Plateslipp med Bech & Skeidsvoll New Orleans Band

MOLDEJAZZ: Bech & Skeidsvoll New Orleans Band markerte utgivelsen av sitt nye album «Live at Molde International Jazz Festival» med konsert på Die Tankstelle under avslutningsdagen av Moldejazz.

Anette Thomsen

Av 

Anette Thomsen

Publisert 

27.07.2026

Plateslipp med Bech & Skeidsvoll New Orleans Band

Bech & Skeidsvoll på Die Tankselle. Foto: Asbjørn Sæbø / Moldejazz

Denne artikkelen er for våre abonnenter — og vi håper du vil være med.

Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.

Se abonnement

Publikum fikk høre store deler av det ferske albumet. Med sin spillegleden skapte de ekte New Orleans-stemning. Konserten viste hvorfor bandet har opparbeidet seg et solid navn både på norske og internasjonale jazzfestivaler. Under denne konserten var det en fin blanding unge og eldre voksne. Det var annonsert med stående publikum under denne konserten, men enkelte hadde vært føre var og bestilt stoler, for å bli stående ville bli i hardeste laget for dem. Jeg var fristet til å finne meg en stol ute ved baren, men fant meg ei oljetønne jeg kunne legge min skriveblokk på.

Startet hardt med flere soloer

De startet konserten med «Grazing in the Grass», en instrumental klassiker. Med sitt fengende blåser riff og smittende groove ble det en fantastisk og heftig start på kvelden. Deres versjon fikk et viltert pianospill av pianisten Isach Skeidsvoll, før låten fikk et heftig samspill med hele bandet. Leiv Skeidsvoll gav oss en livlig trompetsolo i løpet av låten.

Når applausen hadde startet å legge seg var trommeslageren som satte kompet for neste låt «When My Dreamboat Comes Home». Det var Gunnar Bech som sang tekst på denne låten, og alle de andre låtene i løpet av kvelden. Det ble servert flere soloer i løpet av låten, som er en jazzstandard,  som passet perfekt inn med sin swing og sterke melodilinjer. De gikk rett inn i en ny låt.

Høy intensivitet og fullt trøkk på Die Tankstelle. Foto Asbjørn Sæbø / Moldejazz
Leiv Skeidsvoll. Foto: Asbjørn Sæbø / Moldejazz


Grunnleggerne

Bech & Skeidsvoll New Orleans Band ble etablert i Molde i 2013 av trombonist Gunnar Bech og trompetist Leiv Skeidsvoll. Repertoaret bygger på den klassiske New Orleans-tradisjonen, med innslag av dixieland, swing og gladjazz.

Leiv Skeidsvoll – trompet og vokal

Leiv Skeidsvoll er trompetist, vokalist, dirigent og musikkpedagog. Gjennom flere tiår var han en sentral skikkelse i Moldes musikkliv, blant annet som dirigent for Molde Janitsjar og en rekke skolekorps. I 2019 mottok han Molde kommunes kulturpris for sitt arbeid. Han er utdannet ved Musikkonservatoriet i Oslo og Barratt Due musikkinstitutt. Skeidsvoll opptrer også jevnlig sammen med sine sønner Lauritz, Peder og Isach, som alle er etablerte jazzmusikere.

Gunnar Bech – trombone og vokal

Gunnar Bech er en av Norges mest profilerte trad jazzmusikere. Som trombonist og vokalist er han kjent for sin kraftfulle formidling av klassisk New Orleans-jazz. Ved siden av Bech & Skeidsvoll New Orleans Band spiller han blant annet i BechPackers og Gunnar Bech Trio, hvor repertoaret spenner fra jazzstandarder til tradisjonell julejazz.

Gunnar Bech. Foto Asbjørn Sæbø / Moldejazz


Publikumsfavoritter

Med hele bandet i en pangstart, kom «Shake That Thing». Dette var en jazzet opp versjon av en klassisk blueslåt. Den energiske rytmen og det dansbare uttrykket gjør den til en publikumsfavoritt. I løpet av låten fikk vi oppleve en heftig saksofonsolo som ikke bare gledet publikum, men også resten av bandet.

