KIRKELANDET KIRKE, KRISTIANSUND – Det ble fullt hus og stående applaus da koret SKRUK inntok Kirkelandet kirke lørdag kveld 7. februar 2026. Konserten markerte det som ville vært Marit Carlsens 70-årsdag, og ble en stemningsmettet og musikalsk sterk hyllest til den tidligere SKRUK-sangeren.
Kirkelandet kirke 07.02.2026 hadde alle benkeradene fylt til randen og litt til under SKRUK sin konsert med hyllest til Marit Carlsen. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementKIRKELANDET KIRKE, KRISTIANSUND – Det ble fullt hus og stående applaus da koret SKRUK (Sunnmøre kristelege ungdomskor) inntok Kirkelandet kirke lørdag kveld 7. februar 2026. Konserten, som markerte det som ville vært Marit Carlsens 70-årsdag, ble en stemningsmettet og musikalsk sterk hyllest til den tidligere SKRUK-sangeren.
Med konserter samme helg i Ålesund og Molde, var det likevel Kirkelandet som sto i sentrum for minnekonserten for Marit Carlsen. Ikke bare for SKRUKs relasjon til stedet, hvor vi blant annet finner et historisk tilbakeblikk til konserten i 1984 hvor Marit selv sang, men fordi Marit Carlsens plass denne dagen også ble offisielt avduket i ved Sundbåtkaia på Innlandet i Kristiansund.
Per Oddvar «Prots» Hildre, koret sin mangeårige dirigent og frontfigur, åpnet konserten med å forklare at SKRUK ikke har et ferdig program på forhånd:
– Med kunstnersjeler som oss er det av og til vanskelig å vite nøyaktig hva vi skal synge. Derfor har vi ikke et ferdig repertoar i kveld.
Det var i tråd med Hildres programerklæring for kvelden: – Veien blir til mens vi går.
SKRUK fremviste et høyt musikalsk nivå. Ikke bare i teknisk forstand, men i evnen til å skape sammenheng i et konsertforløp uten fastsatt setliste. Dette er et kor som ikke bare er bredt, men også har faglig tyngde over tid. De har gjennom fem tiår stått for musikalsk innovasjon og utforskning av klanglige uttrykk, og har vært omtalt som en fornyende kraft i norsk korsang.
Særlig merkbar er den karakteristiske klangen deres. Den særegne lyden har vært rimelig konsistent gjennom mange år. Har du hørt dem før, hører du fort med en gang at dette er SKRUK. Uansett hvilke musikalske uttrykk og stil man bringer til publikum, er det også viktig at man har en forbindelse og en god kontakt. Dette klarte SKRUK til det fulle.
Publikum fylte Kirkelandet kirke til siste benkerad i Kirkerommet og mer til. Konserten var utsolgt. De var merkbart lydhøre gjennom konserten. Ikke én telefon ringte, ikke ett host passerte umerket i de stilleste partiene. Båndet mellom publikum og SKRUK var godt, og fremførelsen fra koret var ektefølt og gikk rett hjem i hjertene til publikum.
Teknisk sett var det lite å sette fingeren på i et fullsatt kirkerom. I enkelte partier kunne det være så stille at man hørte en knappenål falle. I den andre enden leverte koret flere kraftfulle gospel-låter fra New Orleans. Kormedlemmene var godt utplasserte i kirkerommet, foran ved trappen opp til alteret, og ved sideveggene. De spilte på lag og utnyttet mulighetene akustikken i rommet gav. Dette er en konsert som vil bli husket lenge. Vi får håpe det ikke er like lenge til neste gang SKRUK har anledning til å opptre i Kristiansund. Det ble antydet at det gjerne var over 20 år siden de var her sist, muligens helt tilbake til det forrige århundret.
Kveldens repertoar speilet SKRUKs 53-årige virke – et blandet repertoar: Fra en gammelarameisk versjon av Fader Vår, med innslag av gresk og latinsk liturgi, til folketoner og afroamerikanske spirituals gjennom kraftfull gospelmusikk.
Før fremførelsen av «Vår Far» forklarte Hildre:
– Og vi skal synge for dere en tekst som Jesus selv har gitt oss, nemlig fader vår, og vi skal prøve å synge det på gammelarameisk.
Den sakrale roen under denne fremførelsen var slående – klart og tydelig, kraftfullt og stille i de forskjellige partiene. Dette var en meditasjon snarere enn en fremføring.
SKRUK har flere sterke solosangere, og det ble raskt klart for publikum. Ikke bare gjennom fremhevede partier, men også i samspill med resten av ensemblet. Særlig vakker var fremføringen av «Å var eg meir deg Jesus lik», hvor Hildre fortalte om komponisten Magnar Åm og hvordan arrangementet kom i stand:
– Vi ba han på oss å lage et arrangement for en som heter Mattias Orheim. Og da sa han, nei, men en gang. Og vi spurte, hvorfor ikke? Nei, det var ikke noe mye, det var skummel musikk.
