Direktør i Riksteateret Wenche Viktorsdatter Paulsen var en av talerne på NOKU konferansen på Normoria i Kristiansund. Før hun gjorde det, tok hun en hyggelig prat med Applausen. Teatersjefen og Riksteatret er glade for å kunne besøke Kristiansund og samarbeide med det lokale huset, Normoria, som har en "nydelig scene" og gode fasiliteter

Wenche Viktorsdatter Paulsen poserer med hunden av kunstner Inghild Karlsen, som vokter inngangen til Normoria fra Kongens Plass. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementPaulsen understreker Riksteatrets samfunnsrolle og betydningen av å tilpasse seg et endret samfunn. Hun fremhever behovet for å tilby scenekunst av høy kvalitet som når ut til et bredt publikum. – Riksteatret har et statlig oppdrag om å skape scenekunst av høy kvalitet, engasjere til fellesskap og være mangfoldig og relevant for hele Norge, sier hun.
Hun påpeker utfordringene teaterfeltet står overfor, som høy inflasjon, redusert publikumsbesøk etter pandemien og kutt i kunst- og kulturskoler. Paulsen er klar på at Riksteateret ikke kan akseptere at store grupper står utenfor kunst og kultur. – Vi må skape kunst som er presserende og betyr noe, forklarer hun.
En av Paulsens viktigste mantra er å engasjere barn og unge. – Vi må tenke nytt om hvordan vi når ut til de som står utenfor, og barn og unge er en prioritert målgruppe, fremmehever en engasjert teatersjef. Riksteateret planlegger å utvikle dramatikk som appellerer direkte til denne gruppen og tilbyr gratis og subsidierte billetter til skoler.
Paulsen bemerker at barn og unge ofte gir ærlige tilbakemeldinger på forestillingene, og at det er viktig å tilby dem noe annet enn de tradisjonelle barneforestillingsformatene. – Det er ikke nok å tilby Hakkebakkeskogen, vi må gi dem utfordrende og relevante historier, sier hun.
Riksteatret er avhengig av samarbeid med lokale kulturhus og organisasjoner for å oppnå sine mål. – Samarbeid er essensielt for å løse store oppgaver, påpeker Paulsen. Hun fremhever også viktigheten av å senke terskelen for kulturelle opplevelser, noe som oppnås gjennom tiltak som avslappet teater og lokale samarbeidsprosjekter.
Riksteateret har også fokusert på mangfold i produksjoner, med forestillinger som «Ord for blod» og «Kniven i ilden», som tar opp temaer som utenforskap og inkluderer perspektiver fra kvenske og samiske tradisjoner. Paulsen forteller i sitt foredrag på NOKU konferansen at Riksteatret har sett en økning i publikumsgrupper med minoritetsbakgrunn, noe som er et viktig skritt mot å oppfylle deres mandat.
For Kristiansund, en by med en rik musikktradisjon, representerer Riksteatrets tilstedeværelse et viktig skritt mot å etablere teater som en sentral del av det kulturelle landskapet. Paulsen sier optimistisk: – Kystfolket er åpne, og jeg tror folk her kommer til å elske å gå på teater. Det kan hun som er opprinnelig fra Tromsø si med autoritet.
Hun avslutter med å uttrykke spenning for fremtiden, både for Riksteateret og for Kristiansund: – Vi skal gi Kristiansund det beste teater-Norge har å by på. Det er vårt ansvar, og vi er klare til å ta det.
Paulsen understreker Riksteatrets samfunnsrolle og betydningen av å tilpasse seg et endret samfunn. Hun fremhever behovet for å tilby scenekunst av høy kvalitet som når ut til et bredt publikum. – Riksteatret har et statlig oppdrag om å skape scenekunst av høy kvalitet, engasjere til fellesskap og være mangfoldig og relevant for hele Norge, sier hun.
Hun påpeker utfordringene teaterfeltet står overfor, som høy inflasjon, redusert publikumsbesøk etter pandemien og kutt i kunst- og kulturskoler. Paulsen er klar på at Riksteateret ikke kan akseptere at store grupper står utenfor kunst og kultur. – Vi må skape kunst som er presserende og betyr noe, forklarer hun.
En av Paulsens viktigste mantra er å engasjere barn og unge. – Vi må tenke nytt om hvordan vi når ut til de som står utenfor, og barn og unge er en prioritert målgruppe, fremmehever en engasjert teatersjef. Riksteateret planlegger å utvikle dramatikk som appellerer direkte til denne gruppen og tilbyr gratis og subsidierte billetter til skoler.
Paulsen bemerker at barn og unge ofte gir ærlige tilbakemeldinger på forestillingene, og at det er viktig å tilby dem noe annet enn de tradisjonelle barneforestillingsformatene. – Det er ikke nok å tilby Hakkebakkeskogen, vi må gi dem utfordrende og relevante historier, sier hun.
Riksteatret er avhengig av samarbeid med lokale kulturhus og organisasjoner for å oppnå sine mål. – Samarbeid er essensielt for å løse store oppgaver, påpeker Paulsen. Hun fremhever også viktigheten av å senke terskelen for kulturelle opplevelser, noe som oppnås gjennom tiltak som avslappet teater og lokale samarbeidsprosjekter.
Riksteateret har også fokusert på mangfold i produksjoner, med forestillinger som «Ord for blod» og «Kniven i ilden», som tar opp temaer som utenforskap og inkluderer perspektiver fra kvenske og samiske tradisjoner. Paulsen forteller i sitt foredrag på NOKU konferansen at Riksteatret har sett en økning i publikumsgrupper med minoritetsbakgrunn, noe som er et viktig skritt mot å oppfylle deres mandat.
For Kristiansund, en by med en rik musikktradisjon, representerer Riksteatrets tilstedeværelse et viktig skritt mot å etablere teater som en sentral del av det kulturelle landskapet. Paulsen sier optimistisk: – Kystfolket er åpne, og jeg tror folk her kommer til å elske å gå på teater. Det kan hun som er opprinnelig fra Tromsø si med autoritet.
Hun avslutter med å uttrykke spenning for fremtiden, både for Riksteateret og for Kristiansund: – Vi skal gi Kristiansund det beste teater-Norge har å by på. Det er vårt ansvar, og vi er klare til å ta det.

Det er få norske musikere som har utviklet et så gjenkjennelig musikalsk språk som Daniel Herskedal. Under den avsluttende solokonserten i Molde domkirke under Moldejazz 2026 fikk publikum møte dette språket i sin reneste form – alene med tuba, basstrompet, elektronikk og kirkens lange etterklang. Midtveis åpnet konserten seg også mot det samiske uttrykket da Marja Mortensson kom inn på scenen og tilførte en ny dimensjon til det allerede særegne klanguniverset.
Konserten med Reolô på Die Tankstelle i Molde var en opplevelse som utfordret både musikalske grenser og forventninger. Bandet består av noen av Norges mest spennende multiinstrumentalister, og har etablert seg som et slags superband med et samspill som er både tett og dynamisk.