En som gledet seg stort var Frank Iversen på banjo. Iversen er en erfaren banjospiller med lang fartstid innen norsk tradjazz. Han har blant annet spilt i det kjente Molde bandet Dixi, og hans rytmiske banjospill er en viktig del av bandets autentiske New Orleans-sound. Med sin markante Vågå dialekt takket Leiv Skeidsvoll de fremmøtte, og benyttet muligheten til å reklamere for det nye albumet på en veldig så humoristisk måte. Han oppfordret de som ikke skulle kjøpe albumet til å rekke en hånd i været. Dette ble mottatt med latter fra publikum.

Frank Iversen på Banjo. Foto: Asbjørn Sæbø / Moldejazz
Lauritz Heitmann Skeidsvoll på saksofon. Foto: Asbjørn Sæbø / Moldejazz


Blues blir til jazz

Så gjorde bandet seg klar til å fremføre «Kansas City Man Blues». Enda en klassisk blues låt som har blitt jazzet opp, og regnes i dag som en viktig låt i den tidlige jazzhistorien. På denne fikk vi en fet trompetsolo av Peder Skeidsvoll som ble gitt videre til Gunnar Bech på trombone.

Jeg forstår godt hvorfor denne konserten var utsolgt, det var virkelig trangt om plassen foran scenen. Låten gir oss også en solo på saksofon og en av blåserne får med seg publikum på å klappe takten. Dette var en kraftig og mektig låt, der det var fullt kjør hele veien frem til blåserne fikk rytmen ned noen hakk, men ikke styrken. Det blir et leven uten like som avslutning på låten

En av dem som gav oss solo og et kaosdrevet leven var Peder Skeidsvoll på trompet og flugelhorn. Peder er en av landets fremtredende unge jazztrompetister. Han spiller både trompet og flugelhorn og er aktiv i flere prosjekter, blant annet Bech & Skeidsvoll New Orleans Band og familie ensemblet Skeidsvoll & sønner.

Peder Skeidsvoll. Foto: Asbjørn Sæbø / Moldejazz


Folkemusikk og jazz gikk hånd i hånd

Vi skulle først innom Østerdal med tradisjonell folkemusikk «Rosita» der det er bassisten Sindre Klykken på kontrabass som spiller alene med sang, før låten tas over av trompet og går over til «St. James Infirmary» som gir oss en mer vilter jazzlåt. Så går man tilbake til gamle norske toner. Resultatet er en stemningsfull kontrast mellom melankoli og varme. En som var med å skape stemning var Lauritz Heitmann Skeidsvoll på saksofon. Lauritz er saksofonist, komponist og utdannet ved Norges musikkhøgskole. Han har markert seg som en av Norges mest spennende jazzmusikere gjennom sitt arbeid innen moderne jazz, fri improvisasjon og spirituell jazz, samtidig som han behersker den tradisjonelle New Orleans-stilen.

Sindre Klykken på ståbass. Foto: Asbjørn Sæbø / Moldejazz
Isach Skeidsvold dresserte tangentene. Foto: Asbjørn Sæbø / Moldejazz


En kjærlighetserklæring

Med litt frijazz spill av pianisten starter «Drop Me Off in New Orleans».  Det blir ganske så trillende pianospill når den mest heftige frijazzen la seg og det minnet et lite øyeblikk om et klassisk pianostykke, bare med raskere spill. Dette spillet hiver de andre i bandet seg inn i og vi får en typisk New Orleans gladlåt som går litt opp og ned si kraft sammen med flere soloer av diverse blåsere. Låten var en kjærlighetserklæring til New Orlean om man skal tolke teksten som ble sunget.

En som var med i å sette tonen til kjærlighetserklæringen var Sindre Klykken på kontrabass. Klykken er bassist, komponist og pedagog med base i Molde. Han er en sentral musiker i det midtnorske jazzmiljøet og underviser ved både Molde kulturskole og jazzlinjen ved Molde videregående skole. Han spiller også i en rekke andre band og prosjekter, blant annet BechPackers og Josah.

