Tore Renberg innledet samtalen med å rose festivalen i Molde, som han beskriver som den mest velsmurte og vennligste litteraturfestivalen i Norge. Han trakk også frem sine opplevelser med å besøke videregående skoler i regionen, som Romsdal og Molde videregående skole. For Renberg er det å se ungdommen inn i øynene en kilde til inspirasjon, der han betrakter alle mennesker som potensielle romankarakterer.

Velsmurt festival

Renberg utdypet sitt syn på festivalen og publikum slik:

– Dette er i hvert fall den mest velsmurte og vennligste og mest vellykkede norske litteraturfestivalen. Det er jeg sikker på, for jeg har jo vært på alle sammen. Folk har noe i ansiktet, de er nysgjerrige, så det liker jeg.

Et eksperimentelt bokbad med datteren

Da «Et livs forsøk» ble lansert i august, valgte Renberg et uvanlig grep. Han ble intervjuet på scenen av sin egen 23 år gamle datter, Petra. Forfatteren innrømmer at det intime og seksuelt pregede innholdet i boken gjorde situasjonen spesiell.

Renberg forklarte dynamikken i det spesielle tverr-generasjonelle intervjuet:

– Det var jo først og fremst en eksperimentell idé, og det var litt ubehagelig. Det er en god del nakne mennesker i denne boken, og det skal du ikke snakke med datteren din om på en scene. Vi ble enige om at dette var utrolig ubehagelig, men som pappa er jeg jo min datters største fan. Hun stilte et veldig fint spørsmål om formen i boka som jeg likte godt.

Formen på romanen ble avgjørende for at Renberg i det hele tatt klarte å realisere prosjektet. Boken følger en kronologisk linje, men gjør store og brå hopp mellom spesifikke årstall.

Renberg beskriver arkitekturen bak verket med å påpeke at man må ha en god form på det du holder på med. Dette er i følge Renberg en forutsetning for å lykkes.

– Denne boken er skrevet med et veldig enkelt formgrep; den begynner i 1979, og neste kapittel er i 1980. Men så kommer plutselig 1983, og jeg hopper over alle de greiene som skjer imellom. Med en gang jeg fant ut den utrolig enkle greia der, så kunne jeg fortelle historien. Forklarer Renberg.

Mottakelsen og kritikken av den vakre kvinnen

Selv om boken i stor grad har høstet lovord og høye terningkast, har det også dukket opp kritiske lesninger. En anmelder i Aftenposten mente det var «vågal» av en mannlig forfatter å skrive om en vakker, adoptert kvinne. Dette reagerer Renberg sterkt på, og forsvarer kunstnerens absolutte frihet.

Renberg uttrykte sin undring over denne kritiske innvendingen:

– Kritikeren mente at det var vågalt av meg å skrive om en kvinne som var adoptert og veldig vakker. Da tenkte jeg: I alle dager, så spennende. For Ibsen skrev jo om Nora, og det gikk jo greit. Da Gustave Flaubert ble spurt om hvem Madame Bovary var på 1800-tallet, svarte han at hun er meg. Hvorfor kommer det nå en følelse av at man ikke bør skrive om en kvinne som er vakker? Det er en veldig rar innvending.

Omslaget på «Et livs forsøk» preges av et kunstverk signert Håkon Gullvåg. Renberg forteller at han lenge har beundret Gullvågs maksimalistiske uttrykk, og at valget av omslag til slutt viste seg å være nærmere enn han trodde.

Renberg fortalte om hvordan kunstverket fant veien til boken:

– Jeg er et ganske maksimalistisk menneske og blir urolig av minimalisme. Jeg har alltid ønsket meg et maleri av Håkon Gullvåg, så jeg tok kontakt med ham og kjøpte et. En dag jeg sto hjemme i stua og så på maleriet, mens jeg diskuterte omslagsillustrasjoner med forlaget uten å finne noe bra, tenkte jeg: Herregud, det er jo det. Figuren som spaserer på en grein ble det perfekte omslaget.

Karakteren Agate Milde og skjønnhetens tunge byrde

Karakteren Agate Milde oppsto spontant under arbeidet med et helt annet historisk prosjekt satt til 1600-tallet. Hun startet som en satirisk skisse av en kvinne i en venneforening, men utviklet seg raskt til en dypere karakterstudie av hvordan ekstrem skjønnhet kan prege og komplisere et liv.

