I går kom første artikkel om en fin kveld med Kristiansund Jazzklubbs doble konsert på Kulturfabrikkens klubbscene 29.april, her er den andre om bandet Sophie Tudor. Som er en norsk jazz kvintett der cellisten og vokalisten Selma Edwards Granly komponerer musikken. Bandet består av musikere som alle ble kjent på jazzlinja i Trondheim.
Fra venstre: Amelia Gómez Snerte, Selma Edwards Granly og Brede Sørum. Foto: Roger Hagen / Applausen
Bandet er aktive på den norske jazzscenen og festivaler. Musikken blir beskrevet som en «mosaikk» eller «patchwork».Bandet kombinerer elementer fra jazz, folkemusikk og den nordiske visetradisjonen. Cello brukes aktivt for å skape et rikt og variert lydbilde.
Drivkraften og forteller stemmen er det cellisten Selma Edwards Granly som har. Som cellist, vokalist og komponist har hunmarkert seg i det norske jazzmiljøet med sine komposisjoner. Hun har studert ved jazzlinja i Trondheim, der var hun den første cellisten som noensinne bletatt opp. Sophie Tudor er også hennes navn. Slik at hele navnet hennes gir en historisk rojal britisk klang.
Amelia Gómez Snerte er en musiker, komponist og forfatter som har markert seg som en vokalist i det norske jazz og folkemusikkmiljøet. Hun har en bachelorgrad i utøvende jazz vokal fra jazzlinja i Trondheim. Verdt å merke seg er hennes språk engasjement, hun har en beviste og konsekvente bruk av nynorsk i alt hun gjør.
Brede Sørum er en saksofonist og komponist, Han har sin bakgrunn fra jazzlinja i Trondheim. Han har en spillestil somkombinerer teknisk mestring med emosjonell tilstedeværelse. Han også leder i Brede Sørum Quartet, som spiller akustisk jazz. Sørum kanses som «jamvert» og utøver ved norske jazzfestivaler og scener.
Sondre Moshagen er en norsk jazz pianist og komponist som har som mange andre har tatt jazzstudier i Trondheim. Han leder også et band ved navn Sondre Moshagen Lightning Trio. I 2025 ga den trioen ut sitt debutalbum, Lightning. I tillegg til sin egen trio spiller Moshagen i flere andre konstellasjoner og Sophie Tudor.
Bak trommene fant vi Gustav Tornberg somer en musiker og utøvende kunstner innen sjangre som jazz, synth-pop og fri improvisasjon. Han er også en del av gruppen Babies on Airplanes, som ga ut albumet Music for a Noisy Environment i 2024. Musikken hans beskrives ofte som uforutsigbar, med hyppige skift mellom det strukturerte og det improviserte.
Sophie Tudor har mer jazz utrykk under vingene enn Building Instrument sitt mer alternative uttrykk, og som spilte før den på Klubbscenen.
De starter med å spille en låt som heter «Sees igjen» den starter rolig med lyder oppå hverandre. Avslappende jazz som øker i takt og bygger seg mer og mer opp til lydene fyller rommet og bygger seg ned i en avslutning. Sangen har sterk tilstedeværelse av visesang. Den neste låten som het «Trøbbel» kan best beskrives som kontrollert kaos. Den starter med cello og sang før resten av bandet slo seg løs på sine instrumenter.
Piano spiller en vakker melodi med svak lyd av visper på trommene. Etter hvert kommer det nedtonet sang som avløses av cello og saksofon som lager skrape lyd, man kan også høre noe som minner om vind gjennom et rør. Låten bygger seg opp, men fremstår fremdeles som rolig i tempo.
Sangen går etter hvert over i noe som minner meg om joik, eller etnisk amerikansk sang. Stemmene vokser i styrke sammen med instrumentene før låten bygger seg ned på slutten. Låten heter «Rope på meg». Her får man følelsen man også får mot mer tradisjonell visesang.
Celloen brukes aktivt med pizzicato og mer tradisjonelle gitar teknikker. Cello er ikke et instrument som man kanskje forbinder innen jazz uttrykk, her passer den godt. Vi får harmonisk sang stemmen imellom,og med sang mot saksofon. Toner fra røst og saksofon utfyller hverandre. Mens samspillet mellom cello og saksofon gir en ekstra farge til musikken. Stryker gjør også perkusjonisten. Det vil si at han stryker med tuppen på trommestikken over cymbalene.
Selma Edwards Granly setter seg bak pianoet og spiller sammen med synt mens vi fikk sang. Etter hvert tok saksofonen hovedrollen sammen med perkusjon på bjeller og cymbaler. Sammen blir det veldig improv-jazz før resten av bandet kommer inn og låten lander med en rolig avslutning.
Som avslutning spiller gruppen en låt om hvor kjedelig det er å skulle fortelle om en tur når man nettopp har kommet hjem og er trøtt. Granly spiller på sin cello som en gitar sammen med sang. De andre instrumentene ligger i bakgrunnen for å forsterke følelsen i melodien.
Dette bandet spilte en behersket og rolig og harmonisk musikk innenfor jazz uttrykket, men hadde noen ganger perioder i sine verk som hadde en litt mer vilter improvisert jazz sound. Alt i alt var dette en behagelig opplevelse og vi likte poesien de fremførte. De klarte helt klart å gi oss en smakebit av flere støvskyer av følelser.
Bandet er aktive på den norske jazzscenen og festivaler. Musikken blir beskrevet som en «mosaikk» eller «patchwork».Bandet kombinerer elementer fra jazz, folkemusikk og den nordiske visetradisjonen. Cello brukes aktivt for å skape et rikt og variert lydbilde.
