Det svingte bra når Kulturfabrikken lørdag 15. august inviterte til konsert med Bandakademiet på Klubbscenen. Lokalet ble fylt til randen av tilhørere, og de måtte til og med avvise folk i døren.
Godt med folk på scenen når alle var oppe på slutten. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementBandakademiet er et prosjekt som ble startet av Dan Stian Brill og Kulturfabrikken i januar 2025. Det er et lavterskel musikktilbud for voksne hobbymusikere, på alle nivåer. Målet er å rekruttere flere musikere, motvirke ensomhet, og bygge et større og tettere musikkmiljø i Kristiansund og la voksne som ønsker få spille i band sammen med andre og få stå på en scene og fremføre det de har øvd på sammen.
De som spilte en eller annen form for instrument gikk igjen i de ulike konstellasjonene. Det var flere som spilte på bass eller gitar og det var i hovedsak disse som gikk av og på scenen avhengig av hvem som hadde vokal og hvilke låter som ble spilt. Thomas på keybord og Isak på trommer var med å spilte på noen av låtene i løpe av kvelden. Det var flere av vokalistene som koret for hverandre.
Kvelden startet med en gruppe som hadde gitt seg selv navnet Finnbogen Five, etter trommeslageren sitt navn Finnbogi. Det var tydelig at gruppen hadde flere fans i salen, for det ble vill jubel når dem entret scenen. Det var Kjartan Hendseth som sang de tre første låtene. De startet med «No Diggity» av Blackstreet. Låten fremsto som nedpå med mye bass i lydbildet. Neste låt ble litt mer opp i fart der Kjartan sang «Baby, here I am, I'm the man on the scene» som er åpningen på soullåten «Hard to Handle» skrevet av Otis Redding. Den er også covret tidligere med stor suksess av Black Crowes og Greatful Dead. Det ble også en kul gitarsolo i løpe av låten.
Det var godt gjort av vokalisten å klare få med seg all teksten, for her kommer ordene etterhverandre i en rasende fart. Siste låt sunget av Kjartan hadde en småfrekk tekst, sangen heter «The ballade of Casey Lane» og den er skrevet av Bloodhound Gang, gruppens versjonen hadde et tungt beat gjennom låten. Så var det Eivind Hugaas sin tur til å synge. Det hele starter med en gitarsolo av Eivind før han startet å synge Bigbang sin låt « Girls in Oslo». Han hadde massevis av scene personlighet og hadde også noen instrumentale deler i løpet av låten på sin elektriske gitar.
Så var det Martin Turøy Klippervik sammen med band som skulle fremføre noen låter. Han startet med å synge «Man of Constant Sorrow» som er en tradisjonell amrikansk folk and bluegrass låt som sikkert mange kjenner igjen fra filmen O Brother, Where Art Thou?, der George Clooney lipsyncer låten i filmen. Neste låt ut var «If You Want Me to Stay» av Sly and the Family Stone's. Martin hadde en fin soul stemme.
Så var det Lene Holmeide Nordstrøm sin tur til å demonstrere sin enorme stemmeprakt. Hun startet med å synge «Not that kind». Vi fikk en kul cover av låten av Anistatsia, jeg likte den godt. Vi var tydelig kommet til den delen av konserten hvor folk hadde gått over til å slutte å lytte og heller var mer opptatt med å prate med hverandre. Dette er jo veldig typisk kristiansunderen, veldig få går ut for å lytte, de går på konsert for å være sosial og prøve å overdøve musikken. Så er et under at jeg klarte få med at neste låt ut var en Lisa Nilson låt, jeg tror det var «Raised in Rain» jeg hørte bak summingen av folk. Bandet gjorde en knall bra jobb og vokalisten hadde en unik og knall bra stemme.Siste låt ut fra Lene med band ble en delvis rolig poplåt av James Smith, som heter «Hide» og beskriver følelsen av å være fanget, hvor vanskeligheten det kan være å skjule egne følelser, og et ønske om å bli reddet.
