Bestillingsverket «Fluctuations» av Sissel Vera Pettersen, fremført av Vokalensemblet Trondheim Voices under Moldejazz 2026, utgjør en sjelden undersøkelse av vokal improvisasjon, minimalisme og elektronisk bearbeidelse. En sterk opplevelse, og nå må man kanskje ty til noe pompøse metaforer for å beskrive dette som en yoga for sansens reise i det indre.

Man kan ikke oppleve Trondheim Voices uten å bli beveget. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementKonserten på Teatret Vårt i forbindelse med Moldejazz demonstrerte hvordan ensemblet evner å operere i et meditativt grenseland der naturfenomener og det menneskelige indre veves sammen.
Verkets kjerne hviler på parametere som «svingninger per sekund» og de rytmiske intervallene i flo og fjære, som inntreffer to ganger i døgnet. Det er strømninger og bølger som fløyter gjennom verket, og tar oss med på en ferd. Om naturen ligger utenfor, blir vi her med i form av en indre reise.
Konserten bar også preg av en rituell dimensjon, materialisert og understreket gjennom en musikalsk hyllest til den avdøde trommeslageren og perkusjonisten Assur, som gikk bort ett år tidligere, og som tidligere hadde samarbeidet tett med både Trondheim Voices og Moldejazz.
Ensemblet som realiserte denne komplekse partituren besto av Thea Ellingsen Grant, Natali Abrahamsen Garner, Jakob Nordli Leirvik, Anita Kaasbøll, Harald Relling Nielsen, Heidi Skjerve, Tone Åse og Sissel Vera Pettersen selv.
Fremføringen utmerket seg ved sin meditative karakter, som inviterer lytteren til kontemplasjon, men som samtidig utfordrer hjernens evne til å holde fokus. I spennet mellom det subtile og det massive oppstår det assosiasjoner til mer voldsomme uttrykk, der samtidsmusikkens eksperimentelle natur og mangel på definerte begrensninger i lydbildet tidvis kan grense mot det støyende. Her blir det aldri støyende, siden det her er myke stemmer som bærer klang ut i rommet.
Samtidig ble verkets klanglige åpenhet gjenstand for en debatt om samtidsmusikkens natur og dens strukturelle rammer.
Dette er en spesiell opplevelse å oppleve. Det er sart, men samtidig bygger det på naturens brytinger. Ja til og med brutalitet, fremført på en delikat og myk måte. Lytteopplevelsen her vil nok bli sterkt farget og påvirket av individualitet. For dette er mer en bare et musikk verk, dette er en mental reise. Da er det litt opp til den enkelte tilhører hvor denne ferden går. Går du inn i dette med åpent sinn, er det min tro og mitt håp at du opplever og komme styrket ut i verden etter å ha opplevd et slik verk.
«Fluctuations» fremstår som et stykke kompromissløs samtidsmusikk der den teknologiske manipulasjonen av stemmen fungerer som en forlengelse av naturens egne fluktuasjoner. Verket krever lytterens fulle overgivelse til det uforutsigbare, og bekrefter Trondheim Voices sin posisjon som en sentral aktør i den europeiske vokalavangarden.
Konserten på Teatret Vårt i forbindelse med Moldejazz demonstrerte hvordan ensemblet evner å operere i et meditativt grenseland der naturfenomener og det menneskelige indre veves sammen.
Verkets kjerne hviler på parametere som «svingninger per sekund» og de rytmiske intervallene i flo og fjære, som inntreffer to ganger i døgnet. Det er strømninger og bølger som fløyter gjennom verket, og tar oss med på en ferd. Om naturen ligger utenfor, blir vi her med i form av en indre reise.
Konserten bar også preg av en rituell dimensjon, materialisert og understreket gjennom en musikalsk hyllest til den avdøde trommeslageren og perkusjonisten Assur, som gikk bort ett år tidligere, og som tidligere hadde samarbeidet tett med både Trondheim Voices og Moldejazz.
Ensemblet som realiserte denne komplekse partituren besto av Thea Ellingsen Grant, Natali Abrahamsen Garner, Jakob Nordli Leirvik, Anita Kaasbøll, Harald Relling Nielsen, Heidi Skjerve, Tone Åse og Sissel Vera Pettersen selv.
Fremføringen utmerket seg ved sin meditative karakter, som inviterer lytteren til kontemplasjon, men som samtidig utfordrer hjernens evne til å holde fokus. I spennet mellom det subtile og det massive oppstår det assosiasjoner til mer voldsomme uttrykk, der samtidsmusikkens eksperimentelle natur og mangel på definerte begrensninger i lydbildet tidvis kan grense mot det støyende. Her blir det aldri støyende, siden det her er myke stemmer som bærer klang ut i rommet.
Samtidig ble verkets klanglige åpenhet gjenstand for en debatt om samtidsmusikkens natur og dens strukturelle rammer.
Dette er en spesiell opplevelse å oppleve. Det er sart, men samtidig bygger det på naturens brytinger. Ja til og med brutalitet, fremført på en delikat og myk måte. Lytteopplevelsen her vil nok bli sterkt farget og påvirket av individualitet. For dette er mer en bare et musikk verk, dette er en mental reise. Da er det litt opp til den enkelte tilhører hvor denne ferden går. Går du inn i dette med åpent sinn, er det min tro og mitt håp at du opplever og komme styrket ut i verden etter å ha opplevd et slik verk.
«Fluctuations» fremstår som et stykke kompromissløs samtidsmusikk der den teknologiske manipulasjonen av stemmen fungerer som en forlengelse av naturens egne fluktuasjoner. Verket krever lytterens fulle overgivelse til det uforutsigbare, og bekrefter Trondheim Voices sin posisjon som en sentral aktør i den europeiske vokalavangarden.

På Kulturfabrikkens Klubbscene 22. oktober ble Iren Reppens «Sexy nok» presentert som en selvhjelpskonsert. Det er en treffende, men ikke helt dekkende merkelapp: Forestillingen er også konsert, standup og personlig fortelling, sydd sammen av nye sanger og Reppens direkte kontakt med publikum. Den vil ikke love noen raske løsninger. Tvert imot får publikum beskjed om at dersom noen spør om de føler seg bedre etterpå, bør svaret være «overhodet ikke». Også setter Reppen tonen med en entusiastisk erklæring:– Æ hete Iren Kleppen og e popstjerne.

På Campus i Kristiansund snakket psykolog, forfatter og friluftsentusiast Johanne S. Refseth om frykt som både varsellampe og hindring. I foredraget «Tøffere enn du tror» var budskapet ikke at vi skal bli uredd, men at vi kan lære å forstå reaksjonene våre og ta små steg mot det vi ønsker å få til.

Bargee, eller Filip Bargee Ramberg som han egentlig heter, viser nye sider av seg selv på SYNDEBUKKEN (Utvidet). Med en blanding av hiphop, pop, funky rytmer og følsomme melodier tar han lytteren med inn i et personlig univers preget av kjærlighetssorg, oppvekst, dårlige valg og håpet om å finne veien videre.