnet oppsummerer ikke bare albumets hovedbudskap, men også Ziegler sin tilnærming til musikk som en form for kontinuerlig læring og vekst.
Musikken er preget av visetradisjonen, men også med svingene koblinger til svingende, lett sletrende ska. Det er uansett klare referanser til Ole Paus og Bob Dylan, uten at det er et rent vise album. Dette gir en nostalgisk klang til tekstene. Ziegler synger på sin karakteristiske Kristiansund-dialekt, noe som forsterker den personlige og jordnære stemmen i musikken. Melodiene er enkle, men gripende, og danner et solid fundament for tekstene, som er fylt med både humor og alvor.
Den første låten er «Null Bullshit» og har en egen ærlighet og autentisitet. Den åpner med en direkte tilnærming, der Ziegler proklamerer sin null toleranse for unødvendig pynting av sannheten. Teksten oppfordrer til å være seg selv og stå for sine meninger. Den svinger musikalsk med litt ska preget rytme som minner om influenser fra sub kulturen i Storbritannia post punken.
Livets forbigående natur er tema i neste sang, som tittelen tilsier i «Alt må forgå». Her reflekteres det over hvordan alt i livet er midlertidig. Melodien er melankolsk, og teksten minner lytteren om å verdsette øyeblikkene, da ingenting varer evig. – Blei en del av ledelsen før vi gikk konkurs, som det synges i teksten er en fin metafor over låten som sådan.
I låten «Abstraksjon av sæ sjøl» dykker Ziegler inn i kompleksiteten av å forstå seg selv. Han bruker sterke bilder for å illustrere følelsen av å miste seg selv, og oppfordrer lytteren til å konfrontere sine indre demoner. Låten er fin duett der Herr Ziegler synger sammen med Julia Hagedal Ferra. Låten handler ikke bare om å forstå seg selv, men kanskje å se livet som det kommer. Fra Sachsenhausen til det å miste sin beste venn som et kjæledyr er i livet. Musikalsk minner det om noe som for eksempel Jonas Fjeld kunne gitt ut.
«Det va’kke æ» handler om å være på feil sted til feil tid. Konsekvensene som oppstår der man må renvaske selv. En glad rockelåt med god tekst, nå har de færreste blitt tatt for ran uten å være med, men følelsen av urettferdighet kan alle på et eller annet tidspunkt kjenne seg igjen i.
I neste låt «Parasitt» synges det til en dominant mor, eller et krevende slektskap. Kanskje noe som noen med «Marve Fleksnes syndrom» burde sagt på et tidlig stadium? Her beskriver Ziegler følelsen av å være utnyttet og manipulert. Han bruker sterke metaforer for å illustrere en usunn relasjon, noe som skaper en intens og gripende atmosfære. En låt med tempo, der musikken fanger teksten og til tross for en streng tekst blir det en lystig sang.
En sang med godt visepreg, – Helt te æ ser det store i den aller minste ting.
En sang der det reflekteres over livetsunderfundigheter. Før han i konklusjonen forenes med alt som er.
«Vilt og fantastisk» handler om eventyrlyst og frihet. Ziegler hyller friheten ved å følge drømmer. Låten fanger følelsen av ungdommelig entusiasme og det å utforske livet med åpenhet og nysgjerrighet.
I karakterstudiene av Fru Jensen kommer Ginen på bordet. Her presenteres Fru Jansen som en fargerik karakter. Gjennom humor og absurditet, gir Ziegler et innblikk i hverdagslivet og hvordan vi navigerer gjennom våre egne historier. Søken bort fra armod, til lyset og gleden kan være en strabasiøs ferd. En fin og fengende oppbygning av en låt med god flyt.
«Ingen løfta» byr også på ska rytmene vi hører flere steder på albumet. Det går ikke så langt som reggae, men har et slepende uttrykk og sine likheter. Ziegler benytter seg her av en repetitiv struktur for å forsterke budskapet om at man ikke alltid trenger å love noe for å være troverdig. Låten oppfordrer til å leve i nuet.
På «Leroy» blir vi tatt med tilbake til barndommens uskyld, der man møter livets reelle utfordringer. Låten er en nostalgisk refleksjon over ungdommens eventyr og risikoene som følger.
I denne følelsesladde visepregete låten «Bekjennelsen» konfronterer Ziegler sine indre demoner. Den er preget av en sårbarhet som gir lytteren et innblikk i hans kamp for å finne fred.
Avslutningslåten «Gud i dæ» er også en vise, i god visetradisjon. Den setter fokus på det guddommelige i det menneskelige. Her uttrykkes en følelse av undring og takknemlighet, der han ser det guddommelige i både seg selv og andre. Følelsen forsterkes av et flott kor som er høytidsstemt og gir følelsen av et kirkekor.
«Oppvekstroman» inviterer oss til å reflektere over livets kompleksitet gjennom enkle, men dype narrativer. Herr Ziegler har klart å kombinere sin kunstner gjerning med musikk, og resultatet er en rik og meningsfull opplevelse.
Gjennom dette albumet presenterer Ziegler seg som stemme med musikk, og med tekster som resonnerer med både hjerte og sinn. Det er en feiring av livets reise. Den minner oss på at vi alle er en del av denne kontinuerlige prosessen av å vokse opp, og inviterer oss til å bli med på reisen.
Ta deg tid til Herr Ziegler og «Oppvekstroman», gi den god lytt.
Albumet lanseres digitalt fredag 8. mai 2026, og påvinyl tidlig på høsten 2026.
Innspilt i Nyhavna Studioav Åsmund Arnesson Rise
Platen er produsert av Mathias Angelhus, i Nyhavna Studio i Trondheim.
Mikset av Mona Hynne i ØraStudio i Trondheim.
Tekst og musikk av Reinhold Ziegler
Reinhold Ziegler - bass, vokal
Adrian Ahtola - trommer, perkusjon
Kris Stemland - tangenter, gitar
Mathias Angelhus - gitar,kor, tangenter
Julia Hagedal Ferra -vokal, kor
Sara Fjeldvær - kor
Johanna Reine-Nilsen - kor
Mona Hynne - kor
Thomas Tvedt - kor
Kristin Hagedal - kor
Under feiringen av Anetts Danceterias 40-årsjubileum i Festiviteten forteller ordfører Kjell Neergaard om det politiske vedtaket som gir kulturen en mer synlig plass i kommunens arbeid. Før hvert bystyremøte skal det nå presenteres et kulturelt innslag. For Neergaard handler det om mer enn underholdning. Han mener kultur er avgjørende for fellesskap, identitet og samfunnets beredskap. Neergaard avslører også et ukjent talent for dans.
Henrik A. Stordalen i Strawberry-konsernet, delte i sitt foredrag på Nordmørskonferansen i Kristiansund sine ambisiøse planer for et nytt hotellprosjekt. Stordalen er Business Development Manager og involvert i eiendomsforvaltningen og leieavtalene i konsernet. Han understreket viktigheten av å videreføre arven fra sin far, Petter Stordalen, gjennom et friskt perspektiv.
Laget av ScaleFlow.
