Sommerkonserten i Tingvoll kyrkje lørdag 8. august tok begrepet «musikalske svisker» på ordet. Publikum ble møtt med en skål ekte svisker ved inngangen, før kantor Vegard By satte seg ved orgelet og presenterte et program bygget rundt kjente verk, melodier og orgelklassikere. Med Toril Stendahl som registrant strakte konserten seg fra Johann Sebastian Bach og Charles Gounod via Edvard Grieg og Leif Solberg til svensk folkemusikk og Charles-Marie Widor.
Toril Stendahl og Vegard By. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementSommerkonserten i Tingvoll kyrkje lørdag 8. august tok begrepet «musikalske svisker» på ordet. Publikum ble møtt med en skål ekte svisker ved inngangen, før kantor Vegard By satte seg ved orgelet og presenterte et program bygget rundt kjente verk, melodier og orgelklassikere. Med Toril Stendahl som registrant strakte konserten seg fra Johann Sebastian Bach og Charles Gounod via Edvard Grieg og Leif Solberg til svensk folkemusikk og Charles-Marie Widor.
Tittelen på sommerkonserten i Tingvoll kyrkje var «Orgelsvisker», og arrangøren hadde valgt å gjøre ordspillet helt konkret. Ved inngangen sto det en skål med svisker, og de fremmøtte kunne dermed smake på en sviske før de fikk høre de musikalske variantene inne i kirkerommet.
På orgelkrakken satt kantor Vegard By, mens Toril Stendahl, som også er sokneprest på Tingvoll, hadde oppgaven som registrant. Det siste er en praktisk og musikalsk viktig funksjon under orgelspill, særlig i repertoar hvor klangbildet skal endres underveis. Registranten bistår organisten med et ekstra par hender som tar for seg registreringen, altså hvilke stemmer og klangkombinasjoner i orgelet som skal brukes, i tillegg til å bla frem riktig side i noteheftet mens organisten er i full gang med et krevende stykke.
Programmet var satt sammen slik at betegnelsen «svisker» ga mening i mer enn én betydning. Her sto flere svært kjente komposisjoner side om side med norsk og svensk stoff. Samtidig viste programmet forskjellige sider av orgelrepertoaret: originalverker for orgel, musikk kjent i andre sammenhenger og bearbeidelser for instrumentet.
.jpg)
Første verk var Johann Sebastian Bachs «Toccata og fuge i d-moll», BWV 565. Det var dermed en av de mest gjenkjennelige orgelkomposisjonene som fikk åpne konserten. Dette er definitivt et av Bach's mest kjente stykker med sin karakteristiske og dramatiske stil, brukt i alt fra grøssere tettpakker rundt Halloween til uttallige versjoner av stylkket spilt av forskjellige instrument. Bach kan med rette kalles den første rockeren med toccata og fuge, for dette er en rocka orgellåt. For flere generasjoner forbinder man gjerne dette stykket med tegnefilmen "Det var et gang et menneske" som gikk første gang i 1978 og på NRK igjennom 1980-tallet.
Deretter fortsatte programmet med «Preludium i C-dur / Ave Maria», der Johann Sebastian Bach og Charles Gounod møtes i et verk som har fått en plass langt utenfor den rene orgellitteraturen. Overgangen fra Bachs d-mollverk til C-dur-preludiet ga samtidig konserten to svært forskjellige innganger til Bach.
Med disse to første postene var konsertens idé tydelig etablert. Dette skulle ikke være et program bygget rundt det sjeldne og ukjente, men rundt musikk mange i publikum gjerne kunne ha et forhold til fra før, nettopp musikalske «svisker» i ordets tradisjonelle betydning.
Det tredje nummeret førte konserten inn i norsk musikk. Edvard Griegs «Preludium» fra «Holberg-suiten» ble fremført i et arrangement for orgel av Jonathan Scott.
Dermed ble også et annet prinsipp i programmet synlig: Orgelet skulle ikke bare brukes til musikk skrevet direkte for instrumentet. Griegs musikk ble her hentet inn i kirkerommet gjennom en orgelbearbeidelse. Nå er ikke undertegnede ukjent med orgelmusikk fra stykker av Grieg. Selv om de fleste stykkene til Grieg er laget for piano, har det vært bearbeidelser og utgivelser det er verdt å merke seg.
