Onsdag 17. juni er det komplette programmet for Festspillene i Kristiansund 2026 lansert. Årets festival er bygget rundt temaet «Melodi», men slik daglig leder Magnhild Sørvik beskriver det, handler det om langt mer enn musikk.
Magnhild Sørvik, daglig leder i festspillene. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementOnsdag 17. juni er det komplette programmet for Festspillene i Kristiansund 2026 lansert. Årets festival er bygget rundt temaet «Melodi», men slik daglig leder Magnhild Sørvik beskriver det, handler det om langt mer enn musikk.
Gjennom en lang samtale med Applausen åpner hun opp for tankene bak årets program, der spørsmål om identitet, fellesskap, kunstneriske uttrykk og samfunnsutvikling ligger som en rød tråd gjennom konserter, forestillinger og samtaler. Programmet favner bredt – fra nyskrevne verk og tango til barneforestillinger, litteratur, billedkunst og konserter på sykehjem.
– Hvorfor akkurat melodi som tema?
Spørsmålet blir et naturlig utgangspunkt når Sørvik skal forklare årets tematikk.
– Melodi er både bokstavelig og i overført betydning. For oss handler det om å utforske identitet, uttrykk og tilhørighet. Hvordan en melodi, eller en stemme, kan stå alene, men også hvordan den forandrer seg når den inngår i et fellesskap. Sørvik fortsetter:
– De siste årene har vi vært opptatt av å koble programmet til samfunnsaktuelle problemstillinger. Også i år handler det om spenningen mellom «jeg» og «vi». Vi lever i en tid der individets stemme trer stadig tydeligere fram. Hva skjer da med fellesskapet? Hva skjer med «vi»? Resonerer Sørvik.
– Det er jo en veldig åpen tematikk, sier Applausens Erik Aukan. – Det er nesten en lyrisk og litterær vinkling. «Jeg» er jo helt sentralt i litteraturen, i diktingen og fortellerkunsten. Samtidig får vi et kor her, en musikk som blir bærende for fellesskapet.
Sørvik nikker til koblingen.
Spørsmålet undersøkes gjennom konserter, samtaler, ny musikk og kunstneriske møter.
– Åpningskonserten blir helt sentral i den tematikken. Der har vi invitert Hilde Sandvik til å sy konserten sammen med refleksjoner rundt disse spørsmålene, samtidig som seks komponister presenterer seks helt ulike musikalske stemmer, sier Sørvik.
Dermed blir temaet melodi mer enn en musikalsk byggestein. Den blir et uttrykk på hvordan enkeltstemmer finner sin plass i et større fellesskap – og hvordan fellesskapet samtidig formes av de enkeltstemmene som deltar i det.
Den tydeligste tilsynekomsten av årets tema kommer i åpningskonserten som spilles i Kirkelandet kirke.
Her har festivalen invitert journalist og programleder Hilde Sandvik til å binde konserten sammen med refleksjoner om temaet. Mellom tekstlige innslag presenteres seks nyskrevne verk av komponister som Henning Sommerro, Jan Erik Mikalsen, Tuva Halse, Jorun Marie Kvernberg og Jimu Makurumbandi, i tillegg til en sjette komponist som offentliggjøres senere.
– Vi har bestilt seks nye verk som representerer seks ulike stemmer. De kommer fra svært forskjellige musikalske tradisjoner – jazz, samtidsmusikk, kirkemusikk, pop og afrikanske uttrykk. Vi ønsker å vise hvordan melodien kan formes på helt ulike måter, sier Sørvik.
Samtidig settes de nye verkene i dialog med allerede etablerte melodier.
– Vi fletter det nye sammen med det kjente. På den måten oppstår også en samtale mellom det etablerte og det som skapes akkurat nå.
Fra åpningskonsertens utforskning av stemmer og uttrykk dukker det opp et navn få hadde forventet å finne på programmet.
Cecilie Leganger.
Den tidligere håndballkeeperen, av mange regnet som en av verdens beste i sin posisjon, kommer til Kristiansund som musiker.
– Hun spiller theremin, forteller Sørvik.
Instrumentet styres uten fysisk berøring og er blant de mest særegne i musikkhistorien.
– Jeg tror mange kjenner navnet hennes, men langt færre vet at hun er musiker. Og jeg tror det er mange som aldri har opplevd en theremin live. Det gjør dette til noe helt spesielt.
