Albumet er inspirert av Wallentins opphold i byen Basel i Sveits på våren i 2023. Her ble hun møtt av Rhinen, som ble en konstant kilde til inspirasjon. Hun beskriver opplevelsen som en vekker av sansene, der – elven fløt og klukket dag og natt utenfor hotellet. Dette ble grunnlaget for dagboksnotater som senere ble til musikk. Nå sitter vi med et ferdig produkt med god lyrikk og søkende, spennende musikk.

Musikalske Elementer

Improvisasjon og Samspill preger selvfølgelig en jazz innspilling. Innspillingen ble gjort i Duper Studio i Bergen, hvor Wallentin og Vestnorsk Jazzensemble spilte inn albumet, ble preget av intuitivt samspill. Musikkens uttrykk varierer fra det ømme til det insisterende, og kretser rundt lengselen som våren vekker i oss.
Musikken er rik på teksturer, fra harpespill som glitrer som vann til perkusjon inspirert av naturens rytmer. Dette skaper et dynamisk lydbilde der musikken kan hviske som gress og / eller strømme frem som en vårflom.

Treffer de på denne ambisjonen? Stemningen de søker å skape er så absolutt tilstede. Det er litt merkelig, stemningen de skaper med stemmen som er en forteller som snakker seg opp til å synge budskapet er spesiell. Derimot gir den meg som lytter er litt av de samme følelse jeg får når jeg går godt inn i katalogen til The Doors. I likehet med Jim Morrison er Mariam Wallentin en historieforteller gir oss poetisk påfyll gjennom sine tekster. Dette er et kvalitetstempel.

Sanger og Tematikk

Den første vi møter på albumet er «Blanket Dance». Den er en rolig, litt eksotisk åpning som danner fundamentet for resten på en måte som rører ved nysgjerrigheten på en lytter som med åpen sinn går inn i materien et nytt album er. Følelsen av vindspill som er i introen gir et forsterket inntrykk av at vi er med på en reise litt bort fra det vi kjenner i hverdagen og tar oss med på ferden, med på Rhinen og kanskje til Basel. Musikken er mesterlig utført av Vestnorsk Jazzensemble med et lekende arrangement. Det er kanskje denne låten som gir meg følelsen av andre utrykk som jeg nevner lengre opp her.

Ut på en reise

For det er nettopp til låten «Basel» albumet tar oss med til. Dette er neste låt. Den kom som singel i april og inviterer lytteren til å oppleve en sanselig reise gjennom Wallentins refleksjoner over våren i Sveits. Jeg sier nå, som jeg skrev etter å ha hørt gjennom låta når den kom:

– Låten har sterke musikalske uttrykk og er en fortelling som er dypt forankret i observasjoner og refleksjoner, dette er en singel som lover godt for det kommende albumet. Wallentins utforskning av bevegelse, både i naturen, i kroppen og i relasjoner, gjør «Basel» til en god lytter opplevelse som ikke bare høres, men også kan føles.

Følelsen jeg fikk den gangen mer sentralt i våren i april, holder seg og fungerer lik bra i juni solen som i det mer kaldere klimaet i april. Det er en vår låt, la det ikke herske noen tvil om det.

‍«Red» er låt nummer tre på albumet. Sangen er i likhet med «Basel» sluppet som singel i forkant av dette albumslippet. Denne sangen uttrykke transformasjonen fra stillstand til bevegelse, med en intensitet som speiler både kroppens og naturens sykluser. Wallentin beskriver med sin stemme og særegne tolkning en tid for lengsel og forandring, noe som gjenspeiles i progresjonen i den pulserende musikken.

Neste låt er «No Now» Dette er et kort to minnuters stykke. Instrumenteringen her er i et samtidsformat, det kler her stemmen og tekstformidlingen veldig bra. Mariam Wallentin med sitt kompromissløse uttrykk og særegne stemme. Kommer veldig godt frem og lager en snutt til ettertanke. Før vi reiser videre.

Kjærligheten som brenner

Neste låt er ild, instrumenteringen illustrerer en ild som sakte men sikkert tar fyr før den slukkes sakte, og på ny gløder opp og tar fyr. «Love Is Fire» er en veldig levende låt, med kakofoniske tendenser, før den ender i et fargerikt crescendo. En god ilustrajon over intens og ildfylt kjærlighet.

«Wide» som avløser overnevnte låt, er helt rolig og ulik «Love Is Fire». Litt som en sval søndag, med solgangsbris og bare fragmenter, rent kroppslig, etter en fest med kjærlighet. Det beskriver melankolien i sangen også bra. Dette følelser i spill, som Mariam og ensemblet fanger meget godt opp. Det gjør de for deretter å videreformidle det til oss andre. «Now» kommer så imot oss med deilig harpe klang, og mystisk harmoni som Mariam nynner fram. Den er et kort, men deilig minutt.

Selve «Spring Flood» tittelsporet er den ved siden av «Blanket Dance» som gir meg The Doors vibbene jeg nevnte. Dette er en stor og verdig finale på en reise inn i livet og naturens endringssykluser. den passer perfekt som en slags oppsummering av dette albumet. Et stort og underfunding, disiplinert verk.

‍Konklusjon  

Spring Flood er et album som inviterer til refleksjon og tilstedeværelse. Det fanger den flyktige skjønnheten reiser og endringer innkapslet i de dyptgripende følelsene som følger med. Gjennom et rikt, sterkt og dynamisk lydbilde, kombinert med Mariams sterke poesi, fremstår albumet som den reisen den i utgangspunktet lovet oss. Kunne man metaforisk sagt at jazz var et galleri, ville denne hengt i avdelingen for god poesi. Der vil nok mange stoppet opp og beskuet synet av dette albumet.

Grunnleggende fakta

Musikken og tekst av Mariam Wallentin

Produsert av Mariam Wallentin og Jørgen Træen

Co-produsert av Kjetil Mønster

Innspilling ved Vegard Lemme i Duper Studio / Bergen

Mikset av Jørgen Træen

‍

Musikere:

Mariam Wallentin: Stemme

Gro Austgulen: Fiolin

Carmen Bòveda: Cello

Julie Rokseth: Harpe

Hildegunn Øiseth: Trompet

Kjetil Møster: Saxofoner

Thomas T. Dahl: Gitar

Toivo: Bass

Børge Fjordheim: Trommer

Terje Isungset: Trommer og Percussion

‍

‍

‍