Blant annet har Sondre Bratland gitt ut en ganske kjent CD i 1988 som het "Inn i Draumen" med blant annet Gjendines bånlåt, som er nummer 19 av Grieg Norske folkeviser, op. 66 utgitt i 1896. Her spilles en gammel norsk vuggevise med vokal, hardingfele og orgel. Dette stykke ga et slikt inntrykk at jeg fremdeles husker musikken. Det hjelper med oppfriskningen at den også er tilgjengelig på Spotify.
At et verk kan flyttes fra én musikalsk tradisjon og sammenheng til en annen, er særlig interessant på et instrument med et så stort klanglig register som kirkeorgelet. For organisten og registranten innebærer en slik bearbeidelse at instrumentets forskjellige stemmer må brukes til å realisere og differensiere musikken innenfor orgelets egne forutsetninger.
Et sentralt norsk innslag i konserten var Leif Solbergs «Fantasi», bygget over salmen «Se solens skjønne lys og prakt». På konsertprogrammet sto verket oppført som «Fantasi fra ‘Fantasi og fuge over Se solens skjønne lys og prakt’».
Salmen finnes som nummer 812 i salmeboken og det er med Christian Scriver (1686) som tekstgrunnlag, Birgitte Christine Kaas (1734) og en norsk folketone fra Vang i Valdres som melodi.
Første strofe begynner:
– Se, solens skjønne lys og prakt har ført sitt løp til ende, seg verden har til hvile lagt, tenk, sjel, hva deg mon hende!
Videre går teksten inn i kveldens og nattens motiv:
– Tred frem for himlens port, kast all bekymring bort, la dine øyne, hu og sinn på Jesus være rettet inn!
Salmen fortsetter gjennom ytterligere tre vers med natten, søvnen, våkenheten og tilliten som gjennomgående motiver. Andre vers begynner med de blanke stjernene som «skinner vel og skyter lyse stråler i nattens mulm på dal og fjell», mens tredje vers tar utgangspunkt i søvnen og den som våker gjennom natten. I fjerde vers heter det at den syngende vil gå til hvile og legge seg i Jesu hender, før teksten avsluttes med forestillingen om igjen å stå opp med glede.
Etter den norske folketonen som ligger til grunn for Solbergs verk, fortsatte konserten med folkemusikalsk materiale fra Sverige. «Gammal fäbodpsalm från Dalarna» sto i programmet oppført som en svensk folkemelodi, arrangert for orgel av Oskar Lindberg.
Også her var altså melodien eldre enn selve orgelutformingen. «Fäbod» viser til den svenske setertradisjonen, og i den muntlige presentasjonen under konserten ble nettopp forbindelsen til seteren omtalt.
Plasseringen av dette stykket etter Leif Solberg skapte samtidig en tydelig forbindelse mellom to folkemusikalske innslag i programmet. Først kom en norsk orgelfantasi med utgangspunkt i en folketone fra Vang i Valdres, deretter en svensk folkemelodi fra Dalarna i arrangement for orgel.
Konsertens siste post førte programmet tilbake til den store, klassiske orgellitteraturen. Charles-Marie Widors «Adagio og Toccata» fra orgelsymfoni nr. 5 i f-moll avsluttet sommerkonserten.
Dermed fikk programmet også en tydelig innramming. Det begynte med Bachs «Toccata og fuge i d-moll» og endte med Widors «Adagio og Toccata». Mellom disse ytterpunktene lå Bach og Gounods «Ave Maria», Grieg i orgelarrangement, Solbergs behandling av «Se solens skjønne lys og prakt» og den svenske «Gammal fäbodpsalm från Dalarna».
Det var med andre ord et program der begrepet «orgelsvisker» ikke bare fungerte som en tittel. Repertoaret var bevisst konsentrert om melodier og komposisjoner med høy grad av gjenkjennelighet, samtidig som de representerte forskjellige musikalske tradisjoner og forskjellige måter å bruke orgelet på.
Konserten lørdag 8. august 2026 samlet slik flere typer «svisker» i Tingvoll kyrkje. Den konkrete varianten lå i skålen ved inngangen. De musikalske kom fra Johann Sebastian Bach, Charles Gounod, Edvard Grieg, Leif Solberg, Oskar Lindbergs arrangement av en svensk folkemelodi og Charles-Marie Widor, fremført av Vegard By med Toril Stendahl som registrant.
