Presidenten i NFF til Applausen: Kultur er en samlende kraft som må være en del av totalforsvaret

President i Norges Forsvarsforening, generalløytnant (P) Arne Bård Dalhaug, holdt torsdag 29. januar 2026 et omfattende foredrag om totalforsvaret i dagens sikkerhetspolitiske situasjon på Campus Kristiansund. Med utgangspunkt i utviklingen i USA, krigen i Ukraina og Norges rolle i NATO, tegnet Dalhaug et bilde av et samfunn der skillet mellom sivil og militær beredskap i praksis er opphevet. I denne sammenhengen stilte Applausen et spørsmål som sjelden behandles eksplisitt i forsvarsdebatter: hvilken rolle har kulturen for den norske beredskapen?

Et endret geopolitisk utgangspunkt

Dalhaug innledet foredraget i Kristiansund med å plassere Norge i et globalt bilde preget av strukturelle endringer, særlig i USA. Han beskrev det han oppfatter som en langsiktig dreining i amerikansk politikk, der viljen til globalt engasjement er svekket, uavhengig av enkeltpersoner.

– Trump er en konsekvens av de store endringene som har skjedd i den amerikanske befolkningen og i den amerikanske politiske eliten. I korthet går det ut på at USA skal engasjere seg mindre utenlands enn de har gjort de siste 70–80 årene, sa Dalhaug, og understreket at dette er en trend som vil vedvare også etter Trump.

Han pekte samtidig på at denne utviklingen tilfører europeisk sikkerhet økt usikkerhet, men advarte mot bastante konklusjoner om at USA er i ferd med å trekke seg helt ut.

– Jeg tilhører ikke de som utsteder dødsattester til den verdensorden vi har hatt, men den er i betydelig grad på sykeseng sammenlignet med tidligere.

Ukraina som erfaringsgrunnlag

Krigen i Ukraina var et gjennomgående referansepunkt i foredraget. Dalhaug var tydelig på at konflikten må forstås som en samfunnsomfattende krig, ikke bare som militære operasjoner langs en frontlinje.

– Man må tenke på krigen som noe som omfatter et helt lands dybde. Det faktum at man bor tusen kilometer unna frontlinjen, betyr på ingen måte at man ikke kan bli utsatt for angrep.

Han beskrev hvordan russiske angrep systematisk har rettet seg mot sivil infrastruktur, og hvordan gjenoppbygging og krisehåndtering i hovedsak utføres av sivile aktører.

– Det som vil rydde opp hvis viktig infrastruktur blir angrepet, er ikke de militære. Det vil først og fremst være sivile anleggsmaskiner og sivile firmaer som ellers bygger hus.

Dette, ifølge Dalhaug, er selve kjernen i totalforsvaret: samspillet mellom militær innsats, sivile ressurser og et fungerende samfunn.

Norge som transitt- og vertsland

Med Sveriges og Finlands inntreden i NATO har Norges rolle endret karakter. Fra å være en rendyrket frontlinjestat i nord, er landet også blitt et sentralt transittområde for allierte styrker.

– Vi må tenke gjennom at vi nå er blitt et veldig viktig overgangsområde mellom hav og land i den allierte forsterkningen.

Dette stiller store krav til havner, veisystemer, jernbane, logistikk og lokal beredskap over hele landet. Dalhaug understreket at også allierte styrker er avhengige av et velfungerende norsk totalforsvar.

– Det er ikke bare våre egne styrker som må understøttes. Våre allierte vil være helt avhengige av totalforsvaret når de kommer oss til unnsetning.

Erfaringer fra Ukraina: lokalt ansvar

Et sentralt poeng i Dalhaugs analyse var betydningen av lokal forberedelse og ansvar. Han viste til erfaringer fra Ukraina der frivillige og lokale ressurser raskt settes inn etter angrep.

– Viktigheten av å planlegge, å være forberedt, og selv ta ansvar for den situasjonen man befinner seg i, er en overmåte viktig erfaring fra Ukraina.

Han pekte også på Riksrevisjonens gjentatte kritikk av manglende oversikt over sivile ressurser, uklare ansvarsforhold og for lite øving i Norge.

Kultur som del av totalberedskapen

I denne sammenhengen stilte Applausen spørsmålet om hvilken rolle kulturen kan og bør ha i beredskapen. Dalhaugs svar plasserte kulturfeltet tydelig innenfor totalforsvarets rammer.

– Alt som har med kultur å gjøre hører hjemme under Virke (Hovedorganisasjonen for handels og tjenestenæringen, red. anm.). De har en egen kulturenhet, på samme måte som de har for handel og andre næringer.

Han påpekte at det foreløpig er gjort begrenset systematisk arbeid med kultur i beredskapssammenheng, men at feltet allerede er identifisert som relevant.

– Det har ikke vært tenkt og gjort veldig mye rundt dette i en beredskapssammenheng, men det er helt klart identifisert at kulturen har beredskapsverdi.

Dalhaug trakk særlig frem kultursektorens produksjons- og formidlingsevne.

– Under dette ligger stor evne til å produsere for eksempel videoer, film og informasjon.

Ukraina: kultur som samlende kraft

Som eksempel viste Dalhaug til Ukraina, der kulturlivet bevisst holdes i gang under krigen.

– Man skulle ikke tro at Ukraina bruker ressurser på å opprettholde kulturlivet i Kyiv og andre byer, men de gjør det.

Begrunnelsen er ikke symbolsk, men funksjonell.

– Det oppfattes å være med på å samle folk, og det er også en måte å formidle verdien av den kulturen samfunnet bygger på, i møte med noe som er veldig fremmed.

Kulturens rolle handler dermed ikke bare om moral, men om samfunnsmessig motstandskraft.

En komponent som må tas med

Dalhaug avsluttet refleksjonen rundt kultur med å understreke at feltet må inngå i en bredere forståelse av totalforsvaret.

– Erfaringene fra Ukraina er at dette er en komponent som må tas i betraktning og som man også må kunne utnytte.

Han knyttet dette tilbake til et gjennomgående poeng i foredraget på Campus Kristiansund.

– De fleste kommer til å gjøre, i større eller mindre grad, det de gjør til vanlig også i en krigssituasjon.

Ut i fra dette perspektivet fremstår kultur ikke som et tillegg til beredskapen, men som en del av samfunnets vitale, grunnleggende funksjoner – på linje med transport, kommunikasjon og forsyning.

Redaksjonen bemerker:
Samfunnsredaktør Erik Aukan er selv medlem i Norges forsvarsforening, men har ikke styreverv eller har deltatt eller vært involvert i planleggingen av konferansen, og deltok som presse.