STIKLESTAD: Historiker, forfatter og kritiker Tore Skeie er tildelt Stiklestadprisen 2026. Prisen ble delt ut under åpningsseremonien for årets Spelet om Heilag Olav, og juryen trekker særlig fram hans omfattende arbeid med å formidle historien om Olav Haraldsson, slaget på Stiklestad og den norske middelalderen. I takketalen løftet Skeie fram fortellingenes betydning for hvordan mennesker skaper mening – og beskrev spelet som en videreføring av en tusen år gammel tradisjon.
Tore Skeie. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementOrdfører i Verdal, Knut Snorre Sandnes, ønsket publikum velkommen til årets oppsetning av Spelet om Heilag Olav, og om forestillingen som snart skulle ta publikum tilbake til slaget på Stiklestad i 1030 – en av de mest symboltunge hendelsene i norsk historie.
Han takket produsenten, det kunstneriske apparatet og den frivillige innsatsen, med en særlig anerkjennelse til spelnemnda, ledet av Jostein Grande, som mobiliserer et stort antall frivillige gjennom sommeren. Samtidig pekte han på at Stiklestad er inne i en omfattende opprustning fram mot nasjonaljubileet i 2030, blant annet med nye publikumsseter i amfiet.
Under åpningsseremonien ble Stiklestadprisen delt ut. Prisen ble første gang utdelt i 1971 og deles ut annethvert år. I år var det den 28. utdelingen. Vanligvis deles prisen ut 29. juli under hovedforestillingen, men denne gangen ble utdelingen lagt til åpningskvelden.
Prisens formål er at den skal være en anerkjennelse til personer eller miljøer som bidrar til å løfte, utvikle eller aktualisere Stiklestad gjennom kunstnerisk virksomhet, kunnskapsformidling eller utvikling av Stiklestad som en demokratisk møteplass. Tildelingen skal også inngå i et langsiktig strategisk perspektiv.
Prisen kan gis innen tre kategorier:
Årets pris ble gitt innen kategorien kunnskapsbyggende arbeid.
I begrunnelsen framhever juryen Tore Skeies arbeid med historiene om Olav Haraldsson og tiden rundt slaget på Stiklestad.
Særlig vises det til bøkene Hvitekrist – Om Olav Haraldsson og hans tid og Harada – Om Harald Sigurdsson og hans verden, som beskrives som viktige bidrag til formidlingen av norsk middelalderhistorie. Juryen peker på at begge bøkene har nådd et stort publikum, og at Hvitekrist ga Skeie Sverre Steen-prisen i 2019 for fremragende historieformidling på høyt faglig nivå.
Videre heter det at Skeie gjennom flere år har markert seg som en av landets fremste historieformidlere.
– Skeie har gjennom flere år utmerket seg som en av landets fremste historieformidlere, med særlig vekt på middelalder. Gjennom å kombinere historiefaglig tyngde med en enorm skriftlig formidlingskraft har han klart å nå og engasjere et uvanlig bredt publikum, lød begrunnelsen.
Juryen framhevet også at han bygger fortellingene på et omfattende kildemateriale og skaper fortellinger som gir leserne en dypere forståelse av både norsk historie og Norges forbindelser til Europa.
I tillegg ble det trukket fram at Skeie gjennom foredrag, samtaler og besøk ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter har bidratt til å gjøre forskningen tilgjengelig for et enda større publikum.
Tore Skeie beskrev prisutdelingen som overveldende.
– Tusen takk. Dette her er jo helt overveldende. Da jeg gikk oppover nå, tenkte jeg at dette nesten føltes som en Oscar-utdeling. Dette er en stor ære, og jeg er veldig takknemlig, sa Tore Skeie.
Han la til at det har en særlig betydning å motta prisen nettopp på stedet der slaget sto.
– Det er litt spektakulært for meg å få denne anerkjennelsen akkurat her, av alle steder, der slaget på Stiklestad faktisk sto og Olav faktisk ble drept.
I takketalen reflekterte Skeie over hvordan historien blir holdt levende gjennom menneskers behov for å fortelle.
Han tok utgangspunkt i ordtaket om at begravelser er til for de levende.
– Det er noe som heter et ordtak om at begravelser er for de levende. Slik er det også med historie. Det var en gang et menneske som het Olav Haraldsson, som levde og regjerte Norge og døde her på Stiklestad. Som historisk person vet vi egentlig ikke så veldig mye om ham. Men han gjenoppsto fra de døde etterpå, fordi han ble vekket til live av dem som levde etter ham – i form av en fortelling, eller rettere sagt mange fortellinger, sa Skeie.
Han pekte på at fortellingene om Olav har blitt gjenfortalt gjennom et helt årtusen.
