Kan noen timers korsang gjøre verden fredeligere? Leif Ingvald Skaug mener i alle fall at fred kan øves på. I Kristiansund samler Peace Choir erfarne sangere og mennesker som knapt har sunget siden skolen. Hensikten er ikke bare å lære noen sanger, men å undersøke hva som skjer når fremmede mennesker bruker stemmen, lytter til hverandre og forsøker å skape noe sammen.
Peace Choir i Misjonskirka med Leif Ingvald Skaug. Foto: Erik Aukan
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementKan noen timers korsang gjøre verden fredeligere? Leif Ingvald Skaug mener i alle fall at fred kan øves på. I Kristiansund samler Peace Choir erfarne sangere og mennesker som knapt har sunget siden skolen. Hensikten er ikke bare å lære noen sanger, men å undersøke hva som skjer når fremmede mennesker bruker stemmen, lytter til hverandre og forsøker å skape noe sammen.
Det er korøvelse i Misjonskirka i Kristiansund, men ikke helt slik en tradisjonell korøvelse gjerne foregår. Her kreves verken notekunnskap eller tidligere korerfaring.
Leif Ingvald Skaug har dirigert kor i 37 år og leder i dag seks faste kor. Denne kvelden står han foran Peace Choir, arrangert sammen med LM Norge og lovsangkoret BLESS.
I invitasjonen var terskelen lagt ettertrykkelig lavt:
– Du trenger ikke være korsanger. Du trenger ikke kunne lese noter. Du trenger egentlig bare å møte opp.
Men bak den uformelle formen ligger en større tanke.
– Vi er på en øving her i Kristiansund. Hva er det egentlig dere gjør?
– Nå har vi noe som vi kaller Peace Choir. Det er et kveldskor for hvordan vi kan skape mer fred i verden. Hvis man har hørt om pubkor, hvor man en kveld kommer sammen og synger, så gjør vi det samme, bortsett fra at vi kanskje har litt mer mening i det. Substansen er at vi kan forandre verden, i tillegg til at vi kan kose oss med å synge.
– Men hvordan kan en korøvelse forandre verden?
Skaug begynner ikke med verdenspolitikken, men med menneskene som står i rommet.
– Det er supermye trening. Én ting er at man trener kroppen sin fysisk. Man får brukt hele seg. Men det er også trening på sosiale koblinger. Man treffer noen man ikke har truffet før, og man får bryte litt med komfortsoner.
Det siste er vesentlig. Noen av deltakerne kommer med lang korerfaring. Andre har kanskje brukt betydelig mer energi bare på å gå inn døren. Skaug snakker under øvelsen særlig til dem. Han vil at rommet skal være trygt, men ikke så trygt at ingen utfordres. Korsang innebærer å våge å bli hørt.
– Forhåpentligvis skaper vi en mestringsarena som gjør at man tenker: Oi, jeg får til dette sammen med folk jeg ikke kjenner. Målet er at man skal gå glad hjem og kjenne at: Vet du hva, jeg kan synge. Jeg synes det er gøy å synge, og jeg kan faktisk være med og skape et godt fellesskap.
– Du snakker om fred. Verden er samtidig full av konflikter som åpenbart ikke kan synges bort.
– Verden er ganske rotete og kaotisk. Og den polariseringen vi også ser rundt omkring, vil vi prøve å demme opp for. Én ting er om vi er uenige om masse greier. Men nå går vi sammen og synger. Da kan vi enes om det og i hvert fall ha harmoni og fred i noen timer. Det tror jeg er viktig.
Skaug har tidligere stilt professor i sang Anne Haugland Balsnes et tankeeksperiment: Hva ville skjedd dersom verdenslederne ble plassert i samme rom og måtte synge sammen?
Spørsmålet er selvfølgelig hypotetisk. Men bak det ligger en idé om hva sang krever. I et kor kan man ikke bare insistere på sin egen stemme. Man må høre de andre. Samtidig kan man heller ikke forsvinne fullstendig inn i mengden. Man må faktisk bidra.
