MOLDEJAZZ: Det tok ikke lang tid før publikum strømmet mot scenen. Vokalisten har en stemme full av soul og utstråler en smittende spilleglede som gjør det umulig å stå helt stille. Man blir rett og slett i godt humør av å se på ham.
God stemning. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementDette er sexy soul med tekster som er minst like sensuelle som uttrykket. «All my lovin' is for you», sang han med overbevisning.
Likevel var det bassisten som var kveldens store stjerne. Omgitt av trommer, keyboard og vokal leverte han en imponerende kombinasjon av basspill, sang og scenepersonlighet. Han fungerte også som et slags levende backupkor, og bidro med både energi og musikalsk tyngde. Han hadde flere partier der bassen virkelig sto i sentrum i løpe av konserten.
CARRTOONS (Ben Carr) er bassisten, multiinstrumentalist og produsent med base i New York. Med sin elektriske bass skapte han et groovebasert lydbilde der jazz, funk, soul og beats smelter sammen. Han har gitt ut flere kritikerroste album.
Konserten åpnet med "Into Thursday Disco", før "Be There for You" og "Sparkle / Give It Up" videreførte den dansbare stemningen. Nye beats gled over i fengende melodier, og applausen avslørte at publikum var med hele veien. Vokalisten tok seg tid til å rose Norge før han satte i gang neste låt. «Girl, I still miss you», sang han før han fikk salen med på allsang. Han prøvde seg også på litt norsk. «Tusen takk», sa han til stor jubel.
Haile Supreme er en vokalisten som er kjent for sin karakteristiske falsett og sterke scenetilstedeværelse. Med sin musikalsk signatur tilførte han konsertene både dybde og intensitet.
Med "Sweet" og "Don't You Worry" fikk bandet også publikum med seg. Låtene hadde et groovy uttrykk, og både vokalist og bassist var konstant i bevegelse. Musikken var rytmisk og levende, men det var særlig et parti der trommer og keyboard virkelig tok av som skilte seg ut. Keyboardisten og trommisen fikk velfortjent applaus etter det imponerende solo samspillet. Det er masse liv i musikken, det var tydlig at publikum koste seg stort under konserten. Det rykker i foten gjennom store deler av konserten, og særlig keyboardspillet inviterte til dans. Samspillet mellom musikerne godt, og bandet fremsto som en sammensveiset enhet.
Den som spilte på keybord var Kiefer Shackelford, han er en av de mest innflytelsesrike stemmene i den moderne jazzscenen i Los Angeles. Hans musikalske uttrykk passer perfekt inn i CARRTOONS' organiske og improvisatoriske univers.
Da "Sexual Healing" startet, la en seig og sensuell groove seg over Alexandra Parken. Stemningen i låten var intens og avslappet på samme tid. Samtidig meldte det evige konsertdilemmaet seg hos meg. Skal man irritere seg over publikummere som prater under musikken, eller bare akseptere at dette er en sosial festivalopplevelse? Heldigvis var lydbildet så kraftfullt at summingen sjelden tok oppmerksomheten bort fra scenen.
Utover konserten fylte stadig flere området opp foran scenen.
Bandet består av musikere på svært høyt internasjonalt nivå, her var det mye erfaring og kvalitet. Moderne jazz blandet med soul og funk fungerer svært godt, og variasjonen mellom låtene gjorde konserten dynamisk.
«Darling, darling, darling, you're the closest thing to ...» ble sunget med en lys soulstemme. Vokalen var med å løfte konsertopplevelsen. Samtidig fortsatte bassisten å imponere med sterke solopartier og kreativt spill.
Imponerte gjorde også trommeslageren Diego Joaquin Ramirez, kjent under artistnavnet Estratos. Han er en kreativ kraft innen moderne jazz og groovebasert musikk. Med sitt dynamiske og lekne trommespill var han en sentral drivkraft i bandets drivende livesound.
Konsertens siste del bød på flere høydepunkter gjennom låter som "King Country", "St Andrews", "Danjarous / Northern Light", "Elsewhere", "Especially for You", "Father", "Grace", "Green Eyed", "Taurus", "Seven Seas", "Spaceships" og "Grockeries". En ny fengende låt med drivende rytmer og sterkt keybord solo gled over i "There Will Be a Brighter Day", som hadde et tydelig gospelpreg. Stemningen minnet tidvis mer om et vekkelsesmøte enn en tradisjonell konsert, men det fungerte overraskende godt. Helheten var langt mer funk og soul enn jazz – og nettopp det gjorde låten så underholdende.
Den avsluttende låten fortsatte i samme gospelpregede spor, og da siste tone døde ut, var humøret på topp hos meg og blant publikum. Som prikken over i-en kom bandet tilbake med et ekstranummer. Det var duket for en verdenspremiere på en kommende låt, som aldri tidligere hadde vært spilt live. Med en kul, sexy beat avsluttet de konserten som var blitt gitt oss av musikere i verdensklasse med masse spilleglede.
Etter en lang dag på festival trengte jeg virkelig denne vitaminnsprøytningen,på slutten ev kvelden. Gleden og lykken satt lenge i kroppen etter denne konsert opplevelsen. CARRTOONS’ er virkelig verdt å oppleve, sammen med noen håndplukkede musikere gav han oss en konsertopplevelse som vil huskes i lang tid.