Nå var det Kristin Rødseth som skulle synge. Hun startet med «Baltimore», skrevet av Randy Newman , der hun tok med seg Martin og gjorde låten til en fin duet. Den var nok inspirert av Nina Simone sin reggae-tolkning. Begge hadde en bra vokal på låten. Neste låt var en fengende låt med tittelen «Cherry Tree» På denne hadde hun med seg Lene og Martin på koring og hun dro også opp Finnbogi fra publikum for å spilte hånd perk. på låten. Låten var fengende og hun viste virkelig sin sangprakt under denne låten. Siste låt ut før det ble en liten pause var en låt med et seigt og hardt beat med sang på toppen. Sangen var «Aerials» av System of a Down som handler om å ikke miste seg selv i all det overflatiske og de falske idealene vi har i vårt samfunn.
Med sin kassegitar entret Magnus Helseth scenen sammen med bandet. Han startet med «whatever» en veldig nedpå låt av Oasis. Magnus hadde en god og lun stemme. Han fortsatte i en baladepreget sjanger med neste låt som han har laget selv. Låten hadde fått tittelen «Rainbow smile». I løpe av låten fikk vi en bassolo av Anne- Christin Mork. Siste ut var også en rolig låt som jeg tror kan ha vært «Walls» av Kings of Leon, Men igjen var det helt umulig å høre det meste av teksten på grunn av pratingen og fraksjonsvirksomheten til deler av publikum dessverre.
Nå skulle vi veldig så mye opp i fart og kraft, med låter som en gruppe på fem hadde skrevet selv. Det var Martin som hadde vokalen på låtene. Først ut var en tunge og seige rockelåt. Martin sang om «Goldy locks» som han ikke ville la gå. Svingte godt gjorde det også når bandet heiv seg rundt og fremførte neste låt, som hadde fått tittelen «Party animal».
Så skulle vi få noen gamle rockelåter der det var Vegard Ulseth som sang. Vi fikk to ZZ Top låter med Vegard sin groovy stemme sammen med Hege som kordame. Først ut var «Gimme All Your Lovin'», deretter kom «Sharp Dressed Man».Tilslutt fremførte han en egenkomponert låt med tittelen «Weather in Norway» som også var en rocka låt.
Kvelden ble avsluttet med Hege Sky på vokal. Hun startet med en dansbar låt som hun har laget selv, før hun covrer selveste Tina Turner sin superhits «the best». Denne låta fikk flere i publikum til å finne ledig gulvplass for å danse og synge med. Hege har en kraftfull stemme. Hun lovet publikum mer rock, og rock ble det med «Haven on fire». Kvelden ble avsluttet med en Zeplin låt der vi også fikk en gitarsolo. Zeplin låta «Rock and Roll» satte et punktum for kvelden.
Thomas Brevik, keyboard
Martin Turøy Klippervik, vokal
Isak Dahle, trommer
Marit Risan, vokal
Lene Holmeide Nordstrøm, vokal
Dagfinn Ospenes, bass
Kristin Rødseth, vokal
Christian Bae Lidhusberg
Eirik Sæther, bass
Finnbogi Magnussen, trommer
Vegard Ulseth, vokal og gitar
Eivind Hugaas, vokal og gitar
Hege Sky, vokal
Sindre Gammelsæter, gitar
Magnus Helseth, vokal og kassegitar
Kjartan Hendseth, vokal og gitar
Jonas Elgenes, gitar
Anne- Christin Mork, bass
Sofus Skaug Lundberg, gitar
Alle gutta og jentene på instrumenter, og de som sang gjorde en god jobb. De var langt fra amatører og nybegynnere. Man burde kanskje ha brukt den store scene, så hadde det ikke blitt så trangt om plassen for publikum. Neste gang er det å anbefale. I fare for å høres ut som ei sur gammel dame tror jeg også den store salen kunne ha gjort at den konstante prating ville vært mindre hørbar. Dette er et glimrende tiltak av Kulturfabrikken og det var tydelig at slikt noe drar folk. Folk drar jo når det er venner, familie og kollegaer som står på scenen. Jeg var nok ikke den eneste som fikk en fin opplevelse med masse god musikk.