Mens åpningskonserten undersøker de individuelle stemmene, samles de i fellesskap under avslutningskonserten.
Her står Festspillkoret i sentrum med framføringen av «Misa a Buenos Aires».
– Da skal vi inn i tangoens verden, sier Sørvik.
Med seg får koret noen av Norges fremste tangomusikere: Sverre Indris Joner, Åsbjørg Ryeng, Steinar Haugerud, festivalens egen kvartett og solist Birgitte Grytten Velsvik..
Konserten utvides ytterligere gjennom dans.
– Vi får også to profesjonelle tangodansere som har laget koreografi spesielt for denne framføringen.
Dermed møtes sang, musikk og dans i én samlet avslutning.
Et av årets mest spektakulære innslag blir konserten med Terje Isungset og Iskvartetten.
Instrumentene er laget av is hentet fra norske fjellvann. De fraktes til Kristiansund i frysetrailer og bæres inn kort tid før konsertstart.
– Instrumentene smelter underveis. Ikke slik at de forsvinner, men de endrer seg gjennom konserten. Det gjør at framføringen hele tiden er levende, sier Sørvik.
Publikum vil møte et instrumentarium bestående av blant annet istrommer, horn, isofon, harpe og bass.
Konserten blir samtidig den første som arrangeres i Kristiansund Kunsthall.
– Vi har brukt bygget til mange arrangement tidligere da biblioteket var her, men aldri som konsertlokale. Det føles riktig å gjøre det med akkurat denne produksjonen.
I den nyrestaurerte Tollboden presenteres konserten «I havets favn».
Utgangspunktet er historiene om menneskene som levde av havet – og menneskene som ventet på dem hjemme.
– Når du sitter i Tollboden og ser rett ut på sjøen mens disse historiene fortelles, oppstår det en helt egen sammenheng mellom sted og innhold, sier Sørvik.
Konserten tar utgangspunkt i historiene til søskenparet Andreas Rokseth og Julie Rokseth sine egne besteforeldre. Noen dro ut på havet og kom tilbake. Andre gjorde det ikke.
– Det passer jo godt her, bemerker Applausens Erik Aukan. – Rett utenfor Tollboden har det vært marinarkeologiske utgravninger, og vi befinner oss ved et av de eldste historiske miljøene i Kristiansund.
Musikalsk møtes publikum av en uvanlig kombinasjon av bandoneon og harpe.
– Det er ikke en kombinasjon man møter så ofte, sier Sørvik.
– Her får vi jo også et stykke kystkultur, men i et nytt kunstnerisk uttrykk, sier Aukan. – Det handler ikke bare om å fortelle historien om den eldre kystkulturen, men om å skape noe nytt ved å ta utgangspunkt i den.
– Definitivt, svarer Sørvik.
Konserten skal også framføres i den gamle steinkirken på Smøla, der festivalen nå vender tilbake for tredje år på rad.
.jpg)
Et av festivalens mest intime arrangementer er tradisjonen «Festspill på Lossiusgården» hvor konserten foregår i den snart 250 år gamle festsalen i huset fra 1780. Det gir noen ekstra historiske dimensjoner rundt arrangementet
I år er det Øyvind Elgenes, bedre kjent som Elg, som møter festivalens kvartett.
Bare 45 publikummere får plass. Dette blir derfor en av de meste eksklusive arrangementene i festivaldagene.
– Det føles nesten som å sitte i stua hos noen, sier Sørvik.
Musikken arrangeres spesielt for strykekvartett, samtidig som Elg også framfører materiale alene.
Temaet om å finne sin egen stemme løftes også inn i litteraturen.
På biblioteket møter publikum eventyrer og forfatter Samuel Massie.
– Han er et godt eksempel på noen som har funnet sin egen vei i livet, sier Sørvik.
Samtalen tar utgangspunkt i boka «Kunsten å leve», og Massie besøker også videregående skoler under festivalen.
Festspillene produserer i år sin egen barneforestilling for første gang siden 2021.
Utgangspunktet er «Eventyret om en melodi» av Knutsen og Ludvigsen.
– Originalen varer bare noen få minutter. Nå utvikler vi den til en interaktiv forestilling på rundt 40 minutter, forteller Sørvik.
Forestillingen skal spilles både i Hauk Lillesal og på barneskoler i Kristiansund.
Barna blir aktive deltakere.
– De skal være med og forme melodien underveis.
Produksjonen får nye tekster og ulike musikalske uttrykk, inspirert av originalverket.