Skaug bruker farger som bilde. Mange mennesker viser bare fram deler av registeret sitt, selv om de har langt flere farger tilgjengelig.
– Er det noe av det du ønsker å få fram denne kvelden, slik som at folk oppdager sider ved seg selv de ikke bruker?
– Jeg tror det er viktig å komme litt utenfor komfortsonen, men også å være med og skape klanger.
– Vi har kriger i verden, og noe av det første som blir angrepet i krig, er jo kultur.
– Det er kvinner og kultur.
Samtalen beveger seg derfra til psykisk helse.
– Jeg har hatt sykdom i familien, så jeg har lært ganske mye om psykisk helse. Det første som forsvinner hos en person eller et folk som er deprimert og apatisk, er sangen. Så lenge vi kan holde sangen i live, tror jeg vi er med på faktisk å gjøre en forskjell.
– Men har vi også mistet noe av sangen i det norske samfunnet?
– Vi har faktisk det.
Skaug peker på hvordan tidligere generasjoner lærte sanger og salmer på skolen og fikk et repertoar de kunne ta med seg videre. Han mener fraværet merkes i dag.
– Det kan være i bursdager, på 17. mai, i bryllup og begravelser. Det er nesten ingen som synger nå.
– Det er blitt stille i menighetene?
– Ja, i menighetene er det stille, men det er også stille andre steder. Det eneste stedet man egentlig får trøkk, er på fotballkamp.
Skaug ler av kontrasten, men mener alvor.
– Jeg vil ha mer fotballkampsynging i livet generelt.
For på fotballtribunen spør ingen først om sidemannen kan noter. Man synger fordi man tilhører et fellesskap.
Det paradoksale er at interessen for korsang samtidig ser ut til å øke.
– Er det en gjenoppdagelse av noe vi har mistet?
– Vi har faktisk mistet sangen, samtidig som vi ser en oppvåkning rundt sang. Norges Korforbund gjorde en undersøkelse i 2019. Da var det 800 000 nordmenn som gjerne skulle synge i kor. Så gjorde de det samme i fjor, og da hadde det økt til over en million.
Skaug tror ikke interessen bare skyldes musikken.
– Jeg tror det handler om et trygt fellesskap, der man kan komme og slappe av og gjøre noe sammen.
Peace Choir er bygget rundt den samme tanken. Deltakerne får tilgang til noter og en enkel øvingsapp med lydfiler, men trenger ikke å ha øvd før de kommer. Man kan komme sammen med en venn, kollega eller nabo. Man kan også komme alene.
I invitasjonen formulerer Skaug det enkelt:
– Du kommer ikke til å føle deg alene særlig lenge.
.jpg)
– Det handler kanskje også om å oppdage noe ved seg selv?
– Musikken bypasser jo hodet ofte og snakker til hjertet uten å gå gjennom hodet. Jeg tror veldig mange trenger det. Alle mennesker trenger egentlig det.
Så stiller han spørsmålet selv:
– Hvordan kan jeg få næring til sjela mi?
For Skaug er korsangen ett svar.
– Kor er med på å skape næring til sjela, også fordi man ikke bare synger for noen. Man synger for seg selv.
– En slags selvmedisinering?
– Det er litt selvmedisinering.
Under øvelsen blir dette også fysisk. Skaug lærer deltakerne å bruke kroppen og pusten, demonstrerer hvordan de kan unngå unødvendig kremting med en teknikk som renser stemmebåndene og snakker om hvor mye spenninger påvirker stemmen.
Instrumentet er kroppen. Men instrumentene skal fungere sammen.
– Det blir noe annet enn å sette på Spotify. Da bidrar du ikke selv til det som skjer.
– Både Spotify og, nå snakker man mye om kunstig intelligens og AI, vil aldri klare å erstatte levende mennesker som reiser stemmen sin samtidig.
– Selv om kunstig intelligens i dag lager egen musikk?