Bandakademiet er et prosjekt som ble startet av Dan Stian Brill og Kulturfabrikken i januar 2025. Det er et lavterskel musikktilbud for voksne hobbymusikere, på alle nivåer. Målet er å rekruttere flere musikere, motvirke ensomhet, og bygge et større og tettere musikkmiljø i Kristiansund og la voksne som ønsker få spille i band sammen med andre og få stå på en scene og fremføre det de har øvd på sammen.
De som spilte en eller annen form for instrument gikk igjen i de ulike konstellasjonene. Det var flere som spilte på bass eller gitar og det var i hovedsak disse som gikk av og på scenen avhengig av hvem som hadde vokal og hvilke låter som ble spilt. Thomas på keybord og Isak på trommer var med å spilte på noen av låtene i løpe av kvelden. Det var flere av vokalistene som koret for hverandre.
Kvelden startet med en gruppe som hadde gitt seg selv navnet Finnbogen Five, etter trommeslageren sitt navn Finnbogi. Det var tydelig at gruppen hadde flere fans i salen, for det ble vill jubel når dem entret scenen. Det var Kjartan Hendseth som sang de tre første låtene. De startet med «No Diggity» av Blackstreet. Låten fremsto som nedpå med mye bass i lydbildet. Neste låt ble litt mer opp i fart der Kjartan sang «Baby, here I am, I'm the man on the scene» som er åpningen på soullåten «Hard to Handle» skrevet av Otis Redding. Den er også covret tidligere med stor suksess av Black Crowes og Greatful Dead. Det ble også en kul gitarsolo i løpe av låten.
Det var godt gjort av vokalisten å klare få med seg all teksten, for her kommer ordene etterhverandre i en rasende fart. Siste låt sunget av Kjartan hadde en småfrekk tekst, sangen heter «The ballade of Casey Lane» og den er skrevet av Bloodhound Gang, gruppens versjonen hadde et tungt beat gjennom låten. Så var det Eivind Hugaas sin tur til å synge. Det hele starter med en gitarsolo av Eivind før han startet å synge Bigbang sin låt « Girls in Oslo». Han hadde massevis av scene personlighet og hadde også noen instrumentale deler i løpet av låten på sin elektriske gitar.
Så var det Martin Turøy Klippervik sammen med band som skulle fremføre noen låter. Han startet med å synge «Man of Constant Sorrow» som er en tradisjonell amrikansk folk and bluegrass låt som sikkert mange kjenner igjen fra filmen O Brother, Where Art Thou?, der George Clooney lipsyncer låten i filmen. Neste låt ut var «If You Want Me to Stay» av Sly and the Family Stone's. Martin hadde en fin soul stemme.
Så var det Lene Holmeide Nordstrøm sin tur til å demonstrere sin enorme stemmeprakt. Hun startet med å synge «Not that kind». Vi fikk en kul cover av låten av Anistatsia, jeg likte den godt. Vi var tydelig kommet til den delen av konserten hvor folk hadde gått over til å slutte å lytte og heller var mer opptatt med å prate med hverandre. Dette er jo veldig typisk kristiansunderen, veldig få går ut for å lytte, de går på konsert for å være sosial og prøve å overdøve musikken. Så er et under at jeg klarte få med at neste låt ut var en Lisa Nilson låt, jeg tror det var «Raised in Rain» jeg hørte bak summingen av folk. Bandet gjorde en knall bra jobb og vokalisten hadde en unik og knall bra stemme.Siste låt ut fra Lene med band ble en delvis rolig poplåt av James Smith, som heter «Hide» og beskriver følelsen av å være fanget, hvor vanskeligheten det kan være å skjule egne følelser, og et ønske om å bli reddet.