Dette er sexy soul med tekster som er minst like sensuelle som uttrykket. «All my lovin' is for you», sang han med overbevisning.
Likevel var det bassisten som var kveldens store stjerne. Omgitt av trommer, keyboard og vokal leverte han en imponerende kombinasjon av basspill, sang og scenepersonlighet. Han fungerte også som et slags levende backupkor, og bidro med både energi og musikalsk tyngde. Han hadde flere partier der bassen virkelig sto i sentrum i løpe av konserten.
CARRTOONS (Ben Carr) er bassisten, multiinstrumentalist og produsent med base i New York. Med sin elektriske bass skapte han et groovebasert lydbilde der jazz, funk, soul og beats smelter sammen. Han har gitt ut flere kritikerroste album.
Konserten åpnet med "Into Thursday Disco", før "Be There for You" og "Sparkle / Give It Up" videreførte den dansbare stemningen. Nye beats gled over i fengende melodier, og applausen avslørte at publikum var med hele veien. Vokalisten tok seg tid til å rose Norge før han satte i gang neste låt. «Girl, I still miss you», sang han før han fikk salen med på allsang. Han prøvde seg også på litt norsk. «Tusen takk», sa han til stor jubel.
Haile Supreme er en vokalisten som er kjent for sin karakteristiske falsett og sterke scenetilstedeværelse. Med sin musikalsk signatur tilførte han konsertene både dybde og intensitet.
Med "Sweet" og "Don't You Worry" fikk bandet også publikum med seg. Låtene hadde et groovy uttrykk, og både vokalist og bassist var konstant i bevegelse. Musikken var rytmisk og levende, men det var særlig et parti der trommer og keyboard virkelig tok av som skilte seg ut. Keyboardisten og trommisen fikk velfortjent applaus etter det imponerende solo samspillet. Det er masse liv i musikken, det var tydlig at publikum koste seg stort under konserten. Det rykker i foten gjennom store deler av konserten, og særlig keyboardspillet inviterte til dans. Samspillet mellom musikerne godt, og bandet fremsto som en sammensveiset enhet.
Den som spilte på keybord var Kiefer Shackelford, han er en av de mest innflytelsesrike stemmene i den moderne jazzscenen i Los Angeles. Hans musikalske uttrykk passer perfekt inn i CARRTOONS' organiske og improvisatoriske univers.
Da "Sexual Healing" startet, la en seig og sensuell groove seg over Alexandra Parken. Stemningen i låten var intens og avslappet på samme tid. Samtidig meldte det evige konsertdilemmaet seg hos meg. Skal man irritere seg over publikummere som prater under musikken, eller bare akseptere at dette er en sosial festivalopplevelse? Heldigvis var lydbildet så kraftfullt at summingen sjelden tok oppmerksomheten bort fra scenen.
Utover konserten fylte stadig flere området opp foran scenen.
Bandet består av musikere på svært høyt internasjonalt nivå, her var det mye erfaring og kvalitet. Moderne jazz blandet med soul og funk fungerer svært godt, og variasjonen mellom låtene gjorde konserten dynamisk.
«Darling, darling, darling, you're the closest thing to ...» ble sunget med en lys soulstemme. Vokalen var med å løfte konsertopplevelsen. Samtidig fortsatte bassisten å imponere med sterke solopartier og kreativt spill.
Imponerte gjorde også trommeslageren Diego Joaquin Ramirez, kjent under artistnavnet Estratos. Han er en kreativ kraft innen moderne jazz og groovebasert musikk. Med sitt dynamiske og lekne trommespill var han en sentral drivkraft i bandets drivende livesound.
Konsertens siste del bød på flere høydepunkter gjennom låter som "King Country", "St Andrews", "Danjarous / Northern Light", "Elsewhere", "Especially for You", "Father", "Grace", "Green Eyed", "Taurus", "Seven Seas", "Spaceships" og "Grockeries". En ny fengende låt med drivende rytmer og sterkt keybord solo gled over i "There Will Be a Brighter Day", som hadde et tydelig gospelpreg. Stemningen minnet tidvis mer om et vekkelsesmøte enn en tradisjonell konsert, men det fungerte overraskende godt. Helheten var langt mer funk og soul enn jazz – og nettopp det gjorde låten så underholdende.
Den avsluttende låten fortsatte i samme gospelpregede spor, og da siste tone døde ut, var humøret på topp hos meg og blant publikum. Som prikken over i-en kom bandet tilbake med et ekstranummer. Det var duket for en verdenspremiere på en kommende låt, som aldri tidligere hadde vært spilt live. Med en kul, sexy beat avsluttet de konserten som var blitt gitt oss av musikere i verdensklasse med masse spilleglede.
Etter en lang dag på festival trengte jeg virkelig denne vitaminnsprøytningen,på slutten ev kvelden. Gleden og lykken satt lenge i kroppen etter denne konsert opplevelsen. CARRTOONS’ er virkelig verdt å oppleve, sammen med noen håndplukkede musikere gav han oss en konsertopplevelse som vil huskes i lang tid.
Laget av ScaleFlow.
.jpg)
