Byrådsleder i Oslo, Eirik Lae Solberg, ønsket mot Munchmuseets vilje flere verk av Edvard Munch plassert på Rådhuset – på sitt og ordførerens kontor.
%20min.jpg)
Det er blant annet være snakk om to grafiske verk som viser «Madonna». De finnes i flere eksemplarer, men regnes likevel som originaler. Her er lignende verk på en tidligere utstilling i Sveits. Foto: Walter Bieri / AP / NTB
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementDette til tross for at det ifølge Avisa Oslo tidligere er dokumentert skader på originalverk som har vært utplassert på Rådhuset – som ifølge direktør Tone Hansen i Munchmuseet «ikke egner seg for Munchs verk»: – Rådhuset er et stort og gammelt bygg med store svingninger i luftfuktighet og temperatur, og er ikke egnet for Edvard Munchs verk. Verkene er særlig utsatt for å få skader dersom det er store endringer på kort tid, sier hun.
Ifølge Munch-sjefen kan papiret til de sju grafiske verkene det er snakk om, få bulker, deformes og at fargene kan endres.
– Vi ville aldri lånt ut verkene til andre parter med den standarden vi ser på Rådhuset, legger Munch-sjefen til, og viser til målinger gjort senest i 2025.
Men siden Oslo kommune er eier av Munch-samlingen, får Erling Lae Solberg (H) og ordfører Anne Lindboe (H) snart de sju Munch-verkene på veggen likevel. Verkene er originale, men det finnes minst 20 eksemplarer av alle.
Lae Solberg sier til avisen at det er «viktig for å formidle Munchs kunst» til besøkende på de rundt 300 møtene som avholdes på de aktuelle kontorene.
– Oslo kommune eier verkene, og vi følger de beskjedene vi får og vil bistå etter beste evne, svarer Tone Hansen.
(©NTB)
NTB
Innenriks
Dette til tross for at det ifølge Avisa Oslo tidligere er dokumentert skader på originalverk som har vært utplassert på Rådhuset – som ifølge direktør Tone Hansen i Munchmuseet «ikke egner seg for Munchs verk»: – Rådhuset er et stort og gammelt bygg med store svingninger i luftfuktighet og temperatur, og er ikke egnet for Edvard Munchs verk. Verkene er særlig utsatt for å få skader dersom det er store endringer på kort tid, sier hun.
Ifølge Munch-sjefen kan papiret til de sju grafiske verkene det er snakk om, få bulker, deformes og at fargene kan endres.
– Vi ville aldri lånt ut verkene til andre parter med den standarden vi ser på Rådhuset, legger Munch-sjefen til, og viser til målinger gjort senest i 2025.
Men siden Oslo kommune er eier av Munch-samlingen, får Erling Lae Solberg (H) og ordfører Anne Lindboe (H) snart de sju Munch-verkene på veggen likevel. Verkene er originale, men det finnes minst 20 eksemplarer av alle.
Lae Solberg sier til avisen at det er «viktig for å formidle Munchs kunst» til besøkende på de rundt 300 møtene som avholdes på de aktuelle kontorene.
– Oslo kommune eier verkene, og vi følger de beskjedene vi får og vil bistå etter beste evne, svarer Tone Hansen.
(©NTB)
NTB
Innenriks
Festspillene i Kristiansund 2026 åpnet i Kirkelandet kirke onsdag 9. september klokken 19:00, med et program med den betegnende tittelen «Melodien vi bærer». Rammene for kvelden var uomtvistelig preget av den nasjonale konteksten; samme dag ble kong Harald V hyllet og bisatt. Åpningen viste at musikk, kunst og kultur har en helt unik evne til å samle oss når verden rundt oss er trist og utfordrende
Musiker og komponist Kjetil Bjerkestrand ble nylig hedret i Kristiansund som den aller første som får sin egen stein på byens nye Walk of Fame. Avdukingen fant sted på Ove Borøchsteins plass ved Kulturfabrikken, der Bjerkestrand også markerte seg som den første mottakeren av Ramsalts hederspris. Tilstede var også forfatteren Vegard Vandvik, som har sine familiære røtter i Kristiansund, er aktuell med ny utgivelse. Han inviterer til offisiell boklansering på Klubbscenen i dag klokken 14.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.