– Du kan kanskje få noen opplevelser med kunstig generert musikk, men det at mennesker møtes fysisk og synger sammen, skaper vibrasjoner. Mellommenneskelige vibrasjoner og musikalske vibrasjoner. Det klarer aldri maskinen å gjenskape. Har man kunstig generert musikk, blir også resultatet kunstig.
For Skaug er altså ikke det avgjørende hvor perfekt musikken blir. Det avgjørende er hvem som skaper den, og at de gjør det sammen.
Peace Choir har også en konkret forbindelse til fredsarbeid utenfor korrommet. Av deltakeravgiften på 250 kroner går 100 kroner til arbeid for voldsutsatte kvinner i Kongo gjennom arbeidet til fredsprisvinner Dr. Denis Mukwege, som LM Norge samarbeider med.
Skaug møtte Mukwege og forteller at de snakket om musikk, livet og om hvordan mennesker med forskjellige roller kan arbeide mot samme mål.
Mukwege gjør sitt arbeid. Skaug arbeider med musikken.
Korsangen i Kristiansund kan naturligvis ikke sammenlignes med Mukweges arbeid blant voldsutsatte kvinner. Men koblingen forklarer hvorfor Peace Choir skal være noe mer enn en sosial korkveld.
– Så når du sier at dere skal skape mer fred i verden, begynner det egentlig med oss?
Skaug vender tilbake til det som skjer denne kvelden. Deltakerne trenger ikke være enige om politikk, religion eller hvordan verden skal se ut. I noen timer har de likevel én konkret oppgave sammen.
– Én ting er om vi er uenige om masse greier. Men nå går vi sammen og synger. Da kan vi enes om det og i hvert fall ha harmoni og fred i noen timer. Det tror jeg er viktig.
Det er også den praktiske prøven på #MakeHarmonyNotWar. I Misjonskirka i Kristiansund er verdensfreden fremdeles et stort spørsmål. Oppgaven denne kvelden er mer avgrenset: Skaug skal få en gruppe mennesker med ulik erfaring til å bli et kor.
Og for å få til det må de gjøre det han har snakket om gjennom hele kvelden: bruke sin egen stemme og samtidig høre etter hva de andre gjør.
Kan noen timers korsang gjøre verden fredeligere? Leif Ingvald Skaug mener i alle fall at fred kan øves på. I Kristiansund samler Peace Choir erfarne sangere og mennesker som knapt har sunget siden skolen. Hensikten er ikke bare å lære noen sanger, men å undersøke hva som skjer når fremmede mennesker bruker stemmen, lytter til hverandre og forsøker å skape noe sammen.
Det er korøvelse i Misjonskirka i Kristiansund, men ikke helt slik en tradisjonell korøvelse gjerne foregår. Her kreves verken notekunnskap eller tidligere korerfaring.
Leif Ingvald Skaug har dirigert kor i 37 år og leder i dag seks faste kor. Denne kvelden står han foran Peace Choir, arrangert sammen med LM Norge og lovsangkoret BLESS.
I invitasjonen var terskelen lagt ettertrykkelig lavt:
– Du trenger ikke være korsanger. Du trenger ikke kunne lese noter. Du trenger egentlig bare å møte opp.
Men bak den uformelle formen ligger en større tanke.
– Vi er på en øving her i Kristiansund. Hva er det egentlig dere gjør?
– Nå har vi noe som vi kaller Peace Choir. Det er et kveldskor for hvordan vi kan skape mer fred i verden. Hvis man har hørt om pubkor, hvor man en kveld kommer sammen og synger, så gjør vi det samme, bortsett fra at vi kanskje har litt mer mening i det. Substansen er at vi kan forandre verden, i tillegg til at vi kan kose oss med å synge.
– Men hvordan kan en korøvelse forandre verden?
Skaug begynner ikke med verdenspolitikken, men med menneskene som står i rommet.
– Det er supermye trening. Én ting er at man trener kroppen sin fysisk. Man får brukt hele seg. Men det er også trening på sosiale koblinger. Man treffer noen man ikke har truffet før, og man får bryte litt med komfortsoner.