En av de største publikumsmagnetene blir konserten med Sigvart Dagsland.
Han skal framføre salmealbumet sitt fra 1994 i sin helhet.
– Så vidt vi kjenner til har platen aldri tidligere blitt framført komplett på konsert. Kristiansund blir første stopp på turneen.
Samtidig som fylkets ordning med Spaserstokken er avviklet, har Festspillene valgt å videreføre konserter på sykehjem.
– Vi synes det er for viktig til å la være, sier Sørvik.
Festivalen besøker seks sykehjem med forestillingen «Bare vind», der Lars Klevstrand tolker Erik Bye i anledning 100-årsjubileet for hans fødsel.
Sørvik forteller om hvor mye disse konsertene betyr for beborene, både for helse og sjel. – Derfor prioriterer vi det fortsatt.
På den klassiske siden kommer Eldbjørg Hemsing til Kristiansund med prosjektet «Colors of Bach».
– Hun tar utgangspunkt i Bach, men presenterer musikken i nye arrangementer. Hun beskriver det som å fargelegge verkene på nytt.
Sammen med syv musikervenner gir hun kjente komposisjoner nye uttrykk.
Blant de nye konseptene i år for festspillene finner vi «Kaffe og Klang».
Torsdag og fredag morgen åpnes Kirkelandet kirke for orgelmusikk og kaffe.
– Tanken er å gi folk en rolig start på dagen. Et rom for å senke skuldrene før festivaldagen begynner.
Når Sørvik oppsummerer programmet, vender hun stadig tilbake til stedene.
Kirkelandet kirke. Frei kirke. Tollboden. Kunsthallen. Norsk Skole. Smøla gamle kirke. Virum Brygga. Kunstforeningen.
Festivalen skal ikke samles på ett sted.
– Vi er opptatt av å bruke byen og regionen. Historien sitter i veggene på disse stedene, og den historien blir en del av opplevelsen.
Programmet som er presentert rommer her altså både store nasjonale navn og sterke regionale kunstnere. Nye verk møter etablerte tradisjoner. Musikk møter litteratur, dans og billedkunst.
– Målet er ikke bare å underholde. Vi ønsker å utfordre, skape refleksjon og gi publikum opplevelser som blir med dem videre, sier Magnhild Sørvik.
Onsdag 17. juni er det komplette programmet for Festspillene i Kristiansund 2026 lansert. Årets festival er bygget rundt temaet «Melodi», men slik daglig leder Magnhild Sørvik beskriver det, handler det om langt mer enn musikk.
Gjennom en lang samtale med Applausen åpner hun opp for tankene bak årets program, der spørsmål om identitet, fellesskap, kunstneriske uttrykk og samfunnsutvikling ligger som en rød tråd gjennom konserter, forestillinger og samtaler. Programmet favner bredt – fra nyskrevne verk og tango til barneforestillinger, litteratur, billedkunst og konserter på sykehjem.
– Hvorfor akkurat melodi som tema?
Spørsmålet blir et naturlig utgangspunkt når Sørvik skal forklare årets tematikk.
– Melodi er både bokstavelig og i overført betydning. For oss handler det om å utforske identitet, uttrykk og tilhørighet. Hvordan en melodi, eller en stemme, kan stå alene, men også hvordan den forandrer seg når den inngår i et fellesskap. Sørvik fortsetter:
– De siste årene har vi vært opptatt av å koble programmet til samfunnsaktuelle problemstillinger. Også i år handler det om spenningen mellom «jeg» og «vi». Vi lever i en tid der individets stemme trer stadig tydeligere fram. Hva skjer da med fellesskapet? Hva skjer med «vi»? Resonerer Sørvik.
– Det er jo en veldig åpen tematikk, sier Applausens Erik Aukan. – Det er nesten en lyrisk og litterær vinkling. «Jeg» er jo helt sentralt i litteraturen, i diktingen og fortellerkunsten. Samtidig får vi et kor her, en musikk som blir bærende for fellesskapet.
Sørvik nikker til koblingen.
Spørsmålet undersøkes gjennom konserter, samtaler, ny musikk og kunstneriske møter.
– Åpningskonserten blir helt sentral i den tematikken. Der har vi invitert Hilde Sandvik til å sy konserten sammen med refleksjoner rundt disse spørsmålene, samtidig som seks komponister presenterer seks helt ulike musikalske stemmer, sier Sørvik.