– I de tusen årene som har gått siden da, har Olav egentlig gjenoppstått igjen og igjen i et mylder av ulike fortellinger fortalt av menneskene som levde etter ham.
Historikeren trakk også linjene fram til kveldens forestilling.
– Jeg skriver bøker om middelalderhistorie, og de menneskene jeg skriver om levde for tusen år siden. De var forskjellige fra oss på mange måter. Men én ting gjør oss like: evnen og kanskje behovet for å skape mening i tilværelsen ved å fortelle historier, sa Skeie.
Han beskrev Spelet om Heilag Olav som en videreføring av denne tradisjonen.
– Det som skal skje på scenen her nå, liker jeg å tenke på som en fortsettelse av en urgammel tradisjon som går tilbake minst tusen år – egentlig mye lenger. Det er det som gjør oss til mennesker, at vi forteller historier som gir tilværelsen mening og historien mening.
Skuespiller, spillveteran, mangeårig frivillig og tidligere mottaker av Stiklestadprisen, Hildegunn Eggen, sto for den offisielle åpningen av årets spel.
Hun innledet med å glede seg over det nye amfiet og årets tema for Olsokdagene, «Kilde».
Eggen fortalte at hennes egen kilde ligger i sangene, minnene og oppveksten på Stiklestad, der hun som barn fulgte prøvene fordi faren deltok i spelet. Hun beskrev hvordan hun lot seg fascinere både av dramatikken på scenen og av de mange frivillige som bygget opp forestillingen år etter år.
Eggen fortalte hvordan hun som ungdom ble en del av spelet, først som statist og senere som skuespiller. Hun beskrev vendepunktet da regissør Helge Hoel i 1978 spurte om hun ville spille Helga. I den tiden gikk hun på Statens Teaterhøgskole (nå en del av Kunsthøgskolen i Oslo).
– Jeg var livredd, men da oppdaget jeg noe veldig vakkert. Jeg sto med én fot i amatørmiljøet, men ble løftet opp av de profesjonelle rundt meg, fortalte Eggen.
Gjennom årene har hun spilt tre sentrale kvinneroller: Helga, Gudrid og Gry.
Betydningen av fellesskapet mellom profesjonelle kunstnere, amatører og frivillige har for henne vært uvurderlig, og hun fremhevet også hvordan spelet har skapt tilhørighet og identitet gjennom generasjoner.
Ordfører i Verdal, Knut Snorre Sandnes, ønsket publikum velkommen til årets oppsetning av Spelet om Heilag Olav, og om forestillingen som snart skulle ta publikum tilbake til slaget på Stiklestad i 1030 – en av de mest symboltunge hendelsene i norsk historie.
Han takket produsenten, det kunstneriske apparatet og den frivillige innsatsen, med en særlig anerkjennelse til spelnemnda, ledet av Jostein Grande, som mobiliserer et stort antall frivillige gjennom sommeren. Samtidig pekte han på at Stiklestad er inne i en omfattende opprustning fram mot nasjonaljubileet i 2030, blant annet med nye publikumsseter i amfiet.
Under åpningsseremonien ble Stiklestadprisen delt ut. Prisen ble første gang utdelt i 1971 og deles ut annethvert år. I år var det den 28. utdelingen. Vanligvis deles prisen ut 29. juli under hovedforestillingen, men denne gangen ble utdelingen lagt til åpningskvelden.
Prisens formål er at den skal være en anerkjennelse til personer eller miljøer som bidrar til å løfte, utvikle eller aktualisere Stiklestad gjennom kunstnerisk virksomhet, kunnskapsformidling eller utvikling av Stiklestad som en demokratisk møteplass. Tildelingen skal også inngå i et langsiktig strategisk perspektiv.
Prisen kan gis innen tre kategorier:
Årets pris ble gitt innen kategorien kunnskapsbyggende arbeid.
I begrunnelsen framhever juryen Tore Skeies arbeid med historiene om Olav Haraldsson og tiden rundt slaget på Stiklestad.
Særlig vises det til bøkene Hvitekrist – Om Olav Haraldsson og hans tid og Harada – Om Harald Sigurdsson og hans verden, som beskrives som viktige bidrag til formidlingen av norsk middelalderhistorie. Juryen peker på at begge bøkene har nådd et stort publikum, og at Hvitekrist ga Skeie Sverre Steen-prisen i 2019 for fremragende historieformidling på høyt faglig nivå.
Videre heter det at Skeie gjennom flere år har markert seg som en av landets fremste historieformidlere.