«Kidd Jordan's Second Line» satte stemningen på første takt. Vi fikk et solosamspill mellom piano, tromme og bass som de andre musikerne sto å digget til. Da de hadde bygget opp låten i styrke var det piano som sto i fokus. Blåserne hadde blitt arbeidsledig til langt ut i låten, men fikk være med mot slutten av låten. Originalt er låten en «second line», en tradisjon fra New Orleans, der publikum følger brassbandet gjennom gatene med dans og spontan feiring.

Det ble sørget for en liten pause for blåserne innimellom av Isach Skeidsvoll på piano. Isach er pianist og komponist med mastergrad fra Griegakademiet i Bergen. Han er kjent for sitt energiske og kreative pianospill innen moderne jazz og frijazz, men tilfører også tradjazzen et personlig uttrykk gjennom sitt virtuose og lekne spill.

Perkusjonist og trommeslager Hans Petter Gyldenskog. Foto: Asbjørn Sæbø / Moldejazz


Avslutning av konserten

Det ble virkelig en rytmisk låt som ble spilt da bandet spilte «Going Back to New Orleans». Den er originalt en rhythm & blues-klassiker, men har blitt jazzet opp av flere musikere siden 1952 da den ble skrevet av Ellis Walsh. Bech & Skeidsvoll New Orleans gav oss masse New Orleans stemning med denne låten der blåserne virkelig fikk briljere og slå seg løs.  Den ene soloen etter den andre fra blåserne ble trukket ut i nesten det uendelige. En veldig heftig opplevelse som kveldens avslutningsnummer.

En som gav oss en heftig opplevelse var Hans Petter Gyldenskog på trommer. Gyldenskog er frilans trommeslager og trommelærer. Han er aktiv i flere band og studioinnspillinger i Møre og Romsdal, og sørger for et solid rytmisk fundament med driv og presisjon. Så klart ble det et ekstranummer der bandet spilte «St. Louis Blues» som er siste låt på albumet de slapp denne kvelden. Det var en gammel klassiker som var like lykke-fremkallende som samtlige av låtene de hadde spilt tidligere på kvelden.

Vurdering

Det er umulig å dra og høre på denne type musikk, og ikke bli glad av det. Denne type jazz er jo ment å glede med sitt trillende og  innbydende spill. Dette er norske musikere, så da er det slett ikke umulig å få oppleve disse gutta på en scene i nærheten av deg.

Publikum fikk høre store deler av det ferske albumet. Med sin spillegleden skapte de ekte New Orleans-stemning. Konserten viste hvorfor bandet har opparbeidet seg et solid navn både på norske og internasjonale jazzfestivaler. Under denne konserten var det en fin blanding unge og eldre voksne. Det var annonsert med stående publikum under denne konserten, men enkelte hadde vært føre var og bestilt stoler, for å bli stående ville bli i hardeste laget for dem. Jeg var fristet til å finne meg en stol ute ved baren, men fant meg ei oljetønne jeg kunne legge min skriveblokk på.

Startet hardt med flere soloer

De startet konserten med «Grazing in the Grass», en instrumental klassiker. Med sitt fengende blåser riff og smittende groove ble det en fantastisk og heftig start på kvelden. Deres versjon fikk et viltert pianospill av pianisten Isach Skeidsvoll, før låten fikk et heftig samspill med hele bandet. Leiv Skeidsvoll gav oss en livlig trompetsolo i løpet av låten.

Når applausen hadde startet å legge seg var trommeslageren som satte kompet for neste låt «When My Dreamboat Comes Home». Det var Gunnar Bech som sang tekst på denne låten, og alle de andre låtene i løpet av kvelden. Det ble servert flere soloer i løpet av låten, som er en jazzstandard,  som passet perfekt inn med sin swing og sterke melodilinjer. De gikk rett inn i en ny låt.

Høy intensivitet og fullt trøkk på Die Tankstelle. Foto Asbjørn Sæbø / Moldejazz
Leiv Skeidsvoll. Foto: Asbjørn Sæbø / Moldejazz


Grunnleggerne

Bech & Skeidsvoll New Orleans Band ble etablert i Molde i 2013 av trombonist Gunnar Bech og trompetist Leiv Skeidsvoll. Repertoaret bygger på den klassiske New Orleans-tradisjonen, med innslag av dixieland, swing og gladjazz.