.jpg)
Sommerkonserten i Tingvoll kyrkje lørdag 8. august tok begrepet «musikalske svisker» på ordet. Publikum ble møtt med en skål ekte svisker ved inngangen, før kantor Vegard By satte seg ved orgelet og presenterte et program bygget rundt kjente verk, melodier og orgelklassikere. Med Toril Stendahl som registrant strakte konserten seg fra Johann Sebastian Bach og Charles Gounod via Edvard Grieg og Leif Solberg til svensk folkemusikk og Charles-Marie Widor.
Tittelen på sommerkonserten i Tingvoll kyrkje var «Orgelsvisker», og arrangøren hadde valgt å gjøre ordspillet helt konkret. Ved inngangen sto det en skål med svisker, og de fremmøtte kunne dermed smake på en sviske før de fikk høre de musikalske variantene inne i kirkerommet.
På orgelkrakken satt kantor Vegard By, mens Toril Stendahl, som også er sokneprest på Tingvoll, hadde oppgaven som registrant. Det siste er en praktisk og musikalsk viktig funksjon under orgelspill, særlig i repertoar hvor klangbildet skal endres underveis. Registranten bistår organisten med et ekstra par hender som tar for seg registreringen, altså hvilke stemmer og klangkombinasjoner i orgelet som skal brukes, i tillegg til å bla frem riktig side i noteheftet mens organisten er i full gang med et krevende stykke.
Programmet var satt sammen slik at betegnelsen «svisker» ga mening i mer enn én betydning. Her sto flere svært kjente komposisjoner side om side med norsk og svensk stoff. Samtidig viste programmet forskjellige sider av orgelrepertoaret: originalverker for orgel, musikk kjent i andre sammenhenger og bearbeidelser for instrumentet.
Første verk var Johann Sebastian Bachs «Toccata og fuge i d-moll», BWV 565. Det var dermed en av de mest gjenkjennelige orgelkomposisjonene som fikk åpne konserten. Dette er definitivt et av Bach's mest kjente stykker med sin karakteristiske og dramatiske stil, brukt i alt fra grøssere tettpakker rundt Halloween til uttallige versjoner av stylkket spilt av forskjellige instrument. Bach kan med rette kalles den første rockeren med toccata og fuge, for dette er en rocka orgellåt. For flere generasjoner forbinder man gjerne dette stykket med tegnefilmen "Det var et gang et menneske" som gikk første gang i 1978 og på NRK igjennom 1980-tallet.
Deretter fortsatte programmet med «Preludium i C-dur / Ave Maria», der Johann Sebastian Bach og Charles Gounod møtes i et verk som har fått en plass langt utenfor den rene orgellitteraturen. Overgangen fra Bachs d-mollverk til C-dur-preludiet ga samtidig konserten to svært forskjellige innganger til Bach.
Med disse to første postene var konsertens idé tydelig etablert. Dette skulle ikke være et program bygget rundt det sjeldne og ukjente, men rundt musikk mange i publikum gjerne kunne ha et forhold til fra før, nettopp musikalske «svisker» i ordets tradisjonelle betydning.
Det tredje nummeret førte konserten inn i norsk musikk. Edvard Griegs «Preludium» fra «Holberg-suiten» ble fremført i et arrangement for orgel av Jonathan Scott.
Dermed ble også et annet prinsipp i programmet synlig: Orgelet skulle ikke bare brukes til musikk skrevet direkte for instrumentet. Griegs musikk ble her hentet inn i kirkerommet gjennom en orgelbearbeidelse. Nå er ikke undertegnede ukjent med orgelmusikk fra stykker av Grieg. Selv om de fleste stykkene til Grieg er laget for piano, har det vært bearbeidelser og utgivelser det er verdt å merke seg.
Blant annet har Sondre Bratland gitt ut en ganske kjent CD i 1988 som het "Inn i Draumen" med blant annet Gjendines bånlåt, som er nummer 19 av Grieg Norske folkeviser, op. 66 utgitt i 1896. Her spilles en gammel norsk vuggevise med vokal, hardingfele og orgel. Dette stykke ga et slikt inntrykk at jeg fremdeles husker musikken. Det hjelper med oppfriskningen at den også er tilgjengelig på Spotify.