Drivkraften og forteller stemmen er det cellisten Selma Edwards Granly som har. Som cellist, vokalist og komponist har hunmarkert seg i det norske jazzmiljøet med sine komposisjoner. Hun har studert ved jazzlinja i Trondheim, der var hun den første cellisten som noensinne bletatt opp. Sophie Tudor er også hennes navn. Slik at hele navnet hennes gir en historisk rojal britisk klang.
Amelia Gómez Snerte er en musiker, komponist og forfatter som har markert seg som en vokalist i det norske jazz og folkemusikkmiljøet. Hun har en bachelorgrad i utøvende jazz vokal fra jazzlinja i Trondheim. Verdt å merke seg er hennes språk engasjement, hun har en beviste og konsekvente bruk av nynorsk i alt hun gjør.
Brede Sørum er en saksofonist og komponist, Han har sin bakgrunn fra jazzlinja i Trondheim. Han har en spillestil somkombinerer teknisk mestring med emosjonell tilstedeværelse. Han også leder i Brede Sørum Quartet, som spiller akustisk jazz. Sørum kanses som «jamvert» og utøver ved norske jazzfestivaler og scener.
Sondre Moshagen er en norsk jazz pianist og komponist som har som mange andre har tatt jazzstudier i Trondheim. Han leder også et band ved navn Sondre Moshagen Lightning Trio. I 2025 ga den trioen ut sitt debutalbum, Lightning. I tillegg til sin egen trio spiller Moshagen i flere andre konstellasjoner og Sophie Tudor.
Bak trommene fant vi Gustav Tornberg somer en musiker og utøvende kunstner innen sjangre som jazz, synth-pop og fri improvisasjon. Han er også en del av gruppen Babies on Airplanes, som ga ut albumet Music for a Noisy Environment i 2024. Musikken hans beskrives ofte som uforutsigbar, med hyppige skift mellom det strukturerte og det improviserte.
Sophie Tudor har mer jazz utrykk under vingene enn Building Instrument sitt mer alternative uttrykk, og som spilte før den på Klubbscenen.
De starter med å spille en låt som heter «Sees igjen» den starter rolig med lyder oppå hverandre. Avslappende jazz som øker i takt og bygger seg mer og mer opp til lydene fyller rommet og bygger seg ned i en avslutning. Sangen har sterk tilstedeværelse av visesang. Den neste låten som het «Trøbbel» kan best beskrives som kontrollert kaos. Den starter med cello og sang før resten av bandet slo seg løs på sine instrumenter.
Piano spiller en vakker melodi med svak lyd av visper på trommene. Etter hvert kommer det nedtonet sang som avløses av cello og saksofon som lager skrape lyd, man kan også høre noe som minner om vind gjennom et rør. Låten bygger seg opp, men fremstår fremdeles som rolig i tempo.
Sangen går etter hvert over i noe som minner meg om joik, eller etnisk amerikansk sang. Stemmene vokser i styrke sammen med instrumentene før låten bygger seg ned på slutten. Låten heter «Rope på meg». Her får man følelsen man også får mot mer tradisjonell visesang.
Celloen brukes aktivt med pizzicato og mer tradisjonelle gitar teknikker. Cello er ikke et instrument som man kanskje forbinder innen jazz uttrykk, her passer den godt. Vi får harmonisk sang stemmen imellom,og med sang mot saksofon. Toner fra røst og saksofon utfyller hverandre. Mens samspillet mellom cello og saksofon gir en ekstra farge til musikken. Stryker gjør også perkusjonisten. Det vil si at han stryker med tuppen på trommestikken over cymbalene.
Selma Edwards Granly setter seg bak pianoet og spiller sammen med synt mens vi fikk sang. Etter hvert tok saksofonen hovedrollen sammen med perkusjon på bjeller og cymbaler. Sammen blir det veldig improv-jazz før resten av bandet kommer inn og låten lander med en rolig avslutning.
Som avslutning spiller gruppen en låt om hvor kjedelig det er å skulle fortelle om en tur når man nettopp har kommet hjem og er trøtt. Granly spiller på sin cello som en gitar sammen med sang. De andre instrumentene ligger i bakgrunnen for å forsterke følelsen i melodien.
Dette bandet spilte en behersket og rolig og harmonisk musikk innenfor jazz uttrykket, men hadde noen ganger perioder i sine verk som hadde en litt mer vilter improvisert jazz sound. Alt i alt var dette en behagelig opplevelse og vi likte poesien de fremførte. De klarte helt klart å gi oss en smakebit av flere støvskyer av følelser.
Under feiringen av Anetts Danceterias 40-årsjubileum i Festiviteten forteller ordfører Kjell Neergaard om det politiske vedtaket som gir kulturen en mer synlig plass i kommunens arbeid. Før hvert bystyremøte skal det nå presenteres et kulturelt innslag. For Neergaard handler det om mer enn underholdning. Han mener kultur er avgjørende for fellesskap, identitet og samfunnets beredskap. Neergaard avslører også et ukjent talent for dans.
Henrik A. Stordalen i Strawberry-konsernet, delte i sitt foredrag på Nordmørskonferansen i Kristiansund sine ambisiøse planer for et nytt hotellprosjekt. Stordalen er Business Development Manager og involvert i eiendomsforvaltningen og leieavtalene i konsernet. Han understreket viktigheten av å videreføre arven fra sin far, Petter Stordalen, gjennom et friskt perspektiv.
Laget av ScaleFlow.