Dermed blir temaet melodi mer enn en musikalsk byggestein. Den blir et uttrykk på hvordan enkeltstemmer finner sin plass i et større fellesskap – og hvordan fellesskapet samtidig formes av de enkeltstemmene som deltar i det.
Den tydeligste tilsynekomsten av årets tema kommer i åpningskonserten som spilles i Kirkelandet kirke.
Her har festivalen invitert journalist og programleder Hilde Sandvik til å binde konserten sammen med refleksjoner om temaet. Mellom tekstlige innslag presenteres seks nyskrevne verk av komponister som Henning Sommerro, Jan Erik Mikalsen, Tuva Halse, Jorun Marie Kvernberg og Jimu Makurumbandi, i tillegg til en sjette komponist som offentliggjøres senere.
– Vi har bestilt seks nye verk som representerer seks ulike stemmer. De kommer fra svært forskjellige musikalske tradisjoner – jazz, samtidsmusikk, kirkemusikk, pop og afrikanske uttrykk. Vi ønsker å vise hvordan melodien kan formes på helt ulike måter, sier Sørvik.
Samtidig settes de nye verkene i dialog med allerede etablerte melodier.
– Vi fletter det nye sammen med det kjente. På den måten oppstår også en samtale mellom det etablerte og det som skapes akkurat nå.
Fra åpningskonsertens utforskning av stemmer og uttrykk dukker det opp et navn få hadde forventet å finne på programmet.
Cecilie Leganger.
Den tidligere håndballkeeperen, av mange regnet som en av verdens beste i sin posisjon, kommer til Kristiansund som musiker.
– Hun spiller theremin, forteller Sørvik.
Instrumentet styres uten fysisk berøring og er blant de mest særegne i musikkhistorien.
– Jeg tror mange kjenner navnet hennes, men langt færre vet at hun er musiker. Og jeg tror det er mange som aldri har opplevd en theremin live. Det gjør dette til noe helt spesielt.
Mens åpningskonserten undersøker de individuelle stemmene, samles de i fellesskap under avslutningskonserten.
Her står Festspillkoret i sentrum med framføringen av «Misa a Buenos Aires».
– Da skal vi inn i tangoens verden, sier Sørvik.
Med seg får koret noen av Norges fremste tangomusikere: Sverre Indris Joner, Åsbjørg Ryeng, Steinar Haugerud, festivalens egen kvartett og solist Birgitte Grytten Velsvik..
Konserten utvides ytterligere gjennom dans.
– Vi får også to profesjonelle tangodansere som har laget koreografi spesielt for denne framføringen.
Dermed møtes sang, musikk og dans i én samlet avslutning.
Et av årets mest spektakulære innslag blir konserten med Terje Isungset og Iskvartetten.
Instrumentene er laget av is hentet fra norske fjellvann. De fraktes til Kristiansund i frysetrailer og bæres inn kort tid før konsertstart.
– Instrumentene smelter underveis. Ikke slik at de forsvinner, men de endrer seg gjennom konserten. Det gjør at framføringen hele tiden er levende, sier Sørvik.
Publikum vil møte et instrumentarium bestående av blant annet istrommer, horn, isofon, harpe og bass.
Konserten blir samtidig den første som arrangeres i Kristiansund Kunsthall.
– Vi har brukt bygget til mange arrangement tidligere da biblioteket var her, men aldri som konsertlokale. Det føles riktig å gjøre det med akkurat denne produksjonen.
I den nyrestaurerte Tollboden presenteres konserten «I havets favn».
Utgangspunktet er historiene om menneskene som levde av havet – og menneskene som ventet på dem hjemme.
– Når du sitter i Tollboden og ser rett ut på sjøen mens disse historiene fortelles, oppstår det en helt egen sammenheng mellom sted og innhold, sier Sørvik.
Konserten tar utgangspunkt i historiene til søskenparet Andreas Rokseth og Julie Rokseth sine egne besteforeldre. Noen dro ut på havet og kom tilbake. Andre gjorde det ikke.
– Det passer jo godt her, bemerker Applausens Erik Aukan. – Rett utenfor Tollboden har det vært marinarkeologiske utgravninger, og vi befinner oss ved et av de eldste historiske miljøene i Kristiansund.
Musikalsk møtes publikum av en uvanlig kombinasjon av bandoneon og harpe.
– Det er ikke en kombinasjon man møter så ofte, sier Sørvik.
