Det tok ikke lang tid før publikum fylte området foran scenen da Sa_G entret scenen. Den trønderske rapperen, som på kort tid har etablert seg som en av de mest markante nye artistene i norsk hiphop, åpnet med den selvtilliten og attituden som har blitt hennes varemerke.
Sa_G. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementDet hele ble sparket i gang med låten «CAN'T EVEN RAP» som var en selvironisk rapp rundt usikkerhet knyttet til rollen som rapper og artist. Videre gikk tema over til det å heve seg over nettroll i låten «THANK GOD». Så ble det en låt om menn som skuffer i «FAFO», denhandler om frustrasjon over en uærlig partner og brutte løfter.
Hun startet konserten alene, kun med et ferdigprodusert singback i ryggen. Det er et modig valg. Uten band eller DJ blir all oppmerksomhet rettet mot artisten selv. Sa_G (alias Gunhild Roel Jønnum) bærer ansvaret for energien på scenen med glans, hun har nok av scenepersonlighet. Etter hvert fikk hun selskap av to dansere, noe som gjorde sceneshowet ennå mer dynamisk.
Med utgangspunkt fra en offentlig rap-beef rappet Sa_G sin låt «MOR» som handler om å ta eierskap til sin posisjon. Etterfulgt av «10/10/10» der både tittelen og det repeterende uttrykket «ti av ti» refererer til en perfekt score, eller det å være på topp. Med tekstlinjen «Bitches står i kø i flere timer»fikk vi en låt som handler i korte trekk om selvtillit, suksess, gatekredibilitet og det å eie rollen som den beste kvinnelige rapperen i undergrunnsmiljøet. Låten het «GUNHILD», som også er navnet på hennes debutalbum og hennes navn selvfølgelig.
Gjennom konserten vekslet hun mellom låter fra nettop debutalbumet GUNHILD og det nyere SONJA (GUNHILD DELUXE). Hun balanserer humor, sårbarhet og en nesten grenseløs tro på seg selv, en kombinasjon som har gjort henne til en av de mest særpregede artistene i norsk rap. Musikalsk er uttrykket røft og hardtslående. Beatene er tunge, rytmene fengende og produksjonen gjennomarbeidet. Selv om all musikken kommer fra backingtracks, fungerer det godt live. Publikum synger med på refrengene, og de kraftige beatene fyller konsertområdet.
Sa_G veksler sømløst mellom norsk og engelsk, ofte i samme vers. Språket er fargerikt, fullt av slang og direkte formuleringer. Hun pakker aldri inn budskapet, men leverer tekstene med en selvsikkerhet som smitter over på publikum. Visuelt var konserten enkel, men effektfull. Det kraftige motlyset fra skjermen gjorde ofte at artisten bare fremsto som en silhuett. For publikum lenger bak ble dette dominerende. Samtidig ga det konserten et rått og nesten filmatisk uttrykk som passet bra med resten av estetikken.
Under coverlåten «Fake Your Beauty» fikk sceneshowet en mer leken side da danserne kom ut med enorme kjærligheter som rekvisitter. Kontrasten mellom det sukkersøte og låtens kritikk av overfladiske idealer fungerte godt ,og ga konserten et visuelt høydepunkt. «Fake Your Beauty» er Bertine Zetlitz låt orginalt, men har nå fått et mørkt hiphop-beat og rapvers. Handlingen er fremdeles om overfladiskhet, fasader og manipulasjon i relasjoner.
Scenepersonligheten er kanskje Sa_Gs største styrke. Hun har en naturlig autoritet som gjør at hun fyller scenen, selv når hun står alene. Publikum responderte med jubel gjennom hele konserten, og særlig de yngste foran scenen lot seg rive med av energien.
Med låten «APPLE PAY» får vi en humoristisk og selvsikker «hymne» som blander det å flexe penger og suksess med en jordnær og gjenkjennelig studenthverdag. Denne ble etterfulgt av en låt preges av høy energi og referanser til sexarbeid, samtidig som den tar opp det å ta sjanser og tørre å gå egne veier. «FRESH NEW SET» handler i stor grad om å pynte seg for seg selv. Vi fikk også låten «QUEEN» der Sa_G samarbeider med Bianca. Det er en selvsikker hiphop-låt om selvrespekt, krav og standarder. Budskapet handler om å kjenne sin egenverdi og nekte å nøye seg med mindre enn det man fortjener
Klesstilen er minimalistisk og utfordrende, men passer godt til artistens kompromissløse uttrykk. Hun fremstår hele tiden som den samme personen som i tekstene sine: selvsikker, uredd og lite opptatt av å tilpasse seg andres forventninger.
Låten «WHAT'S THE PROBLEM» ble en Konfrontasjon av janteloven og hatere. Den handler i korte trekk om selvtillit, kvinnefrigjøring, og det å konfrontere folk som har problemer med at kvinner tar stor plass og oppnår suksess. Sa_G leverer kanskje ikke et tradisjonelt bandshow, men hun trenger heller ikke det. Med sterke låter, kompromissløs personlighet og en scenetilstedeværelse som fyller rommet, viser hun at hun er en artist som tør å gå sine egne veier. Det gjør konserten både intens, underholdende og minneverdig.
Konserten ble avsluttet med «Smil da», en låt som både er et ironisk oppgjør med kritikere og en fengende allsang. Da refrenget runget utover konsertområdet, var det tydelig at Sa_G hadde fått publikum med seg. Det ble en energisk avslutning på et sett som bekreftet hvorfor hun omtales som en av Norges mest spennende nye rapartister.
Selv om jeg ikke tilhører kjerne-målgruppen for denne musikken, er det umulig å ikke la seg imponere. Det var fantastisk å se en så tøff, sterk og kompromissløs ung kvinne eie scenen. Jeg forstår godt hvorfor denne musikken fenger, og det var umulig å ta feil av spillegleden og engasjementet blant publikum.
