Noen troll er veldig synlige, andre må du se veldig godt for å finne. I Geiranger sine fjellvegger, som stuper ned i fjorden, er det et flertall mystiske versner og troll som kamuflerer seg. La oss ta en titt på noen av dem, et lite knippe av de mange jeg så på min båttur ut Geirangerfjorden. Her finner du diktning og fantasi, og en lek med tekniske virkemidler.
Bildet viser den kjente Gubben i fjellsiden ved Skageflå i Geirangerfjorden.
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementDette er så klart bare pareidoli, et fenomen der hjernen tolker tilfeldige former, lyder eller mønstre som noe meningsfullt. Det vi ser er ofte noe kjent, som ansikter, dyr eller figurer. Pareidoli er et psykologisk fenomen, der hjernen din prøver å finne mening i tilfeldige inntrykk. Dette gjør at du kan se figurer i skyer, eller et ansikt på en bilfront eller i en stikkontakt, eller som i dette tilfellet noe i fjellveggen.
Dette skjer fordi hjernen vår er veldig god til å finne mønstre. Gjennom evolusjonen har det vist seg å være en nyttig egenskap, nettopp det å kunne se ting som ansikter, dyr eller mennesker i omgivelsene. Selv om vi nok noen ganger «ser» noe som egentlig ikke er der. Dette er også en del av grunnen til at vi mennesker har fortalt historier om troll i fjell, vesener i skogen og mystiske skapninger: En stein -formasjon som ligner et ansikt kan fort bli tolket, som at noen eller noe skjuler seg der. Pareidoli er derfor ikke at man «innbiller seg ting» på en unormal måte. Dette er en helt vanlig egenskap vi mennesker har, og den forteller oss noe om hvordan våre hjerner fungerer.
Svaret på det avhenger av hvilket perspektiv man velger. Korte og presist vil svaret bli, nei det eksisterer ikke troll. Det er i hvert fall ingen vitenskapelige bevis på at troll, eller andre mystiske vesener faktisk bor i fjellvegger eller i naturen vår. Historiene om det utenomjordisk lever videre, fordi de gir naturen vår et lag av mystikk og fantasi.
Om man ser geologisk på dette, er de naturlige berg-formasjoner skapt av geologiske prosesser over svært lang tid. Disse fjellveggene har en helt annen forklaring. De er dannet som en kombinasjon mellom bevegelser i jordskorpen og isbreer. Bevegelsene under jorden har løftet disse fjellene opp, og under istidene skar isbreen ut daler og bratte fjellvegger. I ettertid har fenomener som frost, vann og erosjon formet landskapet videre.
Spørsmålet er jo spennende ut fra et kulturelt ståsted, selv om det har en psykologisk forklaring. Fjell er utilgjengelige, de har huler, dype sprekker og bratte vegger som gav inntrykk av en skjult verden. I norsk folketro ble fjell sett på som steder fulle av mysterier. Naturfenomener som tåke, ekko, steinsprang og merkelige skygger kunne virke uforklarlige, og tolkes som noe overnaturlig og et tegn på at noe levde i fjellet. Folk visste generelt lite om hva som fantes inne i fjellene. Så da oppsto det historier om troll, hulder og underjordiske som bodde på disse stedene. Det er kanskje nettopp blandingen av dramatisk natur og gamle sagn som gjør at norske fjell føles så mystiske. Så hvis spørsmålet, finnes det troll, stilles ut fra folketroen, er svaret ja. Dette fordi troll skjuler seg i fjell. Fordi de tålte å leve i mørket, og måtte virkelig unngå sollys. I norsk mytologi sies det at troll ikke tåler sollys. Når solen treffer dem, blir de til stein. Derfor finnes det mange sagn om troll som ble overrasket av daggry og ble forvandlet til stein.
Historiene hadde ofte en praktisk funksjon. De lærte barn at de ikke måtte gå alene i fjellet, og at de måtte holde seg unna stup, urer og huler. De lærte dem også å komme hjem før mørket, og respektere naturens farer. I en tid der mobiltelefoner eller redningstjenester ikke fantes, var det nemlig med stor sannsynlighet at et barn som gikk seg bort i fjellet ville omkomme. Trollene ble derfor brukt som en skremmende forklaring på den reelle faren fjellet kunne være.
Historiene lærte folk å være forsiktige I den norsk folketroen ble troll brukt både som underholdning, men også som en advarsel. Historiene kunne ofte være så skremmende at de fikk barn til å holde seg unna farlig natur. De fleste av fortellingene var nok ikke ment å bli trodd bokstavelig, men de fungerte godt, og var en effektiv måte å lære barn hvor det var farlig å ferdes.
I norsk kultur er historier om troll en viktig del av eventyrtradisjonen. Mange av disse fortellingene ble samlet inn på 1800-tallet av Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, men disse historiene hadde blitt fortalt muntlig i norske bygder i generasjoner før historiene ble skrevet ned. Mange forbinder også kunstneren Theodor Kittelsen med troll. Han malte troll som nærmest vokste ut av landskapet, noe som helt klart har preget hvordan mange i dag forestiller seg hvordan trollet ut den dag i dag.
Så hva skal vi velge å tro, skal vi tro at troll finnes, eller støtte oss ene og alene på vitenskap. Vi kommer uansett ikke bort fra at vi som mennesker alltid har trengt en forklaring på hvorfor ting skjer. Og kan det være noe i alt vi ser rundt oss, er det faktisk virkeligheten vi ser?