– Skeie har gjennom flere år utmerket seg som en av landets fremste historieformidlere, med særlig vekt på middelalder. Gjennom å kombinere historiefaglig tyngde med en enorm skriftlig formidlingskraft har han klart å nå og engasjere et uvanlig bredt publikum, lød begrunnelsen.
Juryen framhevet også at han bygger fortellingene på et omfattende kildemateriale og skaper fortellinger som gir leserne en dypere forståelse av både norsk historie og Norges forbindelser til Europa.
I tillegg ble det trukket fram at Skeie gjennom foredrag, samtaler og besøk ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter har bidratt til å gjøre forskningen tilgjengelig for et enda større publikum.
Tore Skeie beskrev prisutdelingen som overveldende.
– Tusen takk. Dette her er jo helt overveldende. Da jeg gikk oppover nå, tenkte jeg at dette nesten føltes som en Oscar-utdeling. Dette er en stor ære, og jeg er veldig takknemlig, sa Tore Skeie.
Han la til at det har en særlig betydning å motta prisen nettopp på stedet der slaget sto.
– Det er litt spektakulært for meg å få denne anerkjennelsen akkurat her, av alle steder, der slaget på Stiklestad faktisk sto og Olav faktisk ble drept.
I takketalen reflekterte Skeie over hvordan historien blir holdt levende gjennom menneskers behov for å fortelle.
Han tok utgangspunkt i ordtaket om at begravelser er til for de levende.
– Det er noe som heter et ordtak om at begravelser er for de levende. Slik er det også med historie. Det var en gang et menneske som het Olav Haraldsson, som levde og regjerte Norge og døde her på Stiklestad. Som historisk person vet vi egentlig ikke så veldig mye om ham. Men han gjenoppsto fra de døde etterpå, fordi han ble vekket til live av dem som levde etter ham – i form av en fortelling, eller rettere sagt mange fortellinger, sa Skeie.
Han pekte på at fortellingene om Olav har blitt gjenfortalt gjennom et helt årtusen.
– I de tusen årene som har gått siden da, har Olav egentlig gjenoppstått igjen og igjen i et mylder av ulike fortellinger fortalt av menneskene som levde etter ham.
Historikeren trakk også linjene fram til kveldens forestilling.
– Jeg skriver bøker om middelalderhistorie, og de menneskene jeg skriver om levde for tusen år siden. De var forskjellige fra oss på mange måter. Men én ting gjør oss like: evnen og kanskje behovet for å skape mening i tilværelsen ved å fortelle historier, sa Skeie.
Han beskrev Spelet om Heilag Olav som en videreføring av denne tradisjonen.
– Det som skal skje på scenen her nå, liker jeg å tenke på som en fortsettelse av en urgammel tradisjon som går tilbake minst tusen år – egentlig mye lenger. Det er det som gjør oss til mennesker, at vi forteller historier som gir tilværelsen mening og historien mening.
Skuespiller, spillveteran, mangeårig frivillig og tidligere mottaker av Stiklestadprisen, Hildegunn Eggen, sto for den offisielle åpningen av årets spel.
Hun innledet med å glede seg over det nye amfiet og årets tema for Olsokdagene, «Kilde».
Eggen fortalte at hennes egen kilde ligger i sangene, minnene og oppveksten på Stiklestad, der hun som barn fulgte prøvene fordi faren deltok i spelet. Hun beskrev hvordan hun lot seg fascinere både av dramatikken på scenen og av de mange frivillige som bygget opp forestillingen år etter år.
Eggen fortalte hvordan hun som ungdom ble en del av spelet, først som statist og senere som skuespiller. Hun beskrev vendepunktet da regissør Helge Hoel i 1978 spurte om hun ville spille Helga. I den tiden gikk hun på Statens Teaterhøgskole (nå en del av Kunsthøgskolen i Oslo).
– Jeg var livredd, men da oppdaget jeg noe veldig vakkert. Jeg sto med én fot i amatørmiljøet, men ble løftet opp av de profesjonelle rundt meg, fortalte Eggen.
Gjennom årene har hun spilt tre sentrale kvinneroller: Helga, Gudrid og Gry.
Betydningen av fellesskapet mellom profesjonelle kunstnere, amatører og frivillige har for henne vært uvurderlig, og hun fremhevet også hvordan spelet har skapt tilhørighet og identitet gjennom generasjoner.
KRISTIANSUND: Dagen etter den uformelle samlingen «Nordmøre møter Kina» på Nordic Light Fotohuset ble Kina-satsingen nå arrangert i Campus Kristiansund. Der møtte næringslivet fra Nordmøre representanter for Folkerepublikken Kinas ambassade i Norge, Bank of China, Innovasjon Norge og representanter for CIFTIS i Beijing via nettforbindelse.
Laget av ScaleFlow.