Det siste er vesentlig. Noen av deltakerne kommer med lang korerfaring. Andre har kanskje brukt betydelig mer energi bare på å gå inn døren. Skaug snakker under øvelsen særlig til dem. Han vil at rommet skal være trygt, men ikke så trygt at ingen utfordres. Korsang innebærer å våge å bli hørt.
– Forhåpentligvis skaper vi en mestringsarena som gjør at man tenker: Oi, jeg får til dette sammen med folk jeg ikke kjenner. Målet er at man skal gå glad hjem og kjenne at: Vet du hva, jeg kan synge. Jeg synes det er gøy å synge, og jeg kan faktisk være med og skape et godt fellesskap.
– Du snakker om fred. Verden er samtidig full av konflikter som åpenbart ikke kan synges bort.
– Verden er ganske rotete og kaotisk. Og den polariseringen vi også ser rundt omkring, vil vi prøve å demme opp for. Én ting er om vi er uenige om masse greier. Men nå går vi sammen og synger. Da kan vi enes om det og i hvert fall ha harmoni og fred i noen timer. Det tror jeg er viktig.
Skaug har tidligere stilt professor i sang Anne Haugland Balsnes et tankeeksperiment: Hva ville skjedd dersom verdenslederne ble plassert i samme rom og måtte synge sammen?
Spørsmålet er selvfølgelig hypotetisk. Men bak det ligger en idé om hva sang krever. I et kor kan man ikke bare insistere på sin egen stemme. Man må høre de andre. Samtidig kan man heller ikke forsvinne fullstendig inn i mengden. Man må faktisk bidra.
Skaug bruker farger som bilde. Mange mennesker viser bare fram deler av registeret sitt, selv om de har langt flere farger tilgjengelig.
– Er det noe av det du ønsker å få fram denne kvelden, slik som at folk oppdager sider ved seg selv de ikke bruker?
– Jeg tror det er viktig å komme litt utenfor komfortsonen, men også å være med og skape klanger.
– Vi har kriger i verden, og noe av det første som blir angrepet i krig, er jo kultur.
– Det er kvinner og kultur.
Samtalen beveger seg derfra til psykisk helse.
– Jeg har hatt sykdom i familien, så jeg har lært ganske mye om psykisk helse. Det første som forsvinner hos en person eller et folk som er deprimert og apatisk, er sangen. Så lenge vi kan holde sangen i live, tror jeg vi er med på faktisk å gjøre en forskjell.
– Men har vi også mistet noe av sangen i det norske samfunnet?
– Vi har faktisk det.
Skaug peker på hvordan tidligere generasjoner lærte sanger og salmer på skolen og fikk et repertoar de kunne ta med seg videre. Han mener fraværet merkes i dag.
– Det kan være i bursdager, på 17. mai, i bryllup og begravelser. Det er nesten ingen som synger nå.
– Det er blitt stille i menighetene?
– Ja, i menighetene er det stille, men det er også stille andre steder. Det eneste stedet man egentlig får trøkk, er på fotballkamp.
Skaug ler av kontrasten, men mener alvor.
– Jeg vil ha mer fotballkampsynging i livet generelt.
For på fotballtribunen spør ingen først om sidemannen kan noter. Man synger fordi man tilhører et fellesskap.
Det paradoksale er at interessen for korsang samtidig ser ut til å øke.
– Er det en gjenoppdagelse av noe vi har mistet?
– Vi har faktisk mistet sangen, samtidig som vi ser en oppvåkning rundt sang. Norges Korforbund gjorde en undersøkelse i 2019. Da var det 800 000 nordmenn som gjerne skulle synge i kor. Så gjorde de det samme i fjor, og da hadde det økt til over en million.
Skaug tror ikke interessen bare skyldes musikken.
– Jeg tror det handler om et trygt fellesskap, der man kan komme og slappe av og gjøre noe sammen.
Peace Choir er bygget rundt den samme tanken. Deltakerne får tilgang til noter og en enkel øvingsapp med lydfiler, men trenger ikke å ha øvd før de kommer. Man kan komme sammen med en venn, kollega eller nabo. Man kan også komme alene.