Leiv Skeidsvoll – trompet og vokal

Leiv Skeidsvoll er trompetist, vokalist, dirigent og musikkpedagog. Gjennom flere tiår var han en sentral skikkelse i Moldes musikkliv, blant annet som dirigent for Molde Janitsjar og en rekke skolekorps. I 2019 mottok han Molde kommunes kulturpris for sitt arbeid. Han er utdannet ved Musikkonservatoriet i Oslo og Barratt Due musikkinstitutt. Skeidsvoll opptrer også jevnlig sammen med sine sønner Lauritz, Peder og Isach, som alle er etablerte jazzmusikere.

Gunnar Bech – trombone og vokal

Gunnar Bech er en av Norges mest profilerte trad jazzmusikere. Som trombonist og vokalist er han kjent for sin kraftfulle formidling av klassisk New Orleans-jazz. Ved siden av Bech & Skeidsvoll New Orleans Band spiller han blant annet i BechPackers og Gunnar Bech Trio, hvor repertoaret spenner fra jazzstandarder til tradisjonell julejazz.

Gunnar Bech. Foto Asbjørn Sæbø / Moldejazz


Publikumsfavoritter

Med hele bandet i en pangstart, kom «Shake That Thing». Dette var en jazzet opp versjon av en klassisk blueslåt. Den energiske rytmen og det dansbare uttrykket gjør den til en publikumsfavoritt. I løpet av låten fikk vi oppleve en heftig saksofonsolo som ikke bare gledet publikum, men også resten av bandet.

En som gledet seg stort var Frank Iversen på banjo. Iversen er en erfaren banjospiller med lang fartstid innen norsk tradjazz. Han har blant annet spilt i det kjente Molde bandet Dixi, og hans rytmiske banjospill er en viktig del av bandets autentiske New Orleans-sound. Med sin markante Vågå dialekt takket Leiv Skeidsvoll de fremmøtte, og benyttet muligheten til å reklamere for det nye albumet på en veldig så humoristisk måte. Han oppfordret de som ikke skulle kjøpe albumet til å rekke en hånd i været. Dette ble mottatt med latter fra publikum.

Frank Iversen på Banjo. Foto: Asbjørn Sæbø / Moldejazz
Lauritz Heitmann Skeidsvoll på saksofon. Foto: Asbjørn Sæbø / Moldejazz


Blues blir til jazz

Så gjorde bandet seg klar til å fremføre «Kansas City Man Blues». Enda en klassisk blues låt som har blitt jazzet opp, og regnes i dag som en viktig låt i den tidlige jazzhistorien. På denne fikk vi en fet trompetsolo av Peder Skeidsvoll som ble gitt videre til Gunnar Bech på trombone.

Jeg forstår godt hvorfor denne konserten var utsolgt, det var virkelig trangt om plassen foran scenen. Låten gir oss også en solo på saksofon og en av blåserne får med seg publikum på å klappe takten. Dette var en kraftig og mektig låt, der det var fullt kjør hele veien frem til blåserne fikk rytmen ned noen hakk, men ikke styrken. Det blir et leven uten like som avslutning på låten

En av dem som gav oss solo og et kaosdrevet leven var Peder Skeidsvoll på trompet og flugelhorn. Peder er en av landets fremtredende unge jazztrompetister. Han spiller både trompet og flugelhorn og er aktiv i flere prosjekter, blant annet Bech & Skeidsvoll New Orleans Band og familie ensemblet Skeidsvoll & sønner.