Det må informeres om at bildene av trollene er laget ved hjelp av AI / KI. På alle har jeg først tegnet en omriss av hva jeg så, før jeg fikk KI / AI til å tegne noen morsomme troll til meg. På noen av dem har jeg selv fylt inn farger på tegningene, mens andre kom ferdig fargelagt. For ordens skyld må jeg også informere om at navn og presentasjon av trollene ikke er ekte, det er fantasi og fri forfatterskap, og er ment som små festlige historier om trollenes liv.
Dette er så klart bare pareidoli, et fenomen der hjernen tolker tilfeldige former, lyder eller mønstre som noe meningsfullt. Det vi ser er ofte noe kjent, som ansikter, dyr eller figurer. Pareidoli er et psykologisk fenomen, der hjernen din prøver å finne mening i tilfeldige inntrykk. Dette gjør at du kan se figurer i skyer, eller et ansikt på en bilfront eller i en stikkontakt, eller som i dette tilfellet noe i fjellveggen.
Dette skjer fordi hjernen vår er veldig god til å finne mønstre. Gjennom evolusjonen har det vist seg å være en nyttig egenskap, nettopp det å kunne se ting som ansikter, dyr eller mennesker i omgivelsene. Selv om vi nok noen ganger «ser» noe som egentlig ikke er der. Dette er også en del av grunnen til at vi mennesker har fortalt historier om troll i fjell, vesener i skogen og mystiske skapninger: En stein -formasjon som ligner et ansikt kan fort bli tolket, som at noen eller noe skjuler seg der. Pareidoli er derfor ikke at man «innbiller seg ting» på en unormal måte. Dette er en helt vanlig egenskap vi mennesker har, og den forteller oss noe om hvordan våre hjerner fungerer.
Svaret på det avhenger av hvilket perspektiv man velger. Korte og presist vil svaret bli, nei det eksisterer ikke troll. Det er i hvert fall ingen vitenskapelige bevis på at troll, eller andre mystiske vesener faktisk bor i fjellvegger eller i naturen vår. Historiene om det utenomjordisk lever videre, fordi de gir naturen vår et lag av mystikk og fantasi.
Om man ser geologisk på dette, er de naturlige berg-formasjoner skapt av geologiske prosesser over svært lang tid. Disse fjellveggene har en helt annen forklaring. De er dannet som en kombinasjon mellom bevegelser i jordskorpen og isbreer. Bevegelsene under jorden har løftet disse fjellene opp, og under istidene skar isbreen ut daler og bratte fjellvegger. I ettertid har fenomener som frost, vann og erosjon formet landskapet videre.
Spørsmålet er jo spennende ut fra et kulturelt ståsted, selv om det har en psykologisk forklaring. Fjell er utilgjengelige, de har huler, dype sprekker og bratte vegger som gav inntrykk av en skjult verden. I norsk folketro ble fjell sett på som steder fulle av mysterier. Naturfenomener som tåke, ekko, steinsprang og merkelige skygger kunne virke uforklarlige, og tolkes som noe overnaturlig og et tegn på at noe levde i fjellet. Folk visste generelt lite om hva som fantes inne i fjellene. Så da oppsto det historier om troll, hulder og underjordiske som bodde på disse stedene. Det er kanskje nettopp blandingen av dramatisk natur og gamle sagn som gjør at norske fjell føles så mystiske. Så hvis spørsmålet, finnes det troll, stilles ut fra folketroen, er svaret ja. Dette fordi troll skjuler seg i fjell. Fordi de tålte å leve i mørket, og måtte virkelig unngå sollys. I norsk mytologi sies det at troll ikke tåler sollys. Når solen treffer dem, blir de til stein. Derfor finnes det mange sagn om troll som ble overrasket av daggry og ble forvandlet til stein.
Historiene hadde ofte en praktisk funksjon. De lærte barn at de ikke måtte gå alene i fjellet, og at de måtte holde seg unna stup, urer og huler. De lærte dem også å komme hjem før mørket, og respektere naturens farer. I en tid der mobiltelefoner eller redningstjenester ikke fantes, var det nemlig med stor sannsynlighet at et barn som gikk seg bort i fjellet ville omkomme. Trollene ble derfor brukt som en skremmende forklaring på den reelle faren fjellet kunne være.
Historiene lærte folk å være forsiktige I den norsk folketroen ble troll brukt både som underholdning, men også som en advarsel. Historiene kunne ofte være så skremmende at de fikk barn til å holde seg unna farlig natur. De fleste av fortellingene var nok ikke ment å bli trodd bokstavelig, men de fungerte godt, og var en effektiv måte å lære barn hvor det var farlig å ferdes.
I norsk kultur er historier om troll en viktig del av eventyrtradisjonen. Mange av disse fortellingene ble samlet inn på 1800-tallet av Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, men disse historiene hadde blitt fortalt muntlig i norske bygder i generasjoner før historiene ble skrevet ned. Mange forbinder også kunstneren Theodor Kittelsen med troll. Han malte troll som nærmest vokste ut av landskapet, noe som helt klart har preget hvordan mange i dag forestiller seg hvordan trollet ut den dag i dag.
Så hva skal vi velge å tro, skal vi tro at troll finnes, eller støtte oss ene og alene på vitenskap. Vi kommer uansett ikke bort fra at vi som mennesker alltid har trengt en forklaring på hvorfor ting skjer. Og kan det være noe i alt vi ser rundt oss, er det faktisk virkeligheten vi ser?
Det må informeres om at bildene av trollene er laget ved hjelp av AI / KI. På alle har jeg først tegnet en omriss av hva jeg så, før jeg fikk KI / AI til å tegne noen morsomme troll til meg. På noen av dem har jeg selv fylt inn farger på tegningene, mens andre kom ferdig fargelagt. For ordens skyld må jeg også informere om at navn og presentasjon av trollene ikke er ekte, det er fantasi og fri forfatterskap, og er ment som små festlige historier om trollenes liv.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
