Blant de nasjonale prioriteringene tildeles NRK en ramme på 8,01 milliarder kroner, mens Statens kunstnerstipend styrkes med nye arbeidsstipend. Sangeren og musikeren Mari Boine foreslås tildelt statens æreslønn. Videre settes det av 6 millioner kroner ekstra til innkjøpsordningene under Norsk kulturfond for å styrke folkebibliotekene, og posten for Nasjonale kulturbygg beløper seg til over 374 multimedia kroner.

For Møre og Romsdal innebærer statsbudsjettet en videreføring av de faste institusjonelle rammene, supplert av 3,826 millioner kroner i tilskudd til regionale kulturfond og en økning på 400 000 kroner til kompetansesenteret Dansekraft.

Driftsforpliktelser etter åpningen av Normoria

Med etableringen av kulturbygget Normoria i Kristiansund har forutsetningene for scenekunst og museumsfaglig formidling i regionen endret seg. Den statlige oppfølgingen reiser imidlertid spørsmål om hvorvidt driftsmidlene strekker til når de store investeringsprosjektene er ferdigstilt.

For Operaen i Kristiansund og Nordmørsmusea har overgangen til de nye arealene i Normoria krevd varige budsjettutvidelser for å dekke økte husleie- og produksjonskostnader. Styreleder Marit Nerås Krogsæter i Operaen i Kristiansund har tidligere understreket viktigheten av at de offentlige tilskuddene står i stil med rammene rundt det nye bygget.

– For at Operaen i Kristiansund skal oppfylle sitt potensiale og nå de mål både stat, fylke, kommune og samfunnet ellers har for oss inn i Normoria, kreves det økte drift- og produksjonsmidler, uttalte Marit Nerås Krogsæter.

Selv om staten har trappet opp overføringene til institusjonene de siste årene, viser driftsselskapets regnskaper at etableringsfasen har tært på egenkapitalen, mens Kristiansund kommune bærer vesentlige årlige kapitalkostnader knyttet til de kommunale funksjonene i bygget.

Prisvekst og økonomisk etterslep i Molde

I Molde opplever Teatret Vårt en annen økonomisk virkelighet, der den generelle pris- og lønnsveksten over tid har innsnevret det kunstneriske handlingsrommet. Regionteatret har ikke mottatt ekstraordinære løft på linje med de nye infrastrukturprosjektene. Teateret Vårt drar på et etterslep fra tidligere år og har ca. 3,5 millioner kroner mindre å lage teater for nå enn for ti år siden. Det er en tøff hverdag der kroner må snues.

Teatret søkte spesifikt om statlig dekning av sin andel av leiekostnadene samt drift og vedlikehold av kulturhuset Plassen i Molde. Ettersom dette ikke har blitt innvilget, må institusjonen operere innenfor rammer der de tildelte midlene i realiteten kun kompenserer for den generelle kostnadsutviklingen i samfunnet.

Strukturelle vinnere i nasjonal målestokk

En analyse av regjeringens forslag til statsbudsjett viser at tildelingene konsentreres rundt særskilte sektorer som opplever en tydelig realøkning. Skal man definere «vinnerne» i dette forslaget, må blikket rettes mot filmfeltet, de unge kunstnerne og allmennkringkastingen.

Regjeringen foreslår en styrking av filmfeltet med 75 millioner kroner fordelt på Filmfondet, insentivordningen og digitalt kinoutstyr, noe kulturminister Lubna Jaffery begrunner med filmens samlende rolle. Unge kunstnere prioriteres gjennom en økning av etableringsstipendet under Statens kunstnerstipend, og NRK tilføres 300 millioner kroner mer, totalt 8,01 milliarder kroner.

Regionale realiteter så langt i budsjettprosessen.

For Møre og Romsdal uteblir de store enkeltbevilgningene til signalbygg, dette ser vi også andre steder for neste år. Gevinsten ligger i stedet i overordnede ordninger:

• Regionale kulturfond videreføres nasjonalt med 70 millioner kroner, hvorav Møre og Romsdal fylkeskommune får 3,826 millioner kroner.
• Scenekunst og dans, representert ved Dansekraft, mottar en øremerket økning på 400 000 kroner.