At et verk kan flyttes fra én musikalsk tradisjon og sammenheng til en annen, er særlig interessant på et instrument med et så stort klanglig register som kirkeorgelet. For organisten og registranten innebærer en slik bearbeidelse at instrumentets forskjellige stemmer må brukes til å realisere og differensiere musikken innenfor orgelets egne forutsetninger.
Et sentralt norsk innslag i konserten var Leif Solbergs «Fantasi», bygget over salmen «Se solens skjønne lys og prakt». På konsertprogrammet sto verket oppført som «Fantasi fra ‘Fantasi og fuge over Se solens skjønne lys og prakt’».
Salmen finnes som nummer 812 i salmeboken og det er med Christian Scriver (1686) som tekstgrunnlag, Birgitte Christine Kaas (1734) og en norsk folketone fra Vang i Valdres som melodi.
Første strofe begynner:
– Se, solens skjønne lys og prakt har ført sitt løp til ende, seg verden har til hvile lagt, tenk, sjel, hva deg mon hende!
Videre går teksten inn i kveldens og nattens motiv:
– Tred frem for himlens port, kast all bekymring bort, la dine øyne, hu og sinn på Jesus være rettet inn!
Salmen fortsetter gjennom ytterligere tre vers med natten, søvnen, våkenheten og tilliten som gjennomgående motiver. Andre vers begynner med de blanke stjernene som «skinner vel og skyter lyse stråler i nattens mulm på dal og fjell», mens tredje vers tar utgangspunkt i søvnen og den som våker gjennom natten. I fjerde vers heter det at den syngende vil gå til hvile og legge seg i Jesu hender, før teksten avsluttes med forestillingen om igjen å stå opp med glede.
Etter den norske folketonen som ligger til grunn for Solbergs verk, fortsatte konserten med folkemusikalsk materiale fra Sverige. «Gammal fäbodpsalm från Dalarna» sto i programmet oppført som en svensk folkemelodi, arrangert for orgel av Oskar Lindberg.
Også her var altså melodien eldre enn selve orgelutformingen. «Fäbod» viser til den svenske setertradisjonen, og i den muntlige presentasjonen under konserten ble nettopp forbindelsen til seteren omtalt.
Plasseringen av dette stykket etter Leif Solberg skapte samtidig en tydelig forbindelse mellom to folkemusikalske innslag i programmet. Først kom en norsk orgelfantasi med utgangspunkt i en folketone fra Vang i Valdres, deretter en svensk folkemelodi fra Dalarna i arrangement for orgel.
Konsertens siste post førte programmet tilbake til den store, klassiske orgellitteraturen. Charles-Marie Widors «Adagio og Toccata» fra orgelsymfoni nr. 5 i f-moll avsluttet sommerkonserten.
Dermed fikk programmet også en tydelig innramming. Det begynte med Bachs «Toccata og fuge i d-moll» og endte med Widors «Adagio og Toccata». Mellom disse ytterpunktene lå Bach og Gounods «Ave Maria», Grieg i orgelarrangement, Solbergs behandling av «Se solens skjønne lys og prakt» og den svenske «Gammal fäbodpsalm från Dalarna».
Det var med andre ord et program der begrepet «orgelsvisker» ikke bare fungerte som en tittel. Repertoaret var bevisst konsentrert om melodier og komposisjoner med høy grad av gjenkjennelighet, samtidig som de representerte forskjellige musikalske tradisjoner og forskjellige måter å bruke orgelet på.
Konserten lørdag 8. august 2026 samlet slik flere typer «svisker» i Tingvoll kyrkje. Den konkrete varianten lå i skålen ved inngangen. De musikalske kom fra Johann Sebastian Bach, Charles Gounod, Edvard Grieg, Leif Solberg, Oskar Lindbergs arrangement av en svensk folkemelodi og Charles-Marie Widor, fremført av Vegard By med Toril Stendahl som registrant.
Tredje og siste del av artikkelserie. Natt til 28. august 1916 mens verdenskrigen var på sitt heteste, gikk D/S «Wavelet» med full fart sørover fra Narvik. Skipet var lastet med kismalm, sikten var god og Hustadvika lå uvanlig stille. Like før midnatt traff skipet Bjugna.
Laget av ScaleFlow.