Peder Skeidsvoll. Foto: Asbjørn Sæbø / Moldejazz


Folkemusikk og jazz gikk hånd i hånd

Vi skulle først innom Østerdal med tradisjonell folkemusikk «Rosita» der det er bassisten Sindre Klykken på kontrabass som spiller alene med sang, før låten tas over av trompet og går over til «St. James Infirmary» som gir oss en mer vilter jazzlåt. Så går man tilbake til gamle norske toner. Resultatet er en stemningsfull kontrast mellom melankoli og varme. En som var med å skape stemning var Lauritz Heitmann Skeidsvoll på saksofon. Lauritz er saksofonist, komponist og utdannet ved Norges musikkhøgskole. Han har markert seg som en av Norges mest spennende jazzmusikere gjennom sitt arbeid innen moderne jazz, fri improvisasjon og spirituell jazz, samtidig som han behersker den tradisjonelle New Orleans-stilen.

Sindre Klykken på ståbass. Foto: Asbjørn Sæbø / Moldejazz
Isach Skeidsvold dresserte tangentene. Foto: Asbjørn Sæbø / Moldejazz


En kjærlighetserklæring

Med litt frijazz spill av pianisten starter «Drop Me Off in New Orleans».  Det blir ganske så trillende pianospill når den mest heftige frijazzen la seg og det minnet et lite øyeblikk om et klassisk pianostykke, bare med raskere spill. Dette spillet hiver de andre i bandet seg inn i og vi får en typisk New Orleans gladlåt som går litt opp og ned si kraft sammen med flere soloer av diverse blåsere. Låten var en kjærlighetserklæring til New Orlean om man skal tolke teksten som ble sunget.

En som var med i å sette tonen til kjærlighetserklæringen var Sindre Klykken på kontrabass. Klykken er bassist, komponist og pedagog med base i Molde. Han er en sentral musiker i det midtnorske jazzmiljøet og underviser ved både Molde kulturskole og jazzlinjen ved Molde videregående skole. Han spiller også i en rekke andre band og prosjekter, blant annet BechPackers og Josah.

«Kidd Jordan's Second Line» satte stemningen på første takt. Vi fikk et solosamspill mellom piano, tromme og bass som de andre musikerne sto å digget til. Da de hadde bygget opp låten i styrke var det piano som sto i fokus. Blåserne hadde blitt arbeidsledig til langt ut i låten, men fikk være med mot slutten av låten. Originalt er låten en «second line», en tradisjon fra New Orleans, der publikum følger brassbandet gjennom gatene med dans og spontan feiring.

Det ble sørget for en liten pause for blåserne innimellom av Isach Skeidsvoll på piano. Isach er pianist og komponist med mastergrad fra Griegakademiet i Bergen. Han er kjent for sitt energiske og kreative pianospill innen moderne jazz og frijazz, men tilfører også tradjazzen et personlig uttrykk gjennom sitt virtuose og lekne spill.

Perkusjonist og trommeslager Hans Petter Gyldenskog. Foto: Asbjørn Sæbø / Moldejazz


Avslutning av konserten

Det ble virkelig en rytmisk låt som ble spilt da bandet spilte «Going Back to New Orleans». Den er originalt en rhythm & blues-klassiker, men har blitt jazzet opp av flere musikere siden 1952 da den ble skrevet av Ellis Walsh. Bech & Skeidsvoll New Orleans gav oss masse New Orleans stemning med denne låten der blåserne virkelig fikk briljere og slå seg løs.  Den ene soloen etter den andre fra blåserne ble trukket ut i nesten det uendelige. En veldig heftig opplevelse som kveldens avslutningsnummer.

En som gav oss en heftig opplevelse var Hans Petter Gyldenskog på trommer. Gyldenskog er frilans trommeslager og trommelærer. Han er aktiv i flere band og studioinnspillinger i Møre og Romsdal, og sørger for et solid rytmisk fundament med driv og presisjon. Så klart ble det et ekstranummer der bandet spilte «St. Louis Blues» som er siste låt på albumet de slapp denne kvelden. Det var en gammel klassiker som var like lykke-fremkallende som samtlige av låtene de hadde spilt tidligere på kvelden.

Vurdering

Det er umulig å dra og høre på denne type musikk, og ikke bli glad av det. Denne type jazz er jo ment å glede med sitt trillende og  innbydende spill. Dette er norske musikere, så da er det slett ikke umulig å få oppleve disse gutta på en scene i nærheten av deg.

Anbefalte artikler