I invitasjonen formulerer Skaug det enkelt:
– Du kommer ikke til å føle deg alene særlig lenge.
– Det handler kanskje også om å oppdage noe ved seg selv?
– Musikken bypasser jo hodet ofte og snakker til hjertet uten å gå gjennom hodet. Jeg tror veldig mange trenger det. Alle mennesker trenger egentlig det.
Så stiller han spørsmålet selv:
– Hvordan kan jeg få næring til sjela mi?
For Skaug er korsangen ett svar.
– Kor er med på å skape næring til sjela, også fordi man ikke bare synger for noen. Man synger for seg selv.
– En slags selvmedisinering?
– Det er litt selvmedisinering.
Under øvelsen blir dette også fysisk. Skaug lærer deltakerne å bruke kroppen og pusten, demonstrerer hvordan de kan unngå unødvendig kremting med en teknikk som renser stemmebåndene og snakker om hvor mye spenninger påvirker stemmen.
Instrumentet er kroppen. Men instrumentene skal fungere sammen.
– Det blir noe annet enn å sette på Spotify. Da bidrar du ikke selv til det som skjer.
– Både Spotify og, nå snakker man mye om kunstig intelligens og AI, vil aldri klare å erstatte levende mennesker som reiser stemmen sin samtidig.
– Selv om kunstig intelligens i dag lager egen musikk?
– Du kan kanskje få noen opplevelser med kunstig generert musikk, men det at mennesker møtes fysisk og synger sammen, skaper vibrasjoner. Mellommenneskelige vibrasjoner og musikalske vibrasjoner. Det klarer aldri maskinen å gjenskape. Har man kunstig generert musikk, blir også resultatet kunstig.
For Skaug er altså ikke det avgjørende hvor perfekt musikken blir. Det avgjørende er hvem som skaper den, og at de gjør det sammen.
Peace Choir har også en konkret forbindelse til fredsarbeid utenfor korrommet. Av deltakeravgiften på 250 kroner går 100 kroner til arbeid for voldsutsatte kvinner i Kongo gjennom arbeidet til fredsprisvinner Dr. Denis Mukwege, som LM Norge samarbeider med.
Skaug møtte Mukwege og forteller at de snakket om musikk, livet og om hvordan mennesker med forskjellige roller kan arbeide mot samme mål.
Mukwege gjør sitt arbeid. Skaug arbeider med musikken.
Korsangen i Kristiansund kan naturligvis ikke sammenlignes med Mukweges arbeid blant voldsutsatte kvinner. Men koblingen forklarer hvorfor Peace Choir skal være noe mer enn en sosial korkveld.
– Så når du sier at dere skal skape mer fred i verden, begynner det egentlig med oss?
Skaug vender tilbake til det som skjer denne kvelden. Deltakerne trenger ikke være enige om politikk, religion eller hvordan verden skal se ut. I noen timer har de likevel én konkret oppgave sammen.
– Én ting er om vi er uenige om masse greier. Men nå går vi sammen og synger. Da kan vi enes om det og i hvert fall ha harmoni og fred i noen timer. Det tror jeg er viktig.
Det er også den praktiske prøven på #MakeHarmonyNotWar. I Misjonskirka i Kristiansund er verdensfreden fremdeles et stort spørsmål. Oppgaven denne kvelden er mer avgrenset: Skaug skal få en gruppe mennesker med ulik erfaring til å bli et kor.
Og for å få til det må de gjøre det han har snakket om gjennom hele kvelden: bruke sin egen stemme og samtidig høre etter hva de andre gjør.
I Tingvoll finnes noen av de største feltene og blant de mest interessante hellemaleriene fra norsk steinalder. Ved Honnhammeren og Hinnhammeren Her er elger, båter, fisker og geometriske mønstre malt på bergflater som gjennom tusenvis av år har vært utsatt for vær og vind.
Laget av ScaleFlow.