At kvelden ikke hadde en fastsatt setliste, var ikke til hinder for struktur. Hildre ledet publikum gjennom konserten med varme og små anekdoter, noen av dem sprang ut i frie assosiasjoner, andre knyttet seg til tidligere samarbeid, som da han introduserte «I Love the Lord»:
– Denne sangen er fra plata Living Gospel fra 1989, som vi gjorde med New Orleans Gospel Choir. Det er så mye energi i denne musikken at jeg blir overraska hver gang jeg hører det selv.
En annen dimensjon ved konserten var bruken av hvisking og lydeffekter. Dette supplerte korsangen uten å dominere, og virket som en bevisst klanglig strategi snarere enn virkemiddel. Det ga enkelte satser en rytmisk og tekstlig nerve som fungerte godt.
Marit Carlsen var en markant del av SKRUKs musikalske virksomhet gjennom flere tiår. Hun deltok som solist på en rekke innspillinger, og var særlig kjent for sitt uttrykk i sanger med røtter i spirituals og norsk folketone. Blant innspillingene der hennes stemme trer tydelig fram, er «Akk, mon min vei» og «He’s the Same» – begge innspilt med SKRUK på slutten av 1970‑ og utover 1980‑tallet.
Stilen hennes ble av både medmusikere og kritikere beskrevet som intens, personlig og fri i formen. I ettertid er det blitt fortalt hvordan enkelte av hennes tolkninger ble oppfattet som uvante i kirkelig sammenheng, som da hun skal ha blitt bedt om ikke å synge «Akk mon min vei til Kanaan» i en kirke fordi hun hadde en tydelig spiritual‑knekk på tonen.
Carlsen var en sanger som utfordret det tradisjonelle koruttrykket med en egen varme og med sitt særpreg. Samtidig var hun dypt forankret i den klanglige retningen SKRUK etter hvert ble kjent for. At SKRUK denne lørdagen hedret henne med en fullsatt minnekonsert i hjembyen Kristiansund, vitner om hvilken plass hun hadde både i korets historie og fremdeles boende i minnene til dem som hørte henne synge.
24 år etter Marit Carlsens bortgang, ble konserten en passende hyllest og en feiring av livet hennes. Hele konserten bar preg av å være en verdig markering, både i fremførelsene, stemningen og nærværet i rommet.
I det siste nummeret, etter lang applaus, takket Hildre publikum:
– Tusen hjertelig takk for at dere kom og hørte på. Vi kosa oss veldig.
Enkle ord – men det var det som traff beskrivelsen av konserten best.
KIRKELANDET KIRKE, KRISTIANSUND – Det ble fullt hus og stående applaus da koret SKRUK (Sunnmøre kristelege ungdomskor) inntok Kirkelandet kirke lørdag kveld 7. februar 2026. Konserten, som markerte det som ville vært Marit Carlsens 70-årsdag, ble en stemningsmettet og musikalsk sterk hyllest til den tidligere SKRUK-sangeren.
Med konserter samme helg i Ålesund og Molde, var det likevel Kirkelandet som sto i sentrum for minnekonserten for Marit Carlsen. Ikke bare for SKRUKs relasjon til stedet, hvor vi blant annet finner et historisk tilbakeblikk til konserten i 1984 hvor Marit selv sang, men fordi Marit Carlsens plass denne dagen også ble offisielt avduket i ved Sundbåtkaia på Innlandet i Kristiansund.
Per Oddvar «Prots» Hildre, koret sin mangeårige dirigent og frontfigur, åpnet konserten med å forklare at SKRUK ikke har et ferdig program på forhånd:
– Med kunstnersjeler som oss er det av og til vanskelig å vite nøyaktig hva vi skal synge. Derfor har vi ikke et ferdig repertoar i kveld.
Det var i tråd med Hildres programerklæring for kvelden: – Veien blir til mens vi går.
SKRUK fremviste et høyt musikalsk nivå. Ikke bare i teknisk forstand, men i evnen til å skape sammenheng i et konsertforløp uten fastsatt setliste. Dette er et kor som ikke bare er bredt, men også har faglig tyngde over tid. De har gjennom fem tiår stått for musikalsk innovasjon og utforskning av klanglige uttrykk, og har vært omtalt som en fornyende kraft i norsk korsang.
Særlig merkbar er den karakteristiske klangen deres. Den særegne lyden har vært rimelig konsistent gjennom mange år. Har du hørt dem før, hører du fort med en gang at dette er SKRUK. Uansett hvilke musikalske uttrykk og stil man bringer til publikum, er det også viktig at man har en forbindelse og en god kontakt. Dette klarte SKRUK til det fulle.