– Her får vi jo også et stykke kystkultur, men i et nytt kunstnerisk uttrykk, sier Aukan. – Det handler ikke bare om å fortelle historien om den eldre kystkulturen, men om å skape noe nytt ved å ta utgangspunkt i den.
– Definitivt, svarer Sørvik.
Konserten skal også framføres i den gamle steinkirken på Smøla, der festivalen nå vender tilbake for tredje år på rad.
Et av festivalens mest intime arrangementer er tradisjonen «Festspill på Lossiusgården» hvor konserten foregår i den snart 250 år gamle festsalen i huset fra 1780. Det gir noen ekstra historiske dimensjoner rundt arrangementet
I år er det Øyvind Elgenes, bedre kjent som Elg, som møter festivalens kvartett.
Bare 45 publikummere får plass. Dette blir derfor en av de meste eksklusive arrangementene i festivaldagene.
– Det føles nesten som å sitte i stua hos noen, sier Sørvik.
Musikken arrangeres spesielt for strykekvartett, samtidig som Elg også framfører materiale alene.
Temaet om å finne sin egen stemme løftes også inn i litteraturen.
På biblioteket møter publikum eventyrer og forfatter Samuel Massie.
– Han er et godt eksempel på noen som har funnet sin egen vei i livet, sier Sørvik.
Samtalen tar utgangspunkt i boka «Kunsten å leve», og Massie besøker også videregående skoler under festivalen.
Festspillene produserer i år sin egen barneforestilling for første gang siden 2021.
Utgangspunktet er «Eventyret om en melodi» av Knutsen og Ludvigsen.
– Originalen varer bare noen få minutter. Nå utvikler vi den til en interaktiv forestilling på rundt 40 minutter, forteller Sørvik.
Forestillingen skal spilles både i Hauk Lillesal og på barneskoler i Kristiansund.
Barna blir aktive deltakere.
– De skal være med og forme melodien underveis.
Produksjonen får nye tekster og ulike musikalske uttrykk, inspirert av originalverket.
En av de største publikumsmagnetene blir konserten med Sigvart Dagsland.
Han skal framføre salmealbumet sitt fra 1994 i sin helhet.
– Så vidt vi kjenner til har platen aldri tidligere blitt framført komplett på konsert. Kristiansund blir første stopp på turneen.
Samtidig som fylkets ordning med Spaserstokken er avviklet, har Festspillene valgt å videreføre konserter på sykehjem.
– Vi synes det er for viktig til å la være, sier Sørvik.
Festivalen besøker seks sykehjem med forestillingen «Bare vind», der Lars Klevstrand tolker Erik Bye i anledning 100-årsjubileet for hans fødsel.
Sørvik forteller om hvor mye disse konsertene betyr for beborene, både for helse og sjel. – Derfor prioriterer vi det fortsatt.
På den klassiske siden kommer Eldbjørg Hemsing til Kristiansund med prosjektet «Colors of Bach».
– Hun tar utgangspunkt i Bach, men presenterer musikken i nye arrangementer. Hun beskriver det som å fargelegge verkene på nytt.
Sammen med syv musikervenner gir hun kjente komposisjoner nye uttrykk.
Blant de nye konseptene i år for festspillene finner vi «Kaffe og Klang».
Torsdag og fredag morgen åpnes Kirkelandet kirke for orgelmusikk og kaffe.
– Tanken er å gi folk en rolig start på dagen. Et rom for å senke skuldrene før festivaldagen begynner.
Når Sørvik oppsummerer programmet, vender hun stadig tilbake til stedene.
Kirkelandet kirke. Frei kirke. Tollboden. Kunsthallen. Norsk Skole. Smøla gamle kirke. Virum Brygga. Kunstforeningen.
Festivalen skal ikke samles på ett sted.
– Vi er opptatt av å bruke byen og regionen. Historien sitter i veggene på disse stedene, og den historien blir en del av opplevelsen.
Programmet som er presentert rommer her altså både store nasjonale navn og sterke regionale kunstnere. Nye verk møter etablerte tradisjoner. Musikk møter litteratur, dans og billedkunst.
– Målet er ikke bare å underholde. Vi ønsker å utfordre, skape refleksjon og gi publikum opplevelser som blir med dem videre, sier Magnhild Sørvik.
Irlands banebrytende forsøk med grunninntekt for kunstnere kom ikke ut av intet. Det er resultatet av 40 års målrettet grasrotarbeid, forteller Michelle Carew.
Laget av ScaleFlow.