Nå var det Kristin Rødseth som skulle synge. Hun startet med «Baltimore», skrevet av Randy Newman , der hun tok med seg Martin og gjorde låten til en fin duet. Den var nok inspirert av Nina Simone sin reggae-tolkning. Begge hadde en bra vokal på låten. Neste låt var en fengende låt med tittelen «Cherry Tree» På denne hadde hun med seg Lene og Martin på koring og hun dro også opp Finnbogi fra publikum for å spilte hånd perk. på låten. Låten var fengende og hun viste virkelig sin sangprakt under denne låten. Siste låt ut før det ble en liten pause var en låt med et seigt og hardt beat med sang på toppen. Sangen var «Aerials» av System of a Down som handler om å ikke miste seg selv i all det overflatiske og de falske idealene vi har i vårt samfunn.
Med sin kassegitar entret Magnus Helseth scenen sammen med bandet. Han startet med «whatever» en veldig nedpå låt av Oasis. Magnus hadde en god og lun stemme. Han fortsatte i en baladepreget sjanger med neste låt som han har laget selv. Låten hadde fått tittelen «Rainbow smile». I løpe av låten fikk vi en bassolo av Anne- Christin Mork. Siste ut var også en rolig låt som jeg tror kan ha vært «Walls» av Kings of Leon, Men igjen var det helt umulig å høre det meste av teksten på grunn av pratingen og fraksjonsvirksomheten til deler av publikum dessverre.
Nå skulle vi veldig så mye opp i fart og kraft, med låter som en gruppe på fem hadde skrevet selv. Det var Martin som hadde vokalen på låtene. Først ut var en tunge og seige rockelåt. Martin sang om «Goldy locks» som han ikke ville la gå. Svingte godt gjorde det også når bandet heiv seg rundt og fremførte neste låt, som hadde fått tittelen «Party animal».
Så skulle vi få noen gamle rockelåter der det var Vegard Ulseth som sang. Vi fikk to ZZ Top låter med Vegard sin groovy stemme sammen med Hege som kordame. Først ut var «Gimme All Your Lovin'», deretter kom «Sharp Dressed Man».Tilslutt fremførte han en egenkomponert låt med tittelen «Weather in Norway» som også var en rocka låt.
Kvelden ble avsluttet med Hege Sky på vokal. Hun startet med en dansbar låt som hun har laget selv, før hun covrer selveste Tina Turner sin superhits «the best». Denne låta fikk flere i publikum til å finne ledig gulvplass for å danse og synge med. Hege har en kraftfull stemme. Hun lovet publikum mer rock, og rock ble det med «Haven on fire». Kvelden ble avsluttet med en Zeplin låt der vi også fikk en gitarsolo. Zeplin låta «Rock and Roll» satte et punktum for kvelden.
Thomas Brevik, keyboard
Martin Turøy Klippervik, vokal
Isak Dahle, trommer
Marit Risan, vokal
Lene Holmeide Nordstrøm, vokal
Dagfinn Ospenes, bass
Kristin Rødseth, vokal
Christian Bae Lidhusberg
Eirik Sæther, bass
Finnbogi Magnussen, trommer
Vegard Ulseth, vokal og gitar
Eivind Hugaas, vokal og gitar
Hege Sky, vokal
Sindre Gammelsæter, gitar
Magnus Helseth, vokal og kassegitar
Kjartan Hendseth, vokal og gitar
Jonas Elgenes, gitar
Anne- Christin Mork, bass
Sofus Skaug Lundberg, gitar
Alle gutta og jentene på instrumenter, og de som sang gjorde en god jobb. De var langt fra amatører og nybegynnere. Man burde kanskje ha brukt den store scene, så hadde det ikke blitt så trangt om plassen for publikum. Neste gang er det å anbefale. I fare for å høres ut som ei sur gammel dame tror jeg også den store salen kunne ha gjort at den konstante prating ville vært mindre hørbar. Dette er et glimrende tiltak av Kulturfabrikken og det var tydelig at slikt noe drar folk. Folk drar jo når det er venner, familie og kollegaer som står på scenen. Jeg var nok ikke den eneste som fikk en fin opplevelse med masse god musikk.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