Publikum fylte Kirkelandet kirke til siste benkerad i Kirkerommet og mer til. Konserten var utsolgt. De var merkbart lydhøre gjennom konserten. Ikke én telefon ringte, ikke ett host passerte umerket i de stilleste partiene. Båndet mellom publikum og SKRUK var godt, og fremførelsen fra koret var ektefølt og gikk rett hjem i hjertene til publikum.
Teknisk sett var det lite å sette fingeren på i et fullsatt kirkerom. I enkelte partier kunne det være så stille at man hørte en knappenål falle. I den andre enden leverte koret flere kraftfulle gospel-låter fra New Orleans. Kormedlemmene var godt utplasserte i kirkerommet, foran ved trappen opp til alteret, og ved sideveggene. De spilte på lag og utnyttet mulighetene akustikken i rommet gav. Dette er en konsert som vil bli husket lenge. Vi får håpe det ikke er like lenge til neste gang SKRUK har anledning til å opptre i Kristiansund. Det ble antydet at det gjerne var over 20 år siden de var her sist, muligens helt tilbake til det forrige århundret.
Kveldens repertoar speilet SKRUKs 53-årige virke – et blandet repertoar: Fra en gammelarameisk versjon av Fader Vår, med innslag av gresk og latinsk liturgi, til folketoner og afroamerikanske spirituals gjennom kraftfull gospelmusikk.
Før fremførelsen av «Vår Far» forklarte Hildre:
– Og vi skal synge for dere en tekst som Jesus selv har gitt oss, nemlig fader vår, og vi skal prøve å synge det på gammelarameisk.
Den sakrale roen under denne fremførelsen var slående – klart og tydelig, kraftfullt og stille i de forskjellige partiene. Dette var en meditasjon snarere enn en fremføring.
SKRUK har flere sterke solosangere, og det ble raskt klart for publikum. Ikke bare gjennom fremhevede partier, men også i samspill med resten av ensemblet. Særlig vakker var fremføringen av «Å var eg meir deg Jesus lik», hvor Hildre fortalte om komponisten Magnar Åm og hvordan arrangementet kom i stand:
– Vi ba han på oss å lage et arrangement for en som heter Mattias Orheim. Og da sa han, nei, men en gang. Og vi spurte, hvorfor ikke? Nei, det var ikke noe mye, det var skummel musikk.
At kvelden ikke hadde en fastsatt setliste, var ikke til hinder for struktur. Hildre ledet publikum gjennom konserten med varme og små anekdoter, noen av dem sprang ut i frie assosiasjoner, andre knyttet seg til tidligere samarbeid, som da han introduserte «I Love the Lord»:
– Denne sangen er fra plata Living Gospel fra 1989, som vi gjorde med New Orleans Gospel Choir. Det er så mye energi i denne musikken at jeg blir overraska hver gang jeg hører det selv.
En annen dimensjon ved konserten var bruken av hvisking og lydeffekter. Dette supplerte korsangen uten å dominere, og virket som en bevisst klanglig strategi snarere enn virkemiddel. Det ga enkelte satser en rytmisk og tekstlig nerve som fungerte godt.
Marit Carlsen var en markant del av SKRUKs musikalske virksomhet gjennom flere tiår. Hun deltok som solist på en rekke innspillinger, og var særlig kjent for sitt uttrykk i sanger med røtter i spirituals og norsk folketone. Blant innspillingene der hennes stemme trer tydelig fram, er «Akk, mon min vei» og «He’s the Same» – begge innspilt med SKRUK på slutten av 1970‑ og utover 1980‑tallet.
Stilen hennes ble av både medmusikere og kritikere beskrevet som intens, personlig og fri i formen. I ettertid er det blitt fortalt hvordan enkelte av hennes tolkninger ble oppfattet som uvante i kirkelig sammenheng, som da hun skal ha blitt bedt om ikke å synge «Akk mon min vei til Kanaan» i en kirke fordi hun hadde en tydelig spiritual‑knekk på tonen.
Carlsen var en sanger som utfordret det tradisjonelle koruttrykket med en egen varme og med sitt særpreg. Samtidig var hun dypt forankret i den klanglige retningen SKRUK etter hvert ble kjent for. At SKRUK denne lørdagen hedret henne med en fullsatt minnekonsert i hjembyen Kristiansund, vitner om hvilken plass hun hadde både i korets historie og fremdeles boende i minnene til dem som hørte henne synge.
24 år etter Marit Carlsens bortgang, ble konserten en passende hyllest og en feiring av livet hennes. Hele konserten bar preg av å være en verdig markering, både i fremførelsene, stemningen og nærværet i rommet.
I det siste nummeret, etter lang applaus, takket Hildre publikum:
– Tusen hjertelig takk for at dere kom og hørte på. Vi kosa oss veldig.
Enkle ord – men det var det som traff beskrivelsen av konserten best.
