I et lite hjørne av Kristiansund, i en bygning fra 1971, på en plass med en historie som strekker seg tilbake til 1883. Der ligger Kunstforeningen i Kristiansund. Kunstforeningen er et kulturelt knutepunkt, med ambisjoner for fremtiden. Applausen hadde gleden av å samtale med Magne Tangen Eliassen, lederen for foreningen, om deres utfordringer og visjoner for de kommende årene.

Magne Tangen Eliassen. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementEliassen innledet med å beskrive noe som ofte er en konstant utfordring for kulturaktører. De økonomiske utfordringene for foreningen. Høye strømregninger har tvunget dem til å ta i bruk kreative løsninger, som å fjerne lysrør for å spare kostnader. Utfordringen med et stort lokale gjør det vanskelig å navigere i støtteordningene, da disse ofte skiller mellom aktivitet og bygnings vedlikehold.
Til tross for sin sentrale beliggenhet, har bygningen historisk blitt oppfattet som lukket og mystisk. Dette har skapt barrierer for allmennheten, noe Eliassen ønsker å endre. Kristiansund Kunstforening har en 100-års festekontrakt med kommunen, men de føler seg litt oversett i byens kulturliv. Eliassen påpekte også de byråkratiske hindringene ved å navigere i støttesystemene som omhandler kulturbygg eid av frivillige foreninger.
Eliassen har store planer for å revitalisere Kunstforeningen, og aktivitet skaper mer aktivitet. Deres visjon er å skape et «all-kunsthus», hvor de ønsker å transformere bygningen til et mangfoldig kunst- og aktivitetshus.
Nesteutstilling er et samarbeid med Nordic Light Fotofestival som skal brukelokalene til utstilling under sin festival som starter i midten av mai.
Eliassen fortalte om at han har også mål om å doble medlemstallet for å sikre en stabil driftsøkonomi. Dette i tillegg til å kartlegge og søke ulike støtteordninger, samt vurdere utleie av lokaler for å generere inntekter, er viktig og en forutsetning for kulturell vekst og sunn drift.
Det er også et stort fokus på bygnings vedlikehold. De jobber med å utarbeide en tilstandsrapport med hjelp fra fagfolk for å identifisere nødvendige reparasjoner.
Han understreker viktigheten av å skape åpenhet og eierskap, slik at folk føler tilhørighet til Kunstforeningen, uavhengig av sosial bakgrunn.
I samtalen berørte vi også bredere kulturelle og sosialt spørsmål. Eliassen uttrykte en viss bekymring over det klasseskillet som enda eksisterer i kulturlivet, hvor høye billettpriser kan utestenge deler av befolkningen. Eliassen avsluttet med å understreke at Kunstforeningen har potensiale til å bli et viktig kulturelt sentrum, der aktiv deltakelse og inkluderende aktiviteter står i fokus.
Kunstforeningen i Kristiansund står ved en viktig og spennende korsvei. De har gode og ambisiøse planer for fremtiden. Magne Tangen Eliassen og hans team har og griper muligheten til å skape et kulturhus som kan engasjere hele bysamfunnet. Deres visjon er en fokusert og målrettet innsats, som kan være med å revitalisere kulturlivet i byen videre.
Eliassen innledet med å beskrive noe som ofte er en konstant utfordring for kulturaktører. De økonomiske utfordringene for foreningen. Høye strømregninger har tvunget dem til å ta i bruk kreative løsninger, som å fjerne lysrør for å spare kostnader. Utfordringen med et stort lokale gjør det vanskelig å navigere i støtteordningene, da disse ofte skiller mellom aktivitet og bygnings vedlikehold.
Til tross for sin sentrale beliggenhet, har bygningen historisk blitt oppfattet som lukket og mystisk. Dette har skapt barrierer for allmennheten, noe Eliassen ønsker å endre. Kristiansund Kunstforening har en 100-års festekontrakt med kommunen, men de føler seg litt oversett i byens kulturliv. Eliassen påpekte også de byråkratiske hindringene ved å navigere i støttesystemene som omhandler kulturbygg eid av frivillige foreninger.
Eliassen har store planer for å revitalisere Kunstforeningen, og aktivitet skaper mer aktivitet. Deres visjon er å skape et «all-kunsthus», hvor de ønsker å transformere bygningen til et mangfoldig kunst- og aktivitetshus.
Nesteutstilling er et samarbeid med Nordic Light Fotofestival som skal brukelokalene til utstilling under sin festival som starter i midten av mai.
Eliassen fortalte om at han har også mål om å doble medlemstallet for å sikre en stabil driftsøkonomi. Dette i tillegg til å kartlegge og søke ulike støtteordninger, samt vurdere utleie av lokaler for å generere inntekter, er viktig og en forutsetning for kulturell vekst og sunn drift.
Det er også et stort fokus på bygnings vedlikehold. De jobber med å utarbeide en tilstandsrapport med hjelp fra fagfolk for å identifisere nødvendige reparasjoner.
Han understreker viktigheten av å skape åpenhet og eierskap, slik at folk føler tilhørighet til Kunstforeningen, uavhengig av sosial bakgrunn.
I samtalen berørte vi også bredere kulturelle og sosialt spørsmål. Eliassen uttrykte en viss bekymring over det klasseskillet som enda eksisterer i kulturlivet, hvor høye billettpriser kan utestenge deler av befolkningen. Eliassen avsluttet med å understreke at Kunstforeningen har potensiale til å bli et viktig kulturelt sentrum, der aktiv deltakelse og inkluderende aktiviteter står i fokus.
Kunstforeningen i Kristiansund står ved en viktig og spennende korsvei. De har gode og ambisiøse planer for fremtiden. Magne Tangen Eliassen og hans team har og griper muligheten til å skape et kulturhus som kan engasjere hele bysamfunnet. Deres visjon er en fokusert og målrettet innsats, som kan være med å revitalisere kulturlivet i byen videre.

Under feiringen av Anetts Danceterias 40-årsjubileum i Festiviteten forteller ordfører Kjell Neergaard om det politiske vedtaket som gir kulturen en mer synlig plass i kommunens arbeid. Før hvert bystyremøte skal det nå presenteres et kulturelt innslag. For Neergaard handler det om mer enn underholdning. Han mener kultur er avgjørende for fellesskap, identitet og samfunnets beredskap. Neergaard avslører også et ukjent talent for dans.

De varmet opp for Pil og Bue på Kulturfabrikken, lørdag 06. juni. Dette er rå ur metal med influenser godt inne i det skjedde i Storbritania på slutten av 1970 og begynnelsen av 1980 tallet. New Wave of British Heavy Metal, ga oss direkte Iron Maiden, Def Leppard, Raven, Venom, Diamond Head og videre som en videreføring. Band som Metallica, Megadeth og mye av det vi i dag tar for gitt. Eyes of Disaster tar opp arven, og er langt fra noen Disaster

Henrik A. Stordalen i Strawberry-konsernet, delte i sitt foredrag på Nordmørskonferansen i Kristiansund sine ambisiøse planer for et nytt hotellprosjekt. Stordalen er Business Development Manager og involvert i eiendomsforvaltningen og leieavtalene i konsernet. Han understreket viktigheten av å videreføre arven fra sin far, Petter Stordalen, gjennom et friskt perspektiv.