Renberg redegjorde for karakterens opprinnelse og tematikk:–

– Agate var opprinnelig en satirisk karakter i en novelleskisse om en venneforening for kvinner i Stavanger. Men dagen etter tenkte jeg på hvordan det er å være så heldigvis vakker hele livet. Skjønnhet er noe all litteratur har skrevet godt om, som Thomas Mann i «Døden i Venedig». Jeg begynte å bli interessert i henne på alvor; hvordan ekstrem skjønnhet fører til objektivisering, og hvordan hun blir utnyttet. Hun får en veldig seksuelt preget ungdomstid som gjør mye vondt, der hun opplever ting som ikke er greie, og hvor hun også gjør ugreie ting selv.

Gjestespill fra en gammel kjenning

I kapitlene fra 1983, der Agate er på språkskole i England, dukker en av Renbergs mest kjente litterære skikkelser opp. Dette er Jarle Klepp. Karakteren blir her observert utenfra, noe som gir et noe annerledes bilde av den ellers så sjarmerende gutten.

Renberg forklarte hvorfor han valgte å inkludere Jarle Klepp i denne fortellingen:

– Mange har hatt lyst til at jeg skal skrive en ny bok om Jarle Klepp, men jeg har følt at det ikke skal skje før det dukker opp en organisk mulighet. Da jeg skrev kapitlet fra språkskolen i England, innså jeg at Agate har vokst opp på samme sted som ham. Her blir Jarle sett utenfra. Han fremstår som en ensom, pinlig og altfor pratsom gutt i en dum dongerijakke, som ingen jenter på 13 år vil ha noe med å gjøre. Det var forferdelig, men veldig gøy å se ham fra utsiden.

Den ordløse relasjonen og farens hemmelige litterære liv

Som voksen utdanner Agate seg til å bli lærer og etter hvert rektor. Gjennom hennes yrkesliv bringer Renberg dagsaktuelle samfunnsdebatter inn i romanen, blant annet om skjermbruk i skolen. Samtidig rommer boken en emosjonell kjerne knyttet til tapet av hennes far, og oppdagelsen av hvem han egentlig var.

Renberg reflekterte over relasjonen mellom far og datter:

– Når den du elsker går bort, oppstår det noe spennende og vondt. Agate og faren var ordløst forbundet og beundret hverandre fra innsiden. Etter hans død oppdager hun at han har levd et hemmelig liv som en avansert leser av litteratur. Jeg har skrevet en sekvens på rundt 20 sider som tar leseren med på en reise gjennom litteraturhistorien. Det er krevende, men jeg må ta karakterene på alvor og invitere leseren inn i det som er givende.

Romanens tittel, «Et livs forsøk», ble til gjennom en prosess med frustrasjon over lange arbeidstitler. Renberg beskriver tittelen som en neologisme, et nyord som fanger det allmennmenneskelige.

Renberg utdypet tanken bak tittelen:

– Jeg skrev en dag i irritasjon en enormt lang arbeidstittel på ti setninger. Inni der sto ordene «et livsforsøk». Det stakk seg ut som en neologisme. Det føles som et ord som burde ha funnes fra før. Det er en ydmyk, men tydelig tittel som rammer inn alles liv. Boken har ingen sentral, dramatisk hendelse som et mord eller et hus som brenner ned; det er en ydmyk utviklingsroman som skildrer det ordinære livet.

Kampen mot maskinen og djevelens hjelp

Boken bærer en høyst spesiell dedikasjon på første side: «skrevet uten djevelens hjelp». Renberg legger ikke skjul på at han anser generativ kunstig intelligens og store språkmodeller som en eksistensiell trussel mot den menneskelige kulturen og meningsproduksjonen.

Renberg avsluttet med en flammende formaning mot den teknologiske utviklingen i litteraturen:

– Djevelen er selvfølgelig KI. Vi må differensiere hva KI kan utrette i kreftforskningen, det må de bare holde på med. Men alt som har med språklig interaksjon mellom mennesker og meningsproduksjon å gjøre, opplever jeg som en tsunami og en katastrofe. Det er et menneskeskapt monster som er sluppet løs. Jeg har sagt til Oktober forlag at vi må merke bøkene våre som ekte greier, skrevet av ekte mennesker uten juks. Alle mine bøker, også de som utgis i utlandet, skal merkes slik. Tempoet og kraften i denne utviklingen kommer bare til å øke, og vi må etablere en klar motstand.

‍