Det hele ble sparket i gang med låten «CAN'T EVEN RAP» som var en selvironisk rapp rundt usikkerhet knyttet til rollen som rapper og artist. Videre gikk tema over til det å heve seg over nettroll i låten «THANK GOD». Så ble det en låt om menn som skuffer i «FAFO», denhandler om frustrasjon over en uærlig partner og brutte løfter.
Hun startet konserten alene, kun med et ferdigprodusert singback i ryggen. Det er et modig valg. Uten band eller DJ blir all oppmerksomhet rettet mot artisten selv. Sa_G (alias Gunhild Roel Jønnum) bærer ansvaret for energien på scenen med glans, hun har nok av scenepersonlighet. Etter hvert fikk hun selskap av to dansere, noe som gjorde sceneshowet ennå mer dynamisk.
Med utgangspunkt fra en offentlig rap-beef rappet Sa_G sin låt «MOR» som handler om å ta eierskap til sin posisjon. Etterfulgt av «10/10/10» der både tittelen og det repeterende uttrykket «ti av ti» refererer til en perfekt score, eller det å være på topp. Med tekstlinjen «Bitches står i kø i flere timer»fikk vi en låt som handler i korte trekk om selvtillit, suksess, gatekredibilitet og det å eie rollen som den beste kvinnelige rapperen i undergrunnsmiljøet. Låten het «GUNHILD», som også er navnet på hennes debutalbum og hennes navn selvfølgelig.
Gjennom konserten vekslet hun mellom låter fra nettop debutalbumet GUNHILD og det nyere SONJA (GUNHILD DELUXE). Hun balanserer humor, sårbarhet og en nesten grenseløs tro på seg selv, en kombinasjon som har gjort henne til en av de mest særpregede artistene i norsk rap. Musikalsk er uttrykket røft og hardtslående. Beatene er tunge, rytmene fengende og produksjonen gjennomarbeidet. Selv om all musikken kommer fra backingtracks, fungerer det godt live. Publikum synger med på refrengene, og de kraftige beatene fyller konsertområdet.
Sa_G veksler sømløst mellom norsk og engelsk, ofte i samme vers. Språket er fargerikt, fullt av slang og direkte formuleringer. Hun pakker aldri inn budskapet, men leverer tekstene med en selvsikkerhet som smitter over på publikum. Visuelt var konserten enkel, men effektfull. Det kraftige motlyset fra skjermen gjorde ofte at artisten bare fremsto som en silhuett. For publikum lenger bak ble dette dominerende. Samtidig ga det konserten et rått og nesten filmatisk uttrykk som passet bra med resten av estetikken.
Under coverlåten «Fake Your Beauty» fikk sceneshowet en mer leken side da danserne kom ut med enorme kjærligheter som rekvisitter. Kontrasten mellom det sukkersøte og låtens kritikk av overfladiske idealer fungerte godt ,og ga konserten et visuelt høydepunkt. «Fake Your Beauty» er Bertine Zetlitz låt orginalt, men har nå fått et mørkt hiphop-beat og rapvers. Handlingen er fremdeles om overfladiskhet, fasader og manipulasjon i relasjoner.
Scenepersonligheten er kanskje Sa_Gs største styrke. Hun har en naturlig autoritet som gjør at hun fyller scenen, selv når hun står alene. Publikum responderte med jubel gjennom hele konserten, og særlig de yngste foran scenen lot seg rive med av energien.
Med låten «APPLE PAY» får vi en humoristisk og selvsikker «hymne» som blander det å flexe penger og suksess med en jordnær og gjenkjennelig studenthverdag. Denne ble etterfulgt av en låt preges av høy energi og referanser til sexarbeid, samtidig som den tar opp det å ta sjanser og tørre å gå egne veier. «FRESH NEW SET» handler i stor grad om å pynte seg for seg selv. Vi fikk også låten «QUEEN» der Sa_G samarbeider med Bianca. Det er en selvsikker hiphop-låt om selvrespekt, krav og standarder. Budskapet handler om å kjenne sin egenverdi og nekte å nøye seg med mindre enn det man fortjener
Klesstilen er minimalistisk og utfordrende, men passer godt til artistens kompromissløse uttrykk. Hun fremstår hele tiden som den samme personen som i tekstene sine: selvsikker, uredd og lite opptatt av å tilpasse seg andres forventninger.
Låten «WHAT'S THE PROBLEM» ble en Konfrontasjon av janteloven og hatere. Den handler i korte trekk om selvtillit, kvinnefrigjøring, og det å konfrontere folk som har problemer med at kvinner tar stor plass og oppnår suksess. Sa_G leverer kanskje ikke et tradisjonelt bandshow, men hun trenger heller ikke det. Med sterke låter, kompromissløs personlighet og en scenetilstedeværelse som fyller rommet, viser hun at hun er en artist som tør å gå sine egne veier. Det gjør konserten både intens, underholdende og minneverdig.
Konserten ble avsluttet med «Smil da», en låt som både er et ironisk oppgjør med kritikere og en fengende allsang. Da refrenget runget utover konsertområdet, var det tydelig at Sa_G hadde fått publikum med seg. Det ble en energisk avslutning på et sett som bekreftet hvorfor hun omtales som en av Norges mest spennende nye rapartister.
Selv om jeg ikke tilhører kjerne-målgruppen for denne musikken, er det umulig å ikke la seg imponere. Det var fantastisk å se en så tøff, sterk og kompromissløs ung kvinne eie scenen. Jeg forstår godt hvorfor denne musikken fenger, og det var umulig å ta feil av spillegleden og engasjementet blant publikum.
Laget av ScaleFlow.
.jpg)
