Samspillet var preget av høy teknisk kompetanse, stor improvisatorisk frihet og en naturlig evne til å forene jazztradisjon med elektroniske og rytmiske impulser fra samtidens populærmusikk.

Anatole

Anatole Muster åpnet konserten med å spille på pustestyrt MIDI-teknologi. Før han tok på seg trekkspillet, takket han publikum for at de hadde kommet, og spilte deretter neste. Denne låten hadde et jazzpreg med en litt sommerlig tone i trekkspillet. Musikken opplevdes rolig og kontrollert. Lydmessig fungerte trekkspillet nesten som et blåseinstrument, på linje med en saksofon eller trompet. Det var slike klanger han skapte med instrumentet sitt.

‍

Anatole Muster er en sveitsiskfødt, London-basert produsent, komponist og trekkspillvirtuos, som regnes som en av de mest spennende unge stemmene i moderne jazz. Med en unik blanding av jazz, hyperpop, elektronika og trap utfordrer han tradisjonelle sjangergrenser, samtidig som improvisasjon står i sentrum.

Musikken hans har fått en del internasjonal oppmerksomhet.

Anatole Muster var konsertens kreative midtpunkt. Med sitt virtuose trekkspill, elektroniske produksjonsverktøy og karakteristiske bruk av pustestyrt MIDI-teknologi skapte han et særegent lydbilde der jazz, hyperpop, elektronika og improvisasjon ble integrert inn i låtene. Hans uttrykk kombinerte teknisk briljans med varme og sårbarhet.

Under konserten var det lagt opp til at publikum skulle stå i lokalet, noe som ga en annerledes konsertopplevelse. Det var selvfølgelig stoler for dem som hadde behov for å sitte, mens jeg selv satte meg på gulvet.

Harmonisk og mektige låter

Neste melodi startet med sang sammen med instrumentene. Den begynte rolig, men utviklet seg etter hvert til et kraftigere uttrykk. Jeg opplevde de rolige partiene som harmoniske og nesten meditative. Bassen fikk en lang solo som føltes improvisert over en til tider heftig beat. Alle musikerne fikk etter hvert en lengre periode med intenst samspill før låten avsluttet rolig.

‍

Trekkspill

Den påfølgende låten startet med trekkspill og elektronikk, med trillende toner. Etter hvert fortsatte elektronikken alene med lyder som minnet om harpespill. Gjennom konserten vekslet han mellom blåsebrettet og trekkspillet. Låten utviklet seg til en rytmisk låt der Anatole spilte energisk over beaten. Det er fascinerende hvor mange forskjellige lyder han klarer å skape med trekkspillet og blåsebrettet. Låten fikk en rolig avslutning. Publikum virket imponert og svarte med lang applaus og jubel.

King David Ike-Elechi

Neste låt startet med trommer som hadde et nesten krigsmarsj-aktig preg, mens bassen la et drivende komp som trekkspillet spilte fritt over. Likevel fremsto låten harmonisk og avslappende å lytte til. Etter hvert endret trommene karakter og ble mer en del av bassen sin rytme. Hvem hadde trodd at et trekkspill kunne skape så variert musikk?

Trioen gikk deretter rett over i en låt med kraftig trommestart og en pulserende bass. Trekkspillet la seg oppå med et like intenst uttrykk som trommene, om ikke enda mer. Tempoet var høyt, og musikerne presset det til et nivå der man nesten kunne undre seg over hvordan det var mulig å spille så raskt og samtidig bevare melodien. Trommeslageren leverte presist og energisk gjennom hele stykket.

King David Ike-Elechi er en av de mest spennende unge trommeslagerne på den britiske jazzscenen, og en sentral skikkelse i det moderne jazzbandet Knats. Han er kjent for sitt energiske og groovebaserte trommespill, der moderne jazz møter britisk klubbmusikk og drum'n'bass.

‍

Låten som fulgte var mer nedtonet og hadde også litt sang i starten. Trommeslageren fikk igjen vist seg frem, men ellers var uttrykket rolig og balansert.

Hugo Piper

Det kom etter hvert lyder som minnet om fuglekvitter, samtidig som bassen spilte en solo. Bassisten viste stor kontroll i spillet sitt. Trommene kom gradvis inn, mens Muster spilte på blåsebrettet og skapte lyder som kunne minne om en elektrisk gitar.

Hugo Piper er en London-basert bassist, låtskriver og produsent med en eksperimentell tilnærming til bassgitaren. Han utforsker instrumentets fulle uttrykk gjennom jazz, ambient, folk og alternativ musikk, og skaper ofte hele lydlandskap med bassgitar som eneste instrument. han er en ettertraktet frilansmusiker på den britiske jazz- og soulscenen.

‍

Så skiftet stemningen. Trekkspillet ga musikken et mer alvorlig uttrykk, og jeg fikk en følelse av sorg, som om låten formidlet et avskjedspreg. Tempoet var rolig og uttrykket sorgfullt. Jeg kan ikke forstå hvorfor så mange har et negativt forhold til trekkspillet. Instrumentet kan skape mange vakre og nyanserte toner. Etter hvert kom det også rolig sang, med et sårt uttrykk, mens Anatole spilte alene på sitt trekkspill.

Den siste låten var en energisk jazzlåt, der trekkspillet tidvis kunne minne om en elektrisk gitar. Musikken beveget seg gjennom ulike uttrykk, og trekkspillet la seg periodevis under bass og trommer før det igjen kom tydelig frem. Jeg likte låten godt. Den inneholdt mye fin improvisasjon, og alle tre musikerne viste høy kvalitet i samspillet. Mot slutten løftet trommene intensiteten ytterligere før låten bygget seg opp i en eksplosiv avslutning.

Vurdering

Til sammen leverte de tre musikerne en konsert som illustrerte hvordan moderne jazz kan være både nyskapende og sjangeroverskridende. Individuell briljans og tett samspill gjorde konserten til en opplevelse der man fikk et innblikk i hvor dagens unge jazzmusikere er på vei. Vi skal ikke se bort fra at Anatole Muster kommer tilbake til Moldejazz ved en senere anledning, da bør du kjenne din besøkelsestid å komme deg på konsert.

‍