Riksantikvaren er bekymret etter at en ny studie har avdekket høye nivåer av farlige giftstoffer fra tidligere konserveringsprosesser på gamle, fredede bygg.
Lom stavkirke i Lom er blant de gamle, fredede byggene hvor det er avdekket høye nivåer av giftstoffer. Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen / NTB
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnement– Samfunnet trenger mer kunnskap om konsekvensene av tidligere tiders bruk av miljøgifter. Det gjelder også bygningsvernet, sier riksantikvar Hanna Geiran i en pressemelding.
En gruppe forskere fra Telemarksforskning, Norsk Folkemuseum og klima- og miljøinstituttet NILU har undersøkt ni fredede bygg i Norge, deriblant Lom, Urnes og Kaupanger stavkirke.
Studien har avdekket høye nivåer av farlige, gamle kjemikalier som henger igjen fra tidligere konserveringsprosesser. Blant annet ble det tatt i bruk insektmidler i etterkrigstiden som viste seg svært effektive, men som senere ble forbudt i Norge etter at man oppdaget skadevirkningene.
Kan gjelde private bygg
Urnes stavkirke ble blant annet pakket inn i plast og behandlet med den giftige gassen fosfin mot husbukk så sent som i 1983.
Kun ni bygg er undersøkt i studien. Riksantikvaren påpeker at de giftige stoffene var tilgjengelige også for privatpersoner, og at det derfor er usikkert hvor mange gamle bygg i Norge som også kan ha tilsvarende høy grad av giftstoffer.
Forskningsdirektør i NILU, Pernilla Bohlin Nizzetto, sier det er mye man kan gjøre selv for å redusere potensielt farlig støv i gamle bygg.
– Å sørge for normalt godt renhold ved å våtmoppe gulv, støvsuge, tørke støv med fuktig klut og lufte hjelper deg langt på vei, også mot nyere miljøgifter, sier Nizzetto.
– Det er likevel spesielt viktig å ta forholdsregler ved ombygging og endringer av bygningene. Håndverkere bør være spesielt aktsomme og beskytte seg selv med maske og eventuelt beskyttelsesdrakt, og de må også tenke på at gamle bygningsrester kan være farlig avfall, sier hun.
I tvil? Ta kontakt med Riksantikvaren
Riksantikvar Hanne Geiran sier det ofte kan være vanskelig å finne historikken til et gammelt bygg for å sjekke hvordan det har blitt behandlet opp gjennom tidene. Men det finnes måter å sjekke dette på, understreker hun:
– Om bygningen din er fredet, kan du ta kontakt med fylkeskommunen eller Riksantikvaren, så skal vi undersøke hva vi finner om eiendommen i våre gamle arkiver, sier hun.
– For bygninger som ikke er fredet, kan kommunen ha noe dokumentasjon i sine arkiver, og hør gjerne med tidligere eiere, dersom det er mulig, sier Geiran.
(©NTB)
NTB-Fredrik Moen Gabrielsen
Innenriks
– Samfunnet trenger mer kunnskap om konsekvensene av tidligere tiders bruk av miljøgifter. Det gjelder også bygningsvernet, sier riksantikvar Hanna Geiran i en pressemelding.
En gruppe forskere fra Telemarksforskning, Norsk Folkemuseum og klima- og miljøinstituttet NILU har undersøkt ni fredede bygg i Norge, deriblant Lom, Urnes og Kaupanger stavkirke.
Studien har avdekket høye nivåer av farlige, gamle kjemikalier som henger igjen fra tidligere konserveringsprosesser. Blant annet ble det tatt i bruk insektmidler i etterkrigstiden som viste seg svært effektive, men som senere ble forbudt i Norge etter at man oppdaget skadevirkningene.
Kan gjelde private bygg
Urnes stavkirke ble blant annet pakket inn i plast og behandlet med den giftige gassen fosfin mot husbukk så sent som i 1983.
Kun ni bygg er undersøkt i studien. Riksantikvaren påpeker at de giftige stoffene var tilgjengelige også for privatpersoner, og at det derfor er usikkert hvor mange gamle bygg i Norge som også kan ha tilsvarende høy grad av giftstoffer.
Forskningsdirektør i NILU, Pernilla Bohlin Nizzetto, sier det er mye man kan gjøre selv for å redusere potensielt farlig støv i gamle bygg.
– Å sørge for normalt godt renhold ved å våtmoppe gulv, støvsuge, tørke støv med fuktig klut og lufte hjelper deg langt på vei, også mot nyere miljøgifter, sier Nizzetto.
– Det er likevel spesielt viktig å ta forholdsregler ved ombygging og endringer av bygningene. Håndverkere bør være spesielt aktsomme og beskytte seg selv med maske og eventuelt beskyttelsesdrakt, og de må også tenke på at gamle bygningsrester kan være farlig avfall, sier hun.
I tvil? Ta kontakt med Riksantikvaren
Riksantikvar Hanne Geiran sier det ofte kan være vanskelig å finne historikken til et gammelt bygg for å sjekke hvordan det har blitt behandlet opp gjennom tidene. Men det finnes måter å sjekke dette på, understreker hun:
– Om bygningen din er fredet, kan du ta kontakt med fylkeskommunen eller Riksantikvaren, så skal vi undersøke hva vi finner om eiendommen i våre gamle arkiver, sier hun.
– For bygninger som ikke er fredet, kan kommunen ha noe dokumentasjon i sine arkiver, og hør gjerne med tidligere eiere, dersom det er mulig, sier Geiran.
(©NTB)
NTB-Fredrik Moen Gabrielsen
Innenriks
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
