Norsk reiseliv opplever vekst, og 2025 har vært et godt år. Ifølge pressemeldingen fra Innovasjon Norge, har landet lagt bak seg en periode med økende utenlandske overnattinger, og dette gir lovende utsikter for 2026. Møre og Romsdal, med sine landskap, kultur og ikke minst matkultur, har muligheter til å dra nytte av denne utviklingen.

Hva skal man velge? Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementTall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det fra januar til oktober 2025 ble registrert 36,4 millioner kommersielle overnattinger i Norge, en økning på 15 prosent sammenlignet med samme periode i2019. Aase Marthe J. Horrigmo, direktør for reiseliv i Innovasjon Norge, bemerker:

Økning i utenlandske overnattinger
– Det er svært positivt å se den sterke utviklingen fra utlandet, samtidig som nordmenn fortsatt velger Norge. Norske gjester står fremdeles for flest overnattinger, og det er et viktig fundament for reiselivet.
Horrigmo fremhever at veksten i reiselivet er spesielt drevet av internasjonale gjester, med en økning på 31 prosent i utenlandske overnattinger siden 2019. For regioner som Møre og Romsdal, kan denne utviklingen bety økt fokus på markedsføring av destinasjoner som Kristiansund, med sin kultur og naturgitte forhold.
Helhetlige opplevelser
Ifølge Horrigmo har reiselivsnæringen blitt flinkere til å tilpasse seg internasjonale gjesters behov. Hun påpeker:
– Flere aktører kombinerer nå overnatting, aktiviteter, transport og lokal mat til helhetlige opplevelser som gjør det enklere å planlegge reisen og gir mer verdiskaping lokalt.
Mer lokalt og i Møre og Romsdal kan lokale aktører dra nytte av denne trenden ved å tilby unike opplevelser som inkluderer lokal mat og natur baserte aktiviteter. Dette kan også bidra til å tiltrekke seg betalende turister, som er essensielt for å øke det økonomiske utbyttet fra turismen.
Utfordringer og muligheter
Selv om reiselivet blomstrer, påpeker Horrigmo at ikke alle deler av næringen opplever god lønnsomhet:
– Lønnsomheten i deler av næringen er fortsatt lav. Det gjør arbeidet med helårs turisme, bedre kapasitetsutnyttelse og betalings villige gjester enda viktigere.
Vi ser stort potensial for helårsturisme, spesielt med veksten i nordlyssesongen og mulighetene for vinteraktiviteter. Horrigmo sier:
– Vinteren viser hvilket potensial som ligger i helårs turisme, og det er viktig at flere steder får ta del i denne utviklingen. Horrigmo peker også på at teknologisk utvikling vil spille en viktig rolle i fremtiden for reiselivet:
– Kunstig intelligens er på full fart inn i verdikjeden. KI-baserte verktøy som planlegger og bestiller reiser vil bli stadig vanligere.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det fra januar til oktober 2025 ble registrert 36,4 millioner kommersielle overnattinger i Norge, en økning på 15 prosent sammenlignet med samme periode i2019. Aase Marthe J. Horrigmo, direktør for reiseliv i Innovasjon Norge, bemerker:

Økning i utenlandske overnattinger
– Det er svært positivt å se den sterke utviklingen fra utlandet, samtidig som nordmenn fortsatt velger Norge. Norske gjester står fremdeles for flest overnattinger, og det er et viktig fundament for reiselivet.
Horrigmo fremhever at veksten i reiselivet er spesielt drevet av internasjonale gjester, med en økning på 31 prosent i utenlandske overnattinger siden 2019. For regioner som Møre og Romsdal, kan denne utviklingen bety økt fokus på markedsføring av destinasjoner som Kristiansund, med sin kultur og naturgitte forhold.
Helhetlige opplevelser
Ifølge Horrigmo har reiselivsnæringen blitt flinkere til å tilpasse seg internasjonale gjesters behov. Hun påpeker:
– Flere aktører kombinerer nå overnatting, aktiviteter, transport og lokal mat til helhetlige opplevelser som gjør det enklere å planlegge reisen og gir mer verdiskaping lokalt.
Mer lokalt og i Møre og Romsdal kan lokale aktører dra nytte av denne trenden ved å tilby unike opplevelser som inkluderer lokal mat og natur baserte aktiviteter. Dette kan også bidra til å tiltrekke seg betalende turister, som er essensielt for å øke det økonomiske utbyttet fra turismen.
Utfordringer og muligheter
Selv om reiselivet blomstrer, påpeker Horrigmo at ikke alle deler av næringen opplever god lønnsomhet:
– Lønnsomheten i deler av næringen er fortsatt lav. Det gjør arbeidet med helårs turisme, bedre kapasitetsutnyttelse og betalings villige gjester enda viktigere.
Vi ser stort potensial for helårsturisme, spesielt med veksten i nordlyssesongen og mulighetene for vinteraktiviteter. Horrigmo sier:
– Vinteren viser hvilket potensial som ligger i helårs turisme, og det er viktig at flere steder får ta del i denne utviklingen. Horrigmo peker også på at teknologisk utvikling vil spille en viktig rolle i fremtiden for reiselivet:
– Kunstig intelligens er på full fart inn i verdikjeden. KI-baserte verktøy som planlegger og bestiller reiser vil bli stadig vanligere.

Festspillene i Kristiansund 2026 åpnet i Kirkelandet kirke onsdag 9. september klokken 19:00, med et program med den betegnende tittelen «Melodien vi bærer». Rammene for kvelden var uomtvistelig preget av den nasjonale konteksten; samme dag ble kong Harald V hyllet og bisatt. Åpningen viste at musikk, kunst og kultur har en helt unik evne til å samle oss når verden rundt oss er trist og utfordrende

Musiker og komponist Kjetil Bjerkestrand ble nylig hedret i Kristiansund som den aller første som får sin egen stein på byens nye Walk of Fame. Avdukingen fant sted på Ove Borøchsteins plass ved Kulturfabrikken, der Bjerkestrand også markerte seg som den første mottakeren av Ramsalts hederspris. Tilstede var også forfatteren Vegard Vandvik, som har sine familiære røtter i Kristiansund, er aktuell med ny utgivelse. Han inviterer til offisiell boklansering på Klubbscenen i dag klokken 14.

Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.