Også i år var Kirkelandet kirke sin påskegudstjeneste en feiring over livets mirakler og Jesus oppstandelse. Under ledelse av Sogneprest Tormod Sikkeland og Prestevikar Steinar Skarpnes, ble menigheten invitert til å oppleve den åndelige forvandlingen som følger med påskens budskap.

Lysgloben i Kirkelandet Kirke. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementGudstjenesten begynte med en kjent og kjær åpningssalme, «Påskemorgen slukker sorgen» (Salme196), hvor menigheten deltok med sin sang, spesielt på 3. vers der det kun var menigheten som sang acapella.
Sogneprest Sikkeland innledet med en hilsen: – Han er oppstanden! Ja, han er sannelig oppstanden!
Dette satte tonen for en dag fylt med glede og feiring av livets mirakler.
Det ble tentet lys, som symboliserende oppstandelsen. Dette er var det samme lyset som ble slukket langfredag. Skriftlesningene fra 1. Korinterbrev 15 og Lukas evangelietunderstreket det sentrale temaet om Jesu oppstandelse og betydningen av vitnesbyrdet fra kvinnene ved den tomme graven.
En del av gudstjenesten var viet dåp. Foreldrene og fadderne forpliktet seg til å veilede dåpsbarnet i troen, og det ble tent et dåpslys for dåpsbarnet, som symboliserte Jesus som verdens lys.
Preken fra Steinar Skarpnes reflekterte over livets oppstandelse, og han trakk paralleller til naturens vår-oppvåkning for å illustrere det nye livet som følger med påsken.
Prekenens hovedbudskap, – Han er ikke her. Han er reist! Oppfordret menigheten til å se oppstandelsen som en personlig erfaring. Skarpnes bemerket at kvinnene, som de første vitnene til oppstandelsen, sto i en unik posisjon som ga kraft til deres vitnesbyrd. Han pekte på hvordan det å møte tvil om den tomme graven kan føre til en dypere tro.
Det ble også viet tid til å tenne lys for avdøde menighetsmedlemmer, samt forbønner for verden, ledere, syke, kirken og lokalsamfunnet. Feiringen av nattverd ble ansett som et«troens mysterium», som minnet menigheten om Kristi død, oppstandelse og gjenkomst. Under nattverdsmåltidet spilte kirkemusiker Bjørn Magne Langseth variasjoner fra «Jesus Christ Superstar» av Andrew Lloyd Webber.
Ved utgangen ble påskeliljer delt ut til menigheten, et symbol på oppstandelse og næring til troen. Sogneprest Stikkeland oppfordret alle til å ta med seg budskapet om håp og fornyelse, som påsken bringer med seg.
Denne gudstjenesten i Kirkelandet kirke minnet oss om at påskens mirakel ikke bare er en historisk hendelse, men også en livsbekreftende realitet som gir oss styrke til å møte fremtiden med håp og tro. Feiringen av påske har en symbolikk som strekker seg lengre enn til de som tror. Den markerer at våren kommer og at livet på nytt tar til, men ny kraft.
Gudstjenesten begynte med en kjent og kjær åpningssalme, «Påskemorgen slukker sorgen» (Salme196), hvor menigheten deltok med sin sang, spesielt på 3. vers der det kun var menigheten som sang acapella.
Sogneprest Sikkeland innledet med en hilsen: – Han er oppstanden! Ja, han er sannelig oppstanden!
Dette satte tonen for en dag fylt med glede og feiring av livets mirakler.
Det ble tentet lys, som symboliserende oppstandelsen. Dette er var det samme lyset som ble slukket langfredag. Skriftlesningene fra 1. Korinterbrev 15 og Lukas evangelietunderstreket det sentrale temaet om Jesu oppstandelse og betydningen av vitnesbyrdet fra kvinnene ved den tomme graven.
En del av gudstjenesten var viet dåp. Foreldrene og fadderne forpliktet seg til å veilede dåpsbarnet i troen, og det ble tent et dåpslys for dåpsbarnet, som symboliserte Jesus som verdens lys.
Preken fra Steinar Skarpnes reflekterte over livets oppstandelse, og han trakk paralleller til naturens vår-oppvåkning for å illustrere det nye livet som følger med påsken.
Prekenens hovedbudskap, – Han er ikke her. Han er reist! Oppfordret menigheten til å se oppstandelsen som en personlig erfaring. Skarpnes bemerket at kvinnene, som de første vitnene til oppstandelsen, sto i en unik posisjon som ga kraft til deres vitnesbyrd. Han pekte på hvordan det å møte tvil om den tomme graven kan føre til en dypere tro.
Det ble også viet tid til å tenne lys for avdøde menighetsmedlemmer, samt forbønner for verden, ledere, syke, kirken og lokalsamfunnet. Feiringen av nattverd ble ansett som et«troens mysterium», som minnet menigheten om Kristi død, oppstandelse og gjenkomst. Under nattverdsmåltidet spilte kirkemusiker Bjørn Magne Langseth variasjoner fra «Jesus Christ Superstar» av Andrew Lloyd Webber.
Ved utgangen ble påskeliljer delt ut til menigheten, et symbol på oppstandelse og næring til troen. Sogneprest Stikkeland oppfordret alle til å ta med seg budskapet om håp og fornyelse, som påsken bringer med seg.
Denne gudstjenesten i Kirkelandet kirke minnet oss om at påskens mirakel ikke bare er en historisk hendelse, men også en livsbekreftende realitet som gir oss styrke til å møte fremtiden med håp og tro. Feiringen av påske har en symbolikk som strekker seg lengre enn til de som tror. Den markerer at våren kommer og at livet på nytt tar til, men ny kraft.
Festspillene i Kristiansund 2026 åpnet i Kirkelandet kirke onsdag 9. september klokken 19:00, med et program med den betegnende tittelen «Melodien vi bærer». Rammene for kvelden var uomtvistelig preget av den nasjonale konteksten; samme dag ble kong Harald V hyllet og bisatt. Åpningen viste at musikk, kunst og kultur har en helt unik evne til å samle oss når verden rundt oss er trist og utfordrende
Musiker og komponist Kjetil Bjerkestrand ble nylig hedret i Kristiansund som den aller første som får sin egen stein på byens nye Walk of Fame. Avdukingen fant sted på Ove Borøchsteins plass ved Kulturfabrikken, der Bjerkestrand også markerte seg som den første mottakeren av Ramsalts hederspris. Tilstede var også forfatteren Vegard Vandvik, som har sine familiære røtter i Kristiansund, er aktuell med ny utgivelse. Han inviterer til offisiell boklansering på Klubbscenen i dag klokken 14.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.