Bestillingsverket «Fluctuations» av Sissel Vera Pettersen, fremført av Vokalensemblet Trondheim Voices under Moldejazz 2026, utgjør en sjelden undersøkelse av vokal improvisasjon, minimalisme og elektronisk bearbeidelse. En sterk opplevelse, og nå må man kanskje ty til noe pompøse metaforer for å beskrive dette som en yoga for sansens reise i det indre.
Man kan ikke oppleve Trondheim Voices uten å bli beveget. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementKonserten på Teatret Vårt i forbindelse med Moldejazz demonstrerte hvordan ensemblet evner å operere i et meditativt grenseland der naturfenomener og det menneskelige indre veves sammen.
Verkets kjerne hviler på parametere som «svingninger per sekund» og de rytmiske intervallene i flo og fjære, som inntreffer to ganger i døgnet. Det er strømninger og bølger som fløyter gjennom verket, og tar oss med på en ferd. Om naturen ligger utenfor, blir vi her med i form av en indre reise.
Konserten bar også preg av en rituell dimensjon, materialisert og understreket gjennom en musikalsk hyllest til den avdøde trommeslageren og perkusjonisten Assur, som gikk bort ett år tidligere, og som tidligere hadde samarbeidet tett med både Trondheim Voices og Moldejazz.
Ensemblet som realiserte denne komplekse partituren besto av Thea Ellingsen Grant, Natali Abrahamsen Garner, Jakob Nordli Leirvik, Anita Kaasbøll, Harald Relling Nielsen, Heidi Skjerve, Tone Åse og Sissel Vera Pettersen selv.
Fremføringen utmerket seg ved sin meditative karakter, som inviterer lytteren til kontemplasjon, men som samtidig utfordrer hjernens evne til å holde fokus. I spennet mellom det subtile og det massive oppstår det assosiasjoner til mer voldsomme uttrykk, der samtidsmusikkens eksperimentelle natur og mangel på definerte begrensninger i lydbildet tidvis kan grense mot det støyende. Her blir det aldri støyende, siden det her er myke stemmer som bærer klang ut i rommet.
Samtidig ble verkets klanglige åpenhet gjenstand for en debatt om samtidsmusikkens natur og dens strukturelle rammer.
Dette er en spesiell opplevelse å oppleve. Det er sart, men samtidig bygger det på naturens brytinger. Ja til og med brutalitet, fremført på en delikat og myk måte. Lytteopplevelsen her vil nok bli sterkt farget og påvirket av individualitet. For dette er mer en bare et musikk verk, dette er en mental reise. Da er det litt opp til den enkelte tilhører hvor denne ferden går. Går du inn i dette med åpent sinn, er det min tro og mitt håp at du opplever og komme styrket ut i verden etter å ha opplevd et slik verk.
«Fluctuations» fremstår som et stykke kompromissløs samtidsmusikk der den teknologiske manipulasjonen av stemmen fungerer som en forlengelse av naturens egne fluktuasjoner. Verket krever lytterens fulle overgivelse til det uforutsigbare, og bekrefter Trondheim Voices sin posisjon som en sentral aktør i den europeiske vokalavangarden.
Konserten på Teatret Vårt i forbindelse med Moldejazz demonstrerte hvordan ensemblet evner å operere i et meditativt grenseland der naturfenomener og det menneskelige indre veves sammen.
Verkets kjerne hviler på parametere som «svingninger per sekund» og de rytmiske intervallene i flo og fjære, som inntreffer to ganger i døgnet. Det er strømninger og bølger som fløyter gjennom verket, og tar oss med på en ferd. Om naturen ligger utenfor, blir vi her med i form av en indre reise.
Konserten bar også preg av en rituell dimensjon, materialisert og understreket gjennom en musikalsk hyllest til den avdøde trommeslageren og perkusjonisten Assur, som gikk bort ett år tidligere, og som tidligere hadde samarbeidet tett med både Trondheim Voices og Moldejazz.
Ensemblet som realiserte denne komplekse partituren besto av Thea Ellingsen Grant, Natali Abrahamsen Garner, Jakob Nordli Leirvik, Anita Kaasbøll, Harald Relling Nielsen, Heidi Skjerve, Tone Åse og Sissel Vera Pettersen selv.
Fremføringen utmerket seg ved sin meditative karakter, som inviterer lytteren til kontemplasjon, men som samtidig utfordrer hjernens evne til å holde fokus. I spennet mellom det subtile og det massive oppstår det assosiasjoner til mer voldsomme uttrykk, der samtidsmusikkens eksperimentelle natur og mangel på definerte begrensninger i lydbildet tidvis kan grense mot det støyende. Her blir det aldri støyende, siden det her er myke stemmer som bærer klang ut i rommet.
Samtidig ble verkets klanglige åpenhet gjenstand for en debatt om samtidsmusikkens natur og dens strukturelle rammer.
Dette er en spesiell opplevelse å oppleve. Det er sart, men samtidig bygger det på naturens brytinger. Ja til og med brutalitet, fremført på en delikat og myk måte. Lytteopplevelsen her vil nok bli sterkt farget og påvirket av individualitet. For dette er mer en bare et musikk verk, dette er en mental reise. Da er det litt opp til den enkelte tilhører hvor denne ferden går. Går du inn i dette med åpent sinn, er det min tro og mitt håp at du opplever og komme styrket ut i verden etter å ha opplevd et slik verk.
«Fluctuations» fremstår som et stykke kompromissløs samtidsmusikk der den teknologiske manipulasjonen av stemmen fungerer som en forlengelse av naturens egne fluktuasjoner. Verket krever lytterens fulle overgivelse til det uforutsigbare, og bekrefter Trondheim Voices sin posisjon som en sentral aktør i den europeiske vokalavangarden.
Under årets Bjørnsonfestival i Molde møttes tegneserieskaperen Flu Hartberg og journalist og tegneserieanmelder Erle Marie Sørheim til en omfattende samtale på scenen hos Die Tankstelle.
Vi kan bygge vindmøller og solceller, demninger og kjernekraftverk. Vi kan forsøke å bruke mindre energi. Men bak diskusjonen om teknologiene ligger et mer grunnleggende spørsmål: Er det mulig å bevare det moderne samfunnet og samtidig redusere belastningen på klima og natur? Klimaforsker Bjørn Samset og NTNU-professor Jonas Nøland er mindre uenige om problemet enn man kanskje skulle tro. Når litteraturkritiker Ola Hegdal utfordrer dem på løsningene, kommer forskjellene tydeligere frem.
Laget av ScaleFlow.
