I kjelleren til Innlandet kultur- og samfunnshus finner vi en liten butikk med varer som i liten grad lar seg masseprodusere. Her ligger borderte duker, håndstrikkede ullvotter, ullsokker og små, sirlig strikkede babyklær. Ingen kasse, ingen betjening, ingen kameraovervåket selvbetjeningsløsning. I stedet har de åpnet for at lokale håndverkere kan selge tingene sine på en enkel og rask måte, med en lapp med navnet på selgeren og Vipps-nummer.
Innlandet kultur og samfunnshus. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementButikken heter Kremeriet, og den drives etter et enkelt prinsipp: tillit.
Kremeriet er etablert som en salgsarena for lokale håndverkere. Ordningen er enkel. Hver håndverker merker sine varer med navn og Vipps-nummer. Kunden velger produktet, og betaler direkte til den som har laget produktet.
Det var ønsket om å skape en lavterskel mulighet for lokale håndverkere til å selge produktene sine uten å måtte forholde seg til kompliserte avtaler, provisjonsordninger eller betalingsløsninger som koster mer enn det lønner seg med denne skalaen. Løsningen ble en tillitsbasert modell der betalingen går direkte fra kunde til produsent.
Utvalget varierer gjennom året, men fellestrekket er at alle varer er produsert lokalt. Håndarbeidet bærer preg av tradisjonelle teknikker og materialer med forankring i regionen.
På et av bordene ligger det broderte duker med klassiske blomstermønstre. Ved siden av ligger ullvotter i naturfarger, noen med tradisjonelle mønsterborder, andre i mer moderne uttrykk. Ullsokker i ulike størrelser er brettet pent og parvis sammen med merkelapp. Små babysett – jakker, luer og bukser – er sirlig pakket og merket.
En av håndverkerne forklarer hva ordningen betyr i praksis.
– For oss som driver smått, er dette en enkel måte å nå ut til folk på. Vi slipper markedsleie og administrasjon. Vi setter prisen selv, og kundene betaler direkte til oss, sier hun.
Hun peker på at mange av produktene representerer timevis med arbeid.
– Et par votter kan ta flere kvelder å strikke. Da er det viktig at hele beløpet går til den som har gjort arbeidet. Det er ikke store timeprisen når man tenker over hvor mye tid man har brukt.
Etableringen av Kremeriet springer ut av kulturhusets samfunnsrolle. Huset fungerer ikke bare som arena for scenekunst og møter, men også som et lokalt samlingspunkt. Det er ønsket om å være mer enn en arrangementsarena som skal bidra til å synliggjøre lokal skaperevne som ligger bak dette. Ikke alle har nettbutikk eller deltar på markeder. Kremeriet gir en kontinuerlig, tilgjengelig salgsplass.
Vipps-løsningen gjør ordningen praktisk gjennomførbar. Hver vare er merket med navn på produsent og telefonnummer. Kunden betaler direkte, og håndverkeren mottar pengene umiddelbart.
En av kundene beskriver hvordan hun opplever ordningen.
– Det er enkelt. Jeg finner det jeg vil ha, vippser beløpet som står på lappen, og tar med varen. Det føles direkte og ryddig, sier hun.
Hun peker på at det også gir en annen bevissthet.
– Når jeg ser navnet på den som har laget vottene, blir det mer personlig. Det er ikke en anonym butikk.
Butikken heter Kremeriet, og den drives etter et enkelt prinsipp: tillit.
Kremeriet er etablert som en salgsarena for lokale håndverkere. Ordningen er enkel. Hver håndverker merker sine varer med navn og Vipps-nummer. Kunden velger produktet, og betaler direkte til den som har laget produktet.
Det var ønsket om å skape en lavterskel mulighet for lokale håndverkere til å selge produktene sine uten å måtte forholde seg til kompliserte avtaler, provisjonsordninger eller betalingsløsninger som koster mer enn det lønner seg med denne skalaen. Løsningen ble en tillitsbasert modell der betalingen går direkte fra kunde til produsent.
Utvalget varierer gjennom året, men fellestrekket er at alle varer er produsert lokalt. Håndarbeidet bærer preg av tradisjonelle teknikker og materialer med forankring i regionen.
På et av bordene ligger det broderte duker med klassiske blomstermønstre. Ved siden av ligger ullvotter i naturfarger, noen med tradisjonelle mønsterborder, andre i mer moderne uttrykk. Ullsokker i ulike størrelser er brettet pent og parvis sammen med merkelapp. Små babysett – jakker, luer og bukser – er sirlig pakket og merket.
En av håndverkerne forklarer hva ordningen betyr i praksis.
– For oss som driver smått, er dette en enkel måte å nå ut til folk på. Vi slipper markedsleie og administrasjon. Vi setter prisen selv, og kundene betaler direkte til oss, sier hun.
Hun peker på at mange av produktene representerer timevis med arbeid.
– Et par votter kan ta flere kvelder å strikke. Da er det viktig at hele beløpet går til den som har gjort arbeidet. Det er ikke store timeprisen når man tenker over hvor mye tid man har brukt.
Etableringen av Kremeriet springer ut av kulturhusets samfunnsrolle. Huset fungerer ikke bare som arena for scenekunst og møter, men også som et lokalt samlingspunkt. Det er ønsket om å være mer enn en arrangementsarena som skal bidra til å synliggjøre lokal skaperevne som ligger bak dette. Ikke alle har nettbutikk eller deltar på markeder. Kremeriet gir en kontinuerlig, tilgjengelig salgsplass.
Vipps-løsningen gjør ordningen praktisk gjennomførbar. Hver vare er merket med navn på produsent og telefonnummer. Kunden betaler direkte, og håndverkeren mottar pengene umiddelbart.
En av kundene beskriver hvordan hun opplever ordningen.
– Det er enkelt. Jeg finner det jeg vil ha, vippser beløpet som står på lappen, og tar med varen. Det føles direkte og ryddig, sier hun.
Hun peker på at det også gir en annen bevissthet.
– Når jeg ser navnet på den som har laget vottene, blir det mer personlig. Det er ikke en anonym butikk.
Nyåpningen av Caroline Kino i Kristiansund, som nå driftes av Trondheim Kino, var en fin opplevelse. Den markerte en aldri så liten milepæl for filmopplevelser i regionen. Gjennom en god kombinasjon av teknologiske oppgraderinger og et samarbeid med kulturkommunen Kristiansund, har kinoen blitt et moderne tilholdssted for gode filmopplevelser.
Laget av ScaleFlow.