Les egen sak om Dansekraft her.

Institusjonell konsolidering fremfor ekspansjon

Etablerte institusjoner som Teatret Vårt og Operaen i Kristiansund sikres mot akutt prisvekst ved at staten kompenserer for lønns- og prisvekst. Lokale biblioteker nyter godt av styrkede innkjøpsordninger, og frivilligheten sikres gjennom full momskompensasjon.

Veien videre mot endelig vedtak

Etter at regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjettet for 2027 den 7. oktober 2026, flyttes prosessen over til Stortinget. Behandlingen følger en fast tidslinje frem mot jul for å sikre at budsjettet er endelig vedtatt før det nye året starter.

Her er en oversikt over den videre fremdriften og de viktigste milepælene i Stortingets budsjettarbeid:

Oktober–november: Komitébehandling og høringer

• Politiske forhandlinger og budsjettinnspill: Partiene på Stortinget utarbeider sine egne alternative budsjetter. Siden regjeringen sitter i mindretall, må de forhandle med andre partier for å sikre flertall. Interessegrupper og organisasjoner leverer sine innspill. Dagens sammensetning av Stortinget gjør at AP regjeringen først går til det som omtales som sine budsjettkamerater. Det er Senterpartiet og SV, Rødt og Miljøpartiet de Grønne. Siden pressen har lagt en elsk på fargekoder og floskler som rød-grønn og blå-blå osv. er denne mangfoldige politiske grupperingen omtalt som tutti frutti partiene.
• Åpne komitéhøringer: Stortingets fagkomiteer (for eksempel utdannings-, helse- eller samferdselskomiteen) arrangerer høringer der eksterne aktører får si sin mening om budsjettforslaget.
• Tilleggsproposisjoner (Frister): Regjeringen har frist frem til 10. november med å foreslå eventuelle endringer i sitt eget budsjettforslag (såkalte tilleggsproposisjoner).

Slutten av november: Finansdebatten og rammevedtak

• Finansinnstillingen (Rundt 20. november): Finanskomiteen legger frem sin innstilling. Her blir de overordnede økonomiske rammene og inntekts- og utgiftsområdene for staten låst.
• Finansdebatten (Rundt 27. november): Stortinget holder den store finansdebatten i salen. Her stemmes det over og vedtas de overordnede rammene for de ulike sektorene. Etter dette vedtaket kan ikke de totale rammene for hvert område endres.

Desember: Detaljbehandling og endelig vedtak

• Innstilling fra fagkomiteene: Når de overordnede rammene er satt, fordeler fagkomiteene pengene i detalj innenfor sine tildelte budsjettområder.
• Endelig budsjettvedtak (Innen 15. desember): Stortinget stemmer over fagkomiteenes innstillinger. Hele statsbudsjettet samles og vedtas endelig gjennom et såkalt saldert budsjett.

Budsjettsyklusen stopper likevel ikke der. Allerede i mai 2027 vil regjeringen legge frem Revidert nasjonalbudsjett, hvor det gjøres nødvendige justeringer for det inneværende året basert på hvordan økonomien faktisk utvikler seg

Om det ikke oppstår enghet?

AP regjeringen og de tradisjonelle budsjettkameratene, har flertall med 88 mandater bak seg i Stortinget. Dette gir riktignok et krevende men allikevel et reelt flertall. Om dette flertallet skulle falle kan enten regjeringen søke flere muligheter. AP og FrP har flertall sammen, dette er den minst reelle muligheten. De kan søke et sentrum venstre samarbeid. Det mest spennende og kanskje mest realistiske sett på noen av signalene i budsjettforslaget er om Tuttifrutti alliansen sprekker, er om AP vender seg til Sentrum / Høyre. Det vil si at de henvender seg til Venstre, KrF og Høyre. Dette gir 87 mandater og flertall.

Med et såpass fargelagt Storting som dagens kan mye skje.